En tid for alt * - men når da?

ENGLISH
Dette spørsmålet er ett av minst to spørsmål som dukker opp hver gang jeg leser dette verset:

Dette har jeg sagt dere i lignelser. Det kommer en tid da jeg ikke skal tale i bilder, men åpent og rett fram fortelle dere om Far.
Joh 16:25

Når Jesus sier «Det kommer en tid» - er det alltid vanskelig å tolke, særlig i Johannesevangeliet. Det handler om spenningen mellom tidskronologiens «det skal komme en tid» og troens «allerede nå». Disiplenes respons i dette avsnittet tyder på at de oppfattet dette som et troens «allerede nå». Med andre ord det er nå Jesus taler åpent og rett fram (1). 

Det er nok noe riktig i det, for de neste setningene er tydelige, men igjen tror jeg at Jesus tenker på de 40 døgnene han jevnlig kommer til å være  synlig og fysisk tilstede mellom oppstandelsen og himmelfarten - det jeg refererer til som reparasjons- og stadfestelsesperioden.

Det andre spørsmålet er et mysterium både her i Johannesevangeliet og i de andre evangeliene: Hvorfor ble det å tale i lignelser og bilder oppfattet som en forvanskning av sannheten framfor å gjøre den mer tilgjengelig? (2)

I min oppvekst har bibelfortellingene vært et naturlig innslag både i hjem, skole og menighet. Der har bildene og lignelsene blitt formidlet av mennesker som har grepet innholdet i dem i tro. De er blitt forklart samtidig som de ble utlagt. Jeg tror det er den enkle forklaringen på at det er vanskelig for meg å forstå at bildene tåkelegger i stedet for å klargjøre. Kretsen rundt Jesus hadde det annerledes. Det var bare noen få av dem som hadde grepet trosinnholdet i bildene, så med mindre Jesus selv utla dem, som i lignelsen med Såmannen, forble de bilder, som Den hellige ånd senere kastet lys over.

Dagens ‘manna’:

Den hellige ånd skal lære dere alt og minne dere om alt (3)

 --------------------------------------------------
(1) Se vers 30: «Nå taler du rett fram og ikke i bilder.»
(2) «Til dere er hemmeligheten om Guds rike gitt! Men til dem som er utenfor, blir alt gitt i lignelser, for at de skal se og se, men ikke skjelne, høre og høre, men ikke forstå, så de ikke vender om og får tilgivelse.» Mark 4:11-12
(3) Joh 14:26
* 'en tid for alt' er knyttet til Bibelens undervisning om at "Alt har sin tid" - Fork 3
Denne serien handler om undervisningen i tiden mellom påske og pinse.

Gi det videre en gang til

ENGLISH

Ganske tidlig i denne «Mentor-serien» hadde jeg en refleksjon hvor jeg stadfestet at mentorens oppgave er å gi videre det han/hun selv har mottatt. Innlegget hadde selvfølgelig tittelen «Gi det videre!», og det var også Paulus sin klare beskjed til Timoteus:

Det du har hørt av meg i mange vitners nærvær, skal du gi videre til pålitelige mennesker som er i stand til å undervise andre.
2 Tim 2:2

Denne reproduksjonen er prinsippet for alt liv. Menigheter som mister en generasjon, sliter med å formidle videre og klarer i beste fall å nå fram til mennesker i samme alder. Det som er interessant i rådet som Timoteus fikk er «utvelgelsen». Det han hadde å gi videre, måtte gis til mennesker som var:

1. pålitelige
2. i stand til å undervise

Jeg har noen gode venner som ser dette som sitt oppdrag: Å identifisere dem som er pålitelige og i stand til å gi det videre. Deretter investere de mye tid og energi i disse disiplene. Jesus gjorde det samme. Det er mye som tyder på at Paulus ikke alltid var like heldig med sine utvelgelser av «mentor-disipler». Flere av dem «forlot» ham (1). For noen innebar det at de også forlot troen (2).

For et par dager siden lanserte vi vår misjonsstrategi (3). Et av satsingsområdene våre er ‘tren trenerne’! Brevene til Timoteus er en del av det bibelske grunnlaget for en slik satsing.

Dagens ‘manna’:

Tren trenerne!

---------------------------------
(1) 2 Tim 1:15
(2) 2 Tim 4:10
(3) Du finner bilder og video fra landseringen HER

Viktige støttefunksjoner i styrketrening

ENGLISH
Paulus ga tydelig beskjed om hvilke områder Timoteus skulle fokusere på mens han hadde hovedansvaret for å styrke menigheten i Efesos:

Ta deg særlig av skriftlesningen, formaningen og undervisningen, helt til jeg kommer.
1 Tim 4:13

Det er tydelig at funksjonen til Timoteus var å støtte dem som allerede hadde kommet til tro, med andre ord en pastorfunksjon. Det er mye som tyder på at den primære tjenestegaven til Timoteus var å være evangelist (1), og sannsynligvis evangelist også det Paulus så som sin primærfunksjon. Likevel var både han og Timoteus opptatt av å styrke menighetene med alle de byrdene det førte med seg (2), og i den fuksjonen er disse elementene viktige:

• Skriflesning
• Formaning –> Forkynnelse (3)
• Undervisning

Det er elementer som er viktige også i min åndelige «styrketrening». Skriftlesning og undervisning er selvforklarende. Men jeg vil dele noen tanker om formaning. Roten i det greske ordet som Paulus bruker er identisk med i det navnet Jesus ga Den hellige ånd = Parakleten. Vanligvis blir ordet oversatt med Talsmann på norsk, men det har mange oversettelser på andre språk: Trøsteren, Advokaten, Stadefesteren, Oppmuntreren, Forbederen, Hjelperen osv. 

Disse «egenskapene» hører altså med til det å formane eller forkynne. Derfor er pastoren i sin utøvelse av rollen fullstendig avhengig av at Ånden gjør levende (4) det han leser, forkynner og underviser. Det samme gjelder meg i min personlige «styrketrening».

Dagens ‘manna’:

Ånden gjør levende

---------------------------------------------------
(1) 2 Tim 4:5
(2) 2 Kor 11:28
(3) Flere engelske oversettelser velger «forkynne».
(4) 2 Kor 3:6

Hva er spesielt med de troende?

ENGLISH
Troende mennesker er helt vanlige mennesker. Den eneste forskjellen fra dem som ikke tror, er at de tror. Troen vil påvirke verdivalg osv, men det er frelsen som er kjerneinnholdet – og «det troverdige ordet».

For vi har satt vårt håp til den levende Gud, som er frelser for alle mennesker, særlig for de troende.
1 Tim 4:10b  

Dagens vers som Timoteus blir bedt om å «innskjerpe når han underviser» (1), slår enda en gang fast at Gud er «frelser for alle mennesker». Det må altså ikke såes tvil om at frelsen gjelder alle.

Hvorfor står det da: «særlig for de troende»?

Det er fordi det er troen som gjør frelsen gyldig. Da Jesus talte om ‘brødet fra himmelen’, oppfordret han tilhørerne å arbeide for den mat som består og gir evig liv. Da ble de nysgjerrige og spurte: «Hvilke gjerninger er det da Gud vil vi skal gjøre?» Jesu svar var ganske enkelt:

«Dette er den gjerning Gud vil dere skal gjøre: Tro på ham som Gud har sendt.»
Joh 6:29

Det er interessant at Jesus gjør troen til en ‘gjerning’. Dette sammenfaller mer og mer med min erfaring med tro. Tro er å handle som om det som står er sant. Når Bibelen sier at jeg er frelst gjennom det Jesus gjorde for alle mennesker, så handler jeg deretter og «innskjerper det når jeg underviser».

Dagens ‘manna’:

Gud er frelser for alle mennesker

----------------------------------
(1) 1 Tim 4:11

Mentoren

Jeg har gjort mange erfaringer som Jesu etterfølger, og jeg tror at en av de viktigste var da jeg dykket dypt ned i Romerbrevets sjette kapittel og så at jeg «døde» da Jesus døde og «sto opp igjen» da han sto opp igjen. 

Men enda viktigere er det at jeg tror at det var han som bor i meg, som lærte meg det. Hvorfor tror jeg at det var han?

Ganske enkelt fordi jeg hadde lest det samme kapittelet mange ganger tidligere uten å se det grensesprengende i få lov til å tro at det er sant. Videre er det fordi Johannes sier at det er slik det henger sammen:

Bli da i ham, slik den har lært dere.
1 Joh 2:27b

Verset er ikke bare en stadfestelse av erfaringen, men også en påminnelse om at jeg må fortsette å leve livet i ham, med ham i meg. Det er ikke en byrde, men en frigjørende påminnelse! Hva det egentlig betyr, skriver Johannes mer om, men det får vente til morgen.

Dagens ‘manna’:

Mentoren er alltid i «nærheten»!

---------------------------------------
 Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

Chrisma

…nei – det er ikke en skrivefeil!

De fleste av oss begynner å komme i julemodus nå, og dersom du i tillegg er i engelsk modus, ligger Christmas høyt oppe i bevisstheten. Men hvis overskriften ikke er skrivefeil for Christmas, hva er det da?

Chrisma (1) er det greske ordet for salve eller salvelse. Det er med andre ord ikke så langt unna jul likevel, for Kristus er den salvede, og verset i dag handler om chrisma:

Men salven dere har fått fra ham, blir værende i dere, så dere trenger ikke opplæring fra noen. For hans salve lærer dere om alt, og den er sann og uten løgn. Bli da i ham, slik den har lært dere.
1 Joh 2:27

Kristus har gitt sin salvelse til dem som har tatt imot ham. Den salvelsen er i dem som tror, og den salvelsen er det som åpner de åndelige sannhetene. Det er ikke nødvendigvis konflikt mellom å gripe sannheten med intellektet og det å gripe den med ånden (2). Andre ganger kan jeg bli bombardert med noe som presenteres som vedtatt «sannhet», det kan til og med virke både logisk og riktig i «hodet», men det gir ikke gjenklang i hjertet (2). Jeg tror det er det Johannes skriver om i dag. Det er også en klar parallell til Jesu forklaring av hva som er Den hellige ånds oppgave (3).

Enda litt tankelek med ordet «salve». På rumensk heter Frelsesarmeen

«Armata Salvarii». Salvare på rumensk betyr redning. Rumensk er et latinsk språk, og på latin betyr salvare å lagre/bevare. På engelsk betyr ordet «save» både redde og lagre.

Tilbake til dagens vers: 
Når jeg har fått Jesu salve(lse), inkluderer den både redning og bevaring. Her blir det mange bilder, men de henger tett sammen. På svensk heter det «smörjelse», og veien er kort til igjen å tenke olje. For å stå for sannheten midt i verdens løgner, er det viktig at det åndelige maskineriet holdes velsmurt. Det er bare en måte å gjøre det på. Hver dag må bli en Kristus messe – en Christmas.

Dagens ‘manna’:

I dag feirer jeg Christmas

------------------------------
(1) χρῖσμα - definert som en salve eller en smørelse - i bibelsk sammenheng overføringen av Den hellige ånd - salvelsen. Se: Salvelse og sannheten

(2) I Bibelen blir menneskets ånd og hjerte ofte brukt som synonymer.

(3) Men Talsmannen, Den hellige ånd, som Far skal sende i mitt navn, skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere. Joh 14:26  

 Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

Et kurs og en kurs!

Da jeg var leder for Frelsesarmeens ressurssenter på Jeløy jaktet vi på et godt slagord som alle kunne stille seg bak. Vi endte opp med «Vi vil gi mennesker rett kurs!». Jeg liker at det kan tolkes på flere måter, og på mange måter er det også en beskrivelse av kallet mitt. Som lærling er kallet mitt å hjelpe mennesker å finne rett kurs i livet. Som leder er det viktig å gi en kurs som hele tiden er tydelig på hva målet er og hvor vi må gå for å komme dit. Når jeg går med kart og kompass, er det viktig å sjekke kursen med jevne mellomrom. Det gjelder også den åndelige reisen, og som en god leder gir Jesus rett kurs:

På den dagen skal dere ikke ha mer å spørre meg om. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ber Far om noe, skal han gi dere det i mitt navn.
Joh 16:23

Jeg har vært inne på spørsmålet om hvem som er bønnens adressat flere ganger tidligere*, og her gir Jesus meg både et kurs og en kurs. Alt som kan bidra til at å styrke relasjonen mellom Gud og meg, vil bidra til å styrke relasjonen mellom meg og menneskene rundt meg. Når jeg ber om noe i Jesu navn, er det et signal om at jeg er bevisst på at det er en «mening med at jeg bor der jeg bor». Jesus knyttet himmel og jord sammen, og når jeg ber i hans navn holdes det båndet som binder himmel og jord sammen friskt og sterkt, og det gjør meg og alle som ber i hans navn til en del av båndet. Det er et grensesprengende mysterium – et kurs om en kurs.

Dagens ‘manna’:

Jeg vil gi mennesker rett kurs!

Det vil jeg også gjøre på påskeleiren her på Knaben – be for oss i Jesu, og vær med i båndet som knytter himmel og jord sammen!

-------------------------------------

* Se «Adressaten» og «Hvem skal jeg be til?»

Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Passelige porsjoner

Hva som er en passelig porsjon vil nok variere fra person til person. Om jeg holder meg til mat har det sammenheng med forbrenning, som igjen har sammenheng aktivitetsnivå, kjønn, alder og kroppsstørrelse. De fleste voksne har nok en klar formening om hvor mye mat de trenger og hva som er sunt å spise. Likevel er det noen som sliter med å holde seg til en passelig porsjon. Mange fordi de ikke har nok mat, noen fordi de har spiseforstyrrelser og igjen mange fordi det er så fort gjort å spise mer enn de trenger.

Også når det gjelder åndelig føde er det viktig med riktig porsjon. Jesus visste det:

Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå.
Joh 16:12

Alle vet at det er grenser for hvor mye de kan «ta inn» av åndelig innsikt og erfaring på en gang – men også her er det individuelle faktorer som spiller inn – noen av dem har paralleller til faktorene for inntak av fysisk mat. Det er forskjell på et spedbarn i Kristus* og en som har kommet til modenhet**. I tillegg spiller aktivitetsnivået inn på forbrenningen. En etterfølger som lever Jesus-livet i møte med sine medmennesker har høy «forbrenning» og har behov for og kan ta inn mer åndelig føde enn en passiv troende. Og jo større behov for inntak av næring, dess mer øker kjennskapen til Jesus. Dersom jeg ønsker økt kjennskap til Jesus, ligger nøkkelen i å øke forbrenningen slik at jeg kan «bære mer nå».

Dagens ‘manna’:

Jeg trenger daglige porsjoner!

---------------------------------------------
* 1 Kor 3:1
** Fil 3:15
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Sterk kost

«Begrepet er både konkret og abstrakt» ville Trond Viggo sagt i «20 spørsmål» i studio 19. 

Ettersom overskrift på bloggen min er: «Her deler jeg 'manna' fra min daglige bibellesning», har jeg allerede brukt «kost» i begge betydninger. Om kokkelering hadde vært en av mine hobbyer, hadde det vært interessant å se nærmere på bibelsk kosthold med skråblikk til Esaus linsesuppe, Esekiels brød eller jødisk kosher, men jeg holder meg i den abstrakte verden – nærmere bestemt den åndelige:

Dette har jeg sagt dere for at dere skal huske at jeg sa dette om dem, når deres tid kommer.
Jeg fortalte dere ikke dette fra begynnelsen av, for da var jeg hos dere.
Joh 16:4

Det Jesus har formidlet i den siste undervisningen før hans gjerning er «fullbrakt», er definitivt sterk kost. Ja, den er så sterk at jeg har stilt spørsmålet om det er lurt å skrive om det på bloggen. Ikke fordi det er noe som skal skjules, men fordi det på tross av alvorlighetsgraden bare er en del av den store sannheten. Motstand og forfølgelse er ikke en «konstant» i livet til kristne*, men jeg må aldri bli overrasket når den blir en realitet. 

Så lenge Jesus vandret sammen med lærlingene sine, var det han selv som tok «støyten». Derfor var det ikke nødvendig for ham å fortelle om motstanden fra begynnelsen av. Fra nå av er det lærlingene som er hans kropp, og da er det vi som må takle motstand. Men vi er ikke alene, vi har Den hellige ånd, Parakleten eller Talsmannen. Jesus har mer å si om ham de neste dagene. Det er «sterk kost» det også, men den er fordøyelig.

Dagens ‘manna’:

Heller ikke den sterke kosten spiser jeg alene!

……………………………………
* Se eksempler fra Apostelgjerningene:
«De … var godt likt av hele folket» (2:47)
«folket satte dem høyt» (5:13)
«Kirken hadde nå fred over hele Judea og Galilea og Samaria. Den ble bygd opp og levde i ærefrykt for Herren, og den vokste, styrket av Den hellige ånd» (9:31).
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Hvordan høre Guds stemme?

I kveld skal jeg snakke om dette temaet på «Livsdesign» her på Jeløy. Det er alltid like spennende – ikke minst fordi det å sette det på «programmet» ofte fører til at de som er tilstede begynner å lytte etter Guds stemme. Det er viktig uavhengig om det er viktige veivalg eller mer dagligdagse valg som skal tas. Egentlig passer temaet veldig godt med det som er dagens vers i dypdykket i Johannes-evangeliet:

Men Talsmannen, Den hellige ånd, som Far skal sende i mitt navn, skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere.
Joh 14:26

I mai 2012 hadde jeg en serie over flere uker med fokus på det profetiske, og en av disse refleksjonene var knyttet til nettopp dette verset.* Det er mye viktig informasjon om Den hellige ånds oppgave i dette verset. Han skal lære meg alt og minne meg om det Jesus har sagt. Læring inkluderer det å lære å lytte til Den hellige ånd – og når jeg har lært det, vil jeg også «høre» at det er Jesu ord som bekreftes i det som formidles. Dersom Ånden er i ordet, slik jeg tror og Bibelen selv bekrefter (2 Tim 3:16), er det utenkelig at den samme Ånd skulle formidle noe som går imot Bibelens ord. Da vil vi fort se at Jesu egne ord går i oppfyllelse: «Om et rike kommer i strid med seg selv, kan det riket ikke bli stående» (Mark 3:24). Og fra før vet vi at det er tyven som kommer for å ødelegge (Joh 10:10).

Dagens ‘manna’:

En lærling (disippel) går alltid i lære!

----------------------------------
* Se: Variasjon over tema
 Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Det koker innvendig

Ja – det hender nok at det fremdeles koker innvendig når noe berører meg sterkt. Det kan «boble» av begeistring eller av opprør. Jeg tar det som en bekreftelse på at jeg fortsatt er i live. "Jeg koker, derfor er jeg".**

Johannes forteller at det var sterke reaksjoner hos Jesus også, og et av ordene han bruker er tarasso = «rystet i sitt innerste» slik han gjør i dagens vers:

Da Jesus hadde sagt dette, ble han rystet i sitt innerste og sa rett ut: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: En av dere skal forråde meg.»    Joh 13:21

Oversettelsen er god. Et gresk-leksikon vil gi mange alternative forslag, blant andre: «forvirret i sinnet på grunn av skrupler eller tvil». Det at Judas skulle komme til å forråde Jesus passet så dårlig sammen med undervisningen Jesus nettopp hadde kommet med. Også Judas var utvalgt til å være tjener og utsending. Det kan altså gå galt, og et eller annet hadde gått galt for Judas. Det var noe han ikke hadde forstått, noe han ikke hadde grepet i tro som muliggjorde forræderiet.

Kanskje det ikke var forræderiet i seg selv som opprørte Jesus, men muligheten for at det kunne skje på tross av utvelgelsen og utsendelsen? I så fall er den lille forsamlingen et mikrokosmisk bilde på relasjonen mellom Gud og hans utvalgte folk i gammeltestamentlig tid, men også på relasjonen mellom Gud og hele verden i vår tid. I dag er alle mennesker utvalgt gjennom det Jesus har gjort, men likevel er det mange som «løfter hælen mot ham» (= vender seg bort fra ham v 18b) – nøyaktig den handlingen som Judas skulle gjøre. Det burde «ryste» meg som representerer Jesu kropp i verden i dag at det fortsatt skjer. Det burde skape mer nød for at mennesker må bli frelst.     

Dagens ‘manna’:

Hva ryster meg i dag?

-----------------------

* Strokkur "blåser"  juli 1982
** Fritt etter Descartes («Cogito ergo sum» = Jeg tenker, derfor er jeg)
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

"Ole Brumm-taktikk"

Forelese er synonymt med å dosere, undervise og belære, men likevel er det stor forskjell på «smaken» på de ordene. Jeg vet at noen får negative assosiasjoner når hører «forelesning», mens jeg synes det er et helt nøytralt ord, og kan godt se meg selv i rollen som foreleser. 

Dersom jeg sier at en person sto og doserte, vil det derimot ha en negativ klang i mine ører – og det på tross av at jeg vet at å dosere kommer fra latin og betyr undervise (som jeg oppfatter som positivt ladet). Dersom en står og belærer, ja, da er det ganske ille. Det opplevde fariseerne da mannen som var født blind, hadde satt dem fast i diskusjon. Og responsen de ga var direkte flau:

«Du er født som en synder tvers igjennom, og du vil belære oss?» sa de. Så kastet de ham ut.
Joh 9:34

Fariseerne som ikke ville la seg belære, satt egentlig fast i sin egen kunnskap. For dem var det bare én forklaring på at mannen var født blind: Det var synd i bildet. Det er for så vidt riktig, for dersom det ikke hadde kommet synd inn i verden, ville det heller ikke eksistert sykdom. Men fariseerne knyttet sykdommen til individets (eller den nære families) synd, ikke til menneskehetens synd, og da blir det helt feil.

Derfor blir også reaksjonen med å kaste mannen ut helt feil. Når de først hadde kommet skjevt ut, var det ikke lett å rette det opp igjen, og da var det lettest å bruke makt.

Det er lett å finne eksempler på slik atferd. Vi kan bare gå til dagens konflikt i Ukraina. Der har det vært feil på begge sider, og fordi det er vanskelig å innrømme, eskaleres bruken av makt og sanksjoner.

Dagens ‘manna’:

Det er viktig å være ydmyk også når jeg tror at jeg har rett.

-----------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Det virket!

For øyeblikket jobber vi mye med strategier på Frelsesarmeens hovedkvarter. Strategier er ikke et mål i seg selv, men det er valg av tiltak for å nå klart definerte mål. Drømmen er selvfølgelig at strategiene skal virke. 

I går leste jeg at Jesus ga fariseerne et «strategisk» svar på spørsmålet: «Hvor er din far?» Målet hans var ikke å unngå kors og død, men at det skulle skje i Guds tid. 

Strategien virket:

Dette sa Jesus da han underviste ved tempelkisten. Men ingen grep ham, for hans time var ennå ikke kommet.
Joh 8:20

Hvorfor virket strategien? 
 
Jeg tror det er handlet om flere ting:

1) Han visste hva som var Guds plan
2) Han visste mye om menneskene
3) Han visste hvordan han skulle bruke anledningen som oppsto
4) Han visste hvordan han skulle svare dem som «står utenfor»

Paulus brukte samme strategi og summerer den opp slik: «Be om at jeg må tale slik jeg skal når jeg gjør det kjent. Gå fram med visdom blant dem som står utenfor, og bruk den dyrebare tiden godt. La alt dere sier, være vennlig, og la det ha salt og kraft, så dere vet hvordan dere skal svare hver enkelt» (Kol 4:4-6).

Dagens ‘manna’:

Det er viktig at jeg har en strategi når oppdraget er konkret

-------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Virkningsfull avbrytelse

Jeg har et ambivalent forhold til avbrytelser. Generelt ønsker jeg å være tilgjengelig, og når jeg er det, ber jeg på en måte om å bli avbrutt i det jeg måtte holde på med selv om jeg sitter og jobber med noe. Samtidig innser jeg at det å miste konsentrasjonen gjennom en avbrytelse fører til mer tapt tid enn den tiden som går med til å møte den konkrete henvendelsen.

Når jeg underviser ber jeg om innspill og spørsmål underveis, og er glad for avbrytelsene som jeg opplever som stimulerende på læringen. Jesus hadde neppe bedt om å bli avbrutt i sin undervisning på Tempelplassen, og det står ingenting om at avbrytelsen var relatert til det han underviste om:

Da kom de skriftlærde og fariseerne med en kvinne som var grepet i ekteskapsbrudd.
Joh 8:3

De skriftlærde og fariseerne hadde nok et ganske mangfoldig motiv for sin handling. Det kommer jeg tilbake til senere, men det å få folkemengdens oppmerksomhet bort fra Jesus var nok et av dem. Det hadde helt sikkert en umiddelbar virkning – og jeg kan godt forestille meg at de fikk ekstra mot da de så oppmerksomheten opptoget tiltrakk seg. 

Men så var det slutt på ”moroa” for deres del. Det som videre skjedde, var et vitnesbyrd om løftet vi finner i Paulus-utsagnet: «Vi vet at alt tjener til det gode for dem som elsker Gud, dem han har kalt etter sin frie vilje» (Rom 8:28). Jesus vendte en veldig vanskelig situasjon til det gode, ikke bare for kvinnen, men for folkemengden den gang og alle som ned gjennom århundrene har tatt imot budskapet at Jesus gir mennesker en ny sjanse når ting har gått galt. Derfor skylder jeg vel egentlig de skriftlærde en ”takk”. Hadde de ikke bestemt seg for å avbryte Jesus, hadde jeg kanskje gått glipp av en viktig fortelling om gjenopprettelse.

Dagens ’manna’:

Alt tjener til det gode for dem som elsker Gud

------------------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Kateteret

Når jeg underviser i et klasserom hender det ofte at jeg setter meg på kateteret. Det er helt ubevisst, men det er flere grunner til at det faktisk tradisjonelt sett er riktig. For det første kommer ”Kateter” fra det latinske cathedra* som ganske enkelt betyr stol eller lærestol. For det andre var den antikke tradisjonen at en lærer (rabbi) satt og underviste:

Tidlig neste morgen kom han til tempelet igjen. Hele folkemengden samlet seg om ham, og han satte seg og begynte å undervise dem.
Joh 8:2

Jeg tror det var viktig for Johannes å få fram at Jesu undervisning fulgte den tradisjonelle formidlingsformen. Han var, slik Nikodemus erklærte, en lærer kommet fra Gud (Joh 3:2). Det er et signal om at det nye først skal formidles til den tradisjonen som fornyelsen er født inn i. Det er derfor det var viktig å ta evangeliet til jøder først. Det er derfor det er viktig at vi som tilhører etablerte kirker formidler fornyelse i vår tradisjon. 

For det første tror jeg Gud vil det, og for det andre tror jeg at det innenfor enhver tradisjon er mange som lengter etter mer liv i det vi holder på med. At ”hele folkemengden” samlet seg om Jesus er nok et bevis på det. Utfordringen er hva vi som er betrodd et lederansvar gjør med det Gud gjør. Det må skjelnes mellom hva som er Gud og hva som er et menneskelig opprør. Johannes forsøker å vise paradokset i at de skriftlærde faktisk visste at Jesus var kommet fra Gud (Joh 3:2).

Dagens ’manna’:

Jeg tror at fornyelse kan skje også i det etablerte

------------------------------------------------
* som igjen kommer fra det greske καθέδρα
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes