Værestedet

En kollega beskrev for en tid siden korpset (Frelsesarmeens menighet) som et ”værested” og et ”gjørested”. Jeg liker den beskrivelsen. Men hva er det som gjør at det er godt å ”være” på et sted?

For noen år siden jobbet jeg med restaurering av landstedet vårt. Jeg var (og er) veldig opptatt av at steder hvor jeg oppholder meg skal være preget av Guds nærvær. Mens jeg snekret og arbeidet, ba jeg ofte om at hans nærvær måtte komme og bli i og over huset. En dag kom en fagmann for å gjøre en del arbeid, og en stund etter kom en felles kjenning av oss. Etter en stund hvisket vår felles kjenning: ”Hva har du gjort med ham – jeg har vært her i en halv time og har ikke hørt ham banne en eneste gang – han klarer knapt å si en setning uten å banne!” Jeg hadde ikke gjort eller sagt noe, men jeg visste noe om hvem som var sjef i huset.

Våk over dette huset natt og dag, over det stedet der ditt navn skal bo, som du har sagt. Hør de bønner som din tjener bærer fram, vendt mot dette sted!
Dagens bibelord 1 Kong. 8:27-30

Det er Salomo som ber for det templet som står ferdig. Mitt hjem er et tempel, et være- og gjørested. Min menighet også. Det er godt å være der fordi Gud bor der selv om ingen hus egentlig kan romme ham. Sånn er Gud. Høyt opphøyet og sammen med den nedbøyde – større enn universet, men tilstede i den minste celle – og han bryr seg om ”mitt” hus!