Pakistan og antiteser

Det har vært interessant, men vondt å se skarpe uttalelser om det å hjelpe flomofrene i Pakistan. Mye grums og direkte hat har kommet til overflaten – og veien til overflaten er veldig kort i dag. Uten mye anstrengelse kan vi få våre synspunkter spredd gjennom et utall av sosiale medier.

Det verste er at jeg må innrømme for meg selv at det var lettere å gi et bidrag til ofrene for jordskjelvkatastrofen på Haiti. Å møte en side i mitt eget følelsesliv som jeg ikke er glad for å møte gjør meg sint. Det utfordrer å måtte ta et oppgjør med slike følelser og tanker, men i følge Paulus er det den eneste løsningen: Vi tar hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus.* …og hos ham er det ikke tvil om hva som er rett:

Dere har hørt det er sagt: ' Du skal elske din neste og hate din fiende.' Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som krenker dere og forfølger dere.
Matt 5:43–48

Flere ganger i Bergprekenen kommer Jesus med ”Men jeg sier dere”. På fagspråket kalles det en antitese. På bakgrunn av alt det onde som har skjedd i Pakistan vil det for mange være en ”antitese” å gjøre noe godt. Nettopp derfor vil jeg gjøre det, og jeg ber om at jeg må gjøre det med en porsjon av ”intravenøs kjærlighet”. Jeg stoler på at han som kan gjøre mer enn jeg forstår tar hånd om den siden av saken.

* 2 Kor 10:5