En lukket dør kan vekke både positive og negative assosiasjoner. Som barn bodde jeg ett år borte fra mine foreldre og hadde det stort sett bra når jeg ikke hadde brutt det gjeldende regelverk. For en 4-åring var det stadig nye grenser å bryte, og da endte det bak en stengt dør i kjelleren. Det gikk ”sport” i å forsøke å komme ut, og etter hvert klarte jeg å stable kasser på hverandre slik at jeg nådde opp til vinduet oppe på veggen og kom meg ut. Opplevelsen
før jeg følte meg som en barneutgave av
Houdini resulterte i en del år med klaustrofobiske følelser. I dag er disse for lengst borte, men lenge var et lukket rom en trussel.
Men en lukket dør gir også positive følelser: Tid for intimitet og nærhet uten forstyrrelser. Slike tanker får jeg når jeg leser:
Men når du ber, skal du gå inn i ditt rom og lukke din dør og be til din Far som er i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg.
Matt 6:5–15
Jeg kjenner noen kristne som synes det blir litt ”klamt” å være alene sammen med Gud på denne måten. Det er leit for det er en nøkkel til lønnsforhøyelse i et slikt møte. Det er nemlig
Herrens velsignelse som gir rikdom. Eget strev legger ingen ting til.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar