Den viktige gleden – en tid for alt *

ENGLISH
Jesus forberedte disiplene på at de om en liten stund ikke kom til å se ham lenger, for deretter å se ham igjen. Etter en lengre forklaring sa han:

«Også dere er engstelige nå. Men jeg skal se dere igjen, og hjertet deres skal glede seg, og ingen skal ta gleden fra dere»
Joh 16:22

Det er ikke tvil om gleden var stor i ‘reparasjonsfasen’ mellom påske og pinse. Jeg vet at det er ting i livet mitt som kan ødelegge gleden. I tenårene leste jeg at gledens motstykke er ikke sorgen, men synden. 

Jeg har opplevd en del sorg i årenes løp. Mennesker kan også påføre meg sorg, men gleden over oppstandelseslivet er det ingen som har klart å ta fra meg. Det har jeg derimot nesten klart å miste helt på egnehånd når det har vært uoppgjort synd i livet mitt.

Selv om jeg har en og annen bekymring og utfordring, ligger gleden der som en indre strøm. Når jeg går inn til ham og han kommer til meg og vi ‘ser’ hverandre, da kommer den velsigna gleden til overflaten.

Dagens ‘manna’

Jeg er så glad for at han lever, og derfor lever jeg.

------------------------------------
* 'en tid for alt' er knyttet til Bibelens undervisning om at "Alt har sin tid" - Fork 3
Denne serien handler om undervisningen i tiden mellom påske og pinse.

Det handler om å kjenne, som i… #2

Det andre aspektet av å ‘kjenne’ i setningen:  
“Fall til ro og kjenn at jeg er Herre!” 
 er i betydningen av å ‘erfare’. Med andre ord det som skjer når en person kjenner eller vet som et resultat av en personlig erfaring av et møte med Herren. Dersom jeg har hatt en personlig erfaring av ham, vil jeg også ha kjent hans hellighet. Jeg har delt flere slike personlige erfaringer på bloggen tidligere, men i dag vil jeg dele erfaringer fra tjenesten.

Første gang jeg kan huske bemerkelsesverdige vitnesbyrd om effekten av et møte med Guds hellighet er fra høsten 1994. Vi opplevde at Den hellige ånd «besøkte» oss på en helt spesiell måte. Først skjedde det med mange av de unge i korpset. De møtte Herren på en helt ny måte og han fylte dem med kraft, latter, tårer og underlige fysiske manifestasjoner. Det kom som en overraskelse på dem, men de var begeistret over det de erfarte. De ønsket mer.

På neste samling gikk vi påny inn i hans nærhet, og flere av dem fikk en åpenbaring av Guds hellighet. Resultatet var at de hver for seg kom til meg i tårer med det samme behovet: «Jostein, jeg må bekjenne min synd!»

Ned gjennom årene har dette skjedd ved forskjellige anledninger med mennesker i alle aldre. Det som kanskje er litt rart, er at det aldri har skjedd når fokus har vært på bekjennelsen, men snarer når fokuset er på å komme inn i Herrens nærhet. Noen ganger har bekjennelsene kommet som en overraskelse på den som har bekjent, men det har vært herlig å se «roen» som har kommet over personen mens det skjedde. 
Hellighet er å falle til ro i erfaringen av å bli inkludert i Guds hellighet.
 
Jeg tror det kan sammenliknes med erfaring til Jesaja i Templet da han møtte Herren og hans hellighet. Han følte seg fortapt og uren inntil han hadde blitt berørt av ild fra alteret:

Da fløy en av serafene bort til meg. I hånden hadde han en glo som han hadde tatt med en tang fra alteret. Med den rørte han ved munnen min og sa:
«Se, denne har rørt ved leppene dine.
Din skyld er tatt bort, og din synd er sonet.»
Jes 6:6-7

Dagens ‘manna’:

La oss gå inn i Herrens nærhet!

---------------------------------------

Å være det jeg er!

Når jeg har valgt å reflektere over adjektivene «hellig» og «fullkommen» sammen, er det fordi mange betrakter dem som synonymer. Jeg vet at det er mulig å snakke om å være fullkommen på et eller annet område uten at det behøver å ha noe med hellighet å gjøre, men de fleste troende knytter ofte det å være hellig sammen med fullkommenhet.

Utsagnet: «Jeg blir det jeg bekjenner», kan fort føre til teologisk avsporinger og få uheldige konsekvenser. Jeg har selv vært tilstede på møte i Europas fattigste land og hørt en predikant oppfordre forsamlingen til å bekjenne høyt: «Jeg vil bli rik!». Det var ubehagelig. Jeg tror ikke det er noe galt i å ville bli rik dersom motivet er å bruke rikdommen til velsignelse for andre, men for meg holder det med bønnen: «Gi oss i dag vårt daglige brød!».

Samtidig mener jeg at det ikke er uvesentlig hva jeg sier om meg selv. For tredje dag på rad siterer jeg Paulus: Jeg mener ikke at jeg … allerede er fullkommen Fil 3:12. Betyr dette at Paulus så på seg selv som ufullkommen, og i så fall, hvilket selvbilde hadde han da?

Jeg har også vært til stede på møter hvor fromhetsidealet har vært å se seg selv som den største synderen og hvor det har vært det sentrale både i vitnesbyrdene og bekjennelsen. Det kan fort bli en like alvorlig avsporing som å rope «Jeg vil bli rik!».

I et av sine siste brev skrev Paulus:

«Det er et troverdig ord og vel verdt å ta imot, at Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere, og blant dem er jeg den største.»
1 Tim 1:15

Tatt ut av sin sammenheng kunne vi konkludert med at å se seg selv som den største synderen var Paulus sitt selvbilde; men fokuset hans er den store frelsen han har mottatt og hva han har blitt og utrettet i Kristus. Derfor: Når Jesus kunne frelse Paulus, kan han frelse hvem som helst!

Derfor går jeg tilbake til utsagnet om at han enda ikke er fullkommen. Han fortsetter sin argumentasjon og i vers 15 skriver han: «slik skal vi se det alle vi som er fullkomne» (2) og vers 16: «la oss derfor så langt som vi har kommet fortsette i samme spor» (3).

Her sier han altså at vi faktisk er fullkomne. Det er vår status i Kristus. Det er et mysterium, men akkurat dette mysteriet åpenbarer også hele tiden at det er behov for utvikling og vekst, som innebærer vokse fra spebarn til voksen ved hele tiden å være det jeg faktisk er. 

Det hender jeg mislykkes i å være det jeg er. Det endrer ikke min status hos Gud, men det svekker mitt vitnesbyrd i verden. Derfor er det min innerste lengsel alltid å være det jeg er og bli lik Jesus.

Dagens ‘manna’:

Gud, hjelp meg alltid å være det jeg er!

-------------------------------------------
(1) Første vers av en sang nr 327 i FAs Sangbok
(2) NB - 2011 oversettelsen skriver: "vi som har nådd fram til modenhet" - men ordet brukt i grunnteksten er identisk med ordet som oversettes fullkommen i vers 12.
(3) Jeg skriver mer om den "paulinske selvmotsigelsen" HER

Bevare meg vel!

Jeg lurte på om jeg skulle låne boktittelen 
«Beretninger om beskyttelse»(1) som

overskrift, men valgte å bruk min egen tittel(2). Det er noen berøringspunkter mellom de to titlene. Å bli bevart handler om beskyttelse i liv og i død. Men «Bevare meg vel!» er også et uttrykk som brukes når man er litt overrasket, og dagens vers er både overraskende og handler om å bli bevart:

Vi vet at hver den som er født av Gud, ikke synder. For den som er født av Gud, bevarer han, så den onde ikke kan røre ham.
1 Joh 5:18

Jeg har tillatt meg å gjøre en liten endring i forhold til teksten i 2011-oversettelsen. Det er merket med rødt, og da jeg leste dette i går skrev jeg også en liten mail til Bibelselskapet. Jeg kan selvfølgelig ta feil, men mener at det enten må stå slik det er gjengitt her, eller skrives om (3).

Den overraskende påstanden i verset er at den som er født av Gud «ikke synder». Det kan være at Johannes her sikter til den synd som fører til døden (4). I så fall er påstanden uproblematisk for de fleste. Men, den kan også gi støtte til en lære om «syndfrihet», og den vekker alltid sterke reaksjoner. 

Da er det viktig å huske hvordan Johannes tolker å være født på ny i Jesus. Det betyr at jeg får del i Jesu fullkommenhet, og er fullkommen så langt jeg er kommet. Når jeg «bommer på målet», som er en vanlig forklaring på hva synd er, innser det og ber om forlatelse, gjør det ikke noe med min status som «født av Gud». Det ligger en beskyttelse der som jeg kunne skrevet mange beretninger om.

Syndfriheten er altså ikke i meg, men i Jesus. Det ligger en fullkommen hvile i en slik tanke. Der er jeg «vel bevart»! 

Dagens ‘manna’:

Gud bevarer!

---------------------
(1) Erik Fosnes Hansen
(2) «Bevare meg vel!» 1991 -  English version: Lukewarm or Luke-warm?
(3) Utdrag fra mailen til Bibelselskapet:
I dag står 1 Joh 5:18 i fokus, og jeg stusser over "grammatikken": Vi vet at hver den som er født av Gud, ikke synder. For han som er født av Gud, bevarer ham, så den onde ikke kan røre ham. "Ham" skal vel i denne sammenheng peke tilbake på Gud som subjekt? Det er mulig at også objektet i begynnelsen burde vært "ham", men det virker litt kunstig, og kunne kanskje erstattes av "For den"?
Ytterligere kommentar:
NB den greske versjonen kan for eksempel oversettes: "Den som er født av Gud, tar vare på seg selv så den onde ..." eller i overført betydning: "Den som er født av Gud, tar vare på sin status, så den onde..."
(4) Se "Uff da - og huff, huff, huff!"
Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

Hva er urett?

Sist søndag deltok vi på en flott gudstjeneste i Templet. I talen sin fortalte Irene Mathisen om bestefaren sin som sto sammen med Arnulf Øverland både i oppropet mot «Den tiende landeplage» (Kristendommen) og mot de ødeleggende kreftene som truet Europa. 

Dersom livet som representeres med kjærligheten har forsvunnet fra kristendommen – er den blitt til en religion, og da kan den fort bli en «landeplage». Når det gjelder de ødeleggende kreftene som truet Europa, var det Hitler og nazismens frammarsj Øverland advarte mot i diktet «Du må ikke sove!». 

Irene siterte den kjente strofen:

Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer dig selv!

Påminnelsen går rett inn i dagens vers:

All urett er synd, men ikke all synd fører til død.
1 Joh 5:17

Jesus tålte den urett som rammet ham selv, og dersom jeg er som ham i denne verden, må det bety at jeg også skal tåle den urett som rammer meg selv. I tillegg tror jeg at han gir meg kraft til det. Men jeg tror ikke at han vil at jeg skal tåle urett som begås mot andre. Johannes slår fast at urett er synd. Jeg skal altså ikke tåle den synd som går ut over andre.

Det begås mye urett i Europa i dag. Jeg tror det er et opprør mot Gud, men mange av dem som begår uretten er ikke engang klare over at det er et opprør. Nazistene gjorde krav på å gå Guds ærend med «Gott mit uns» på beltespennene. Det er altså ikke alle som påberoper seg Guds sanksjon som kristendommens forsvarere som nødvendigvis er på rett spor. Jesu liv gjenkjennes ved at det er drevet av kjærlighet og at det kjemper mot urett og for dem som rammes av den. Dette er egentlig lette å oppdage dersom jeg ikke sover.

Dagens ‘manna’:

Jeg må ikke sove!

-----------------------------------
Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

Å kalle en spade for en spade

Jeg merker at noen av de uttrykkene jeg vokste opp med fortsatt er i bruk, men jeg legger også merke til at det kommer spørsmål om hva de egentlig betyr. Det gjelder også dagens overskrift. For meg har den alltid tilhørt en av de lett forståelige – kanskje det er derfor jeg liker å kalle en spade for en spade i stedet for å gå som katten rundt grøten.

I evangeliet kaller Johannes Den hellige ånd for «sannhetens ånd», og dagens vers kaller han verdens ånd ved dens rette navn: 

Men vi er av Gud, og den som kjenner Gud, hører på oss. Den som ikke er av Gud, hører ikke på oss. Slik kan vi skjelne mellom sannhetens ånd og villfarelsens ånd.
1 Joh 4:6

Det er bare her dette navnet forekommer i Bibelen, men det forteller også hva verdens ånd gjør: Den fører vill. Problemet med å gå seg vill er at det er vanskelig å oppdage det dersom mange andre gjør det samme. Jesaja profeterte om det: Vi gikk oss alle vill som sauer, hver tok sin egen vei. Men skylden som vi alle hadde, lot Herren ramme ham. Jes 53:6

Villfarelsens ånd vil få meg til å velge min veg. Jeg liker å lytte til Frank Sinatra, men på mange måter er teksten på "I did it my way" en hyllest til villfarelsens ånd. Det oppsummeres i setningen: For what is a man, what has he got? If not himself, then he has naught (1). 
Sannhetens ånd sier et motsatte: Du må miste deg selv for å finne deg igjen i ditt rette bilde: Kristus.

Dagens ‚manna’:

Rett på sak!

---------------------------------------------
(1) For hva er en mann, hva har han? Har han ikke seg selv, har han ingenting.

Blåmandag!?!

…har sin bakgrunn i kristen tradisjon og er egentlig navnet på dagen etter fastelavnssøndag, men i dag brukes det gjerne dersom man har en «elendig dag etter festing». Jeg har ikke så mye erfaring med det, men på sett og vis er det litt tøft å våkne en mandag morgen og bli møtt med følgende vers:

Den som blir værende i ham, synder ikke. Den som synder, har ikke sett ham og ikke kjent ham.
1 Joh 3:6

Første del av verset er helt greit, men siste del byr på mange utfordringer. Det er helt klart at i Ham er jeg født påny og er en ny skapning. Det nye mennesket jeg er i Kristus er det egentlig ingenting i veien med. Jeg er hellig slik han er hellig. Problemet er at jeg, slik de fleste som kaller seg kristne – inkludert Paulus, sliter med at «det gamle mennesket» har en tendens til å dukke opp, og han uttrykker det slik:

Jeg ulykkelige menneske! Hvem skal fri meg fra denne dødens kropp? Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre! Slik er altså jeg: Jeg tjener Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjøtt og blod.
Rom 7:24-25

Derfor skynder han seg videre og sier:

Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus. For Åndens lov som gir liv, har i Kristus Jesus gjort deg fri fra syndens og dødens lov.
Rom 8:1-2

Derfor vender tilbake til det jeg skrev i går: «hellighet må aldri løsrives og bli en form for ‘religionsutøvelse’. Hellighet er en livsutøvelse som er 100% avhengig av livgiveren».

Derfor blir repeteres det i 

Dagens ‘manna’:

Hellighet er en livsutøvelse som er 100% avhengig av livgiveren

-----------------------------------
 Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

«Han var et hellig barn!»

«Hva var spesielt med Jesus-barnet?» 
- Det var Knut Haugsvær som stilte spørsmålet til en barneflokk på 50 i Ploesti for to dager siden. 
Det første svaret som kom, kan jeg ikke huske å ha hørt fra et barn før: 
«El a fost un sfânt copil» - «Han var et hellig barn!»

Det er mulig at han som sa det, hadde assosiasjoner til glorien som forekommer på ikoner og illustrasjoner, men det var likevel noe med svaret som ble en andakt for meg. 
Ja - det er hellig han er som barn, for - han er hellig før verden, ganske enkelt fordi hellig er hans vesen. Det leder meg til dagens vers:

Og dere vet at han åpenbarte seg for å bære bort våre synder, og i ham finnes det ingen synd.
1 Joh 3:5

Jeg nærmer meg temaet «hellighet» enda en gang. Det som forundrer meg litt, er at mange kristne oppfatter temaet «hellighet» som noe truende, fordi det er så vanskelig å leve opp til.

Ja, det er heldigvis umulig å leve opp til. For dersom jeg klarte å leve opp til det, kunne jeg rose meg av noe bare Jesus kan rose seg av. Det er derfor hellighet aldri må løsrives til å bli en form for «religionsutøvelse». Hellighet er en livsutøvelse som er 100% avhengig av livgiveren.

Johannes forfølger tanken, og det passer egentlig greit at jeg skal ta den med meg inn i jula. Og i år kommer jeg til å være bevisst på at jeg feirer et hellig barn. Jeg takker den av de 50 som ga meg den viktige påminnelsen.

Dagens ‘manna’:

Han er hellig!

--------------------------------  
Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

Opprør

Det er mange former for opprør. Sent torsdag kveld gikk jeg i Bukarests gater og passerte en mor som sov sammen med barna sine på fortauet – tett klynget sammen for å holde varmen i den kalde desembernatta. Det gjør meg opprørt og jeg får lyst til å gjøre opprør. Opprør mot de mekanismene som skaper store forskjeller og som gjør at noen må lide i fattigdom. 

Samme natt var den nye bilen med Frelsesarmeens mobilklinikk ute på gatene. Av og til er jeg redd for at Frelsesarmeen gir mennesker god samvittighet fordi det er så lett å gi oss en 100-lapp og slå seg til ro med at «nå har jeg gjort mitt». Samtidig er det faktum at det fortsatt er behov for Frelsesarmeens sosiale engasjement, en samfunn-kritikk og en form for opprør. Jeg skriver denne innledningen til dagens vers, fordi det har en kobling mellom synd og opprør:

Hver den som gjør synd, gjør opprør mot loven, ja, synd er opprør mot loven.
1 Joh 3:4

Alt opprør er ikke synd. Jesus var en opprører fordi han tok et oppgjør med det som var sykt i samfunnet, inkludert feiltolkning og misbruk av loven. Jeg må passe meg så jeg ikke blir en «synder» ved at jeg glemmer det nye budet om elske slik han gjorde. Men det budet ble jeg minnet om i går:
 Da fikk jeg oppleve kontrasten til synet av kvinnen som sov på gata i Bukarest sammen med barna sine. I Ploiesti fikk jeg møte 50 barn som er fra familier i prosjektet som drives med midler fra Norge. De hadde julefest. Jeg var sammen med 50 barn som ble møtt med kjærlighet og omsorg i varme og fine lokaler med både hjerterom og husrom. Jeg liker når det er kjærligheten som driver opprøret mot fattigdom og nød!

Dagens ‘manna’:

Det er et opprør mot loven å ikke gjøre opprør mot urett og nød

-----------------------------
(1) Bildet er fra innvielsen av mobilklinikkens nye bil i Bukarest torsdag 17. des. 2015
Bildet under viser ambassadør Tove Bruvik Westberg og Oberst Rodney Walters under selve "innvielsen" av bilen.

 Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

Så hva er galt med verden?

Det kan virke dramatisk når Johannes svarer «alt», og da kan det passe å sitere en setning som jeg første gang leste for 25 år siden: «Det skal veldig lite til før det som er helt riktig blir helt feil!» (1). 

For det er ikke tvil om at verden var helt perfekt. Da Gud skapte verden, var det bare å konstatere: «og se, det var svært godt!»(2) 
Og, når jeg ser det gode i verden, er det ikke tvil i min sjel om at det kan være svært godt. Samtidig kan jeg bli litt oppgitt av all ondskapen.

Når EU vil hjelpe sin fattige nabo i øst og overfører 1 milliard euro (3) til den moldovske regjeringen for å skape utvikling i landet, er det klart at dette er godt. Men det skal «lite til» før det som er helt riktig blir helt feil. Pengene er forsvunnet. Ingen vet hvor de er. Det gjør at det lille som er av politisk og økonomisk troverdighet også er forsvunnet, og da påvirkes «alt» (4). Det er akkurat det Johannes skriver om:

For alt som er i verden – kroppens begjær, øynenes begjær og skrytet av alt en eier – det er ikke av Far, men av verden.
1 Joh 2:16

Ondskapen vi er vitne til når vi ser de fattige som blir frastjålet det som skulle komme landet og dem til gode, gjør det lett å forstå dagens vers. De som styres av begjæret på denne måten har ikke Fars kjærlighet i seg. De styres av grunnkreftene, av begjæret. 

Det er ikke feil å være sulten og ønske seg mat. Det er ikke feil å kjenne seksuell lyst og leve den ut innenfor rammen av ekteskapet. Det er ikke feil å forvalte sine evner og penger på en slik måte at det skapes nye verdier slik at verden blir et bedre sted for alle. 

Men - når begjæret tar overhånd; når overvekt blir et større problem enn hungersnød; når seksualiteten løsrives fra kjærlighet og blir forbruksvare; når alt handler om at jeg må bli rik og det skjer på bekostning av andre mennesker. Ja, da er verden korrupt og overlatt til grunnkreftene - den er under synd.

Derfor er det slik William Booth sa i sin første tale i Norge den 25 okt. 1887:
Jeg vil hevde at frelse gjennom Jesu Kristi blod er det eneste botemiddelet mot all denne nød og elendighet. 

Dagens ‘manna’:

Det finnes bare ett botemiddel.

-------------------------------
(1) Se refleksjonen: "Det er ikke gull alt som glimrer"
(2) 1 Mos 1:31
(3) Beløpet utgjør 1/8 av brutto nasjonalprodukt.

(4) Se rapporten i The Economist - 21. nov 2015
(5) Dette bildet er fra protestene i Chisinau den 6. sept. i år. Siden har det bodd folk i telt på plassen foran parlamentet, med større demonstrasjoner med jevne mellomrom. I går var det igjen storsamling. I duskregn, sterk vind og kun 3gr. Været spiller ingen rolle når folk er sinte, og de har grunn til det! 

Elsk ikke verden!

Overskriften jeg bruker i dag er den samme som Bibelselskapet bruker på det neste avsnittet i Første Johannesbrev. Den er også tittelen på en av Watchman Nees bøker, og dersom du er fast leser av bloggen, vet du allerede at hans bøker har betydd mye for meg personlig (1). 

Selve formaningen om å ikke elske verden, kommer først litt senere i brevet, men argumentene som Johannes kommer med i forkant, leder fram mot dette. Mens han til nå har vist at jeg skal vandre i lyset og elske fordi jeg skal være som Jesus, gir han meg nå argumenter som er knyttet til underet som har skjedd med meg:

Dere barn, jeg skriver til dere fordi dere har fått syndene tilgitt for hans navns skyld.
1 Joh 2:12

Det å få lov til å legge synden og skylden bak seg, er det største underet et menneske kan ta imot (2). Den nye begynnelsen, det nye livet, er i seg selv så grensesprengende at det å elske ham som har gjort dette mulig, skulle være den mest naturlige og normale reaksjonen. Og hans ord er klart: Du elsker meg ved å elske din neste. Men å elske sin neste er ikke det samme som å elske verden - og det er en viktig pressisering.

De neste dagene kommer det flere argumenter fra Johannes.

Dagens ‘manna’:

På grunn av ham har jeg fått tilgivelse for syndene.

------------------------------------
(1) Under etiketten "Watchman Nee" finner du flere referanser til hans bøker
(2) Det er interessant at 2011 oversettelsen ikke sier «har fått syndene deres tilgitt» som f. eks. 1930 oversettelsen gjør: «fordi eders synder er eder forlatt for hans navns skyld». Flere oversettelser på andre språk tar også med eiendomspronomenet «deres», men jeg ser ikke at denne tilføyelsen naturlig går fram av grunnteksten. For meg er det en spennende tanke at jeg er tilgitt – som også kan inkludere den kollektive synden og skylden. Det betyr ikke at det kollektive ikke angår meg, men dette kommer jeg sikkert tilbake til senere i "dykket".
  Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

Et globalt perspektiv

Verden blir stadig «mindre». En sak på nettet kan ta helt av og i løpet av kort tid bli noe som alle snakker om. Vi blir også mer og mer klar over at det vi gjør et sted på kloden, kan få konsekvenser for hva som skjer på motsatt side av kloden. 

Enten vi liker det eller ikke, hører vi mer sammen enn noen gang tidligere i historien. Vi kan ikke late som om flyktningene ikke eksisterer. Vi kan ikke akseptere at det er OK å kvitte seg med dem vi ikke ønsker.

Noen av dem som har vært med å gjøre livet mitt rikere, er mennesker med downs. I dag er de utrydningstruet i den samme verden som for få år siden fordømte nazistenes rendyrking av den ariske rasen, mens jødene igjen rømmer fra Europa. «Jeg hadde aldri trodd jeg skulle få oppleve noe slikt», skriver i Ingvar Ambjørnsen i «Pesten vender tilbake».

Vi hører sammen uavhengig av etnisk bakgrunn eller ulik kromosomsammensetning. Å ha et globalt perspektiv er viktigere enn noen gang. Johannes hadde ikke internett. Han ante ikke hvor stor verden var, men han visste én ting som er viktigere enn noe annet:

Han (Jesus) er en soning for våre synder, ja, ikke bare for våre, men for hele verdens.
1 Joh 2:2

«Der det er hjerterom, er det husrom» het det i «gamledager». Dersom jeg har rom i hjertet for Jesus, skal jeg også ha plass til hele verden. For i ham «er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus» (Gal 3:28).

Dagens ‘manna’:

Gud, gi meg et stort hjerte!

-------------------------------
Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

Rolleforvirring eller?

Om noen timer skal vi gjennomgå organisasjonskartet for hovedkvarteret i Øst-Europa-territoriet etter omleggingen og nedbemanningen. Det er viktig å vite hvem som gjør hva, når og hvor, slik at muligheten for rolleforvirring blir redusert til et minimum og alle funksjoner og oppgaver blir ivaretatt.

Jeg har ingen planer om å sette opp et organisasjonskart for guddommelig aktivitet, men dagens vers kommer med informasjon som i hvert fall trenger en kommentar:

Mine barn, dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Men om noen synder, har vi en talsmann hos Far, Jesus Kristus, Den rettferdige.
1 Joh 2:1

Som jeg nevnte i gårsdagens refleksjon, kommer det masse håp og trøst i starten av det andre kapittelet. En av rollene til Jesus er altså å være vår talsmann hos Far. Talsmannen (Parakleten) kjenner vi igjen fra evangeliet, men da bruker Jesus den tittelen om Den hellige ånd.

Er det rolleforvirring her?

Nei – for det er veldig tydelig i Johannesevangeliet at Jesus også ser på seg selv som talsmann:  

«Og jeg vil be min Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere for alltid: sannhetens Ånd» 
Joh 14:16. 

Det understreker også den tydelige enheten mellom Sønnen og Ånden. Men det kan tyde på at Åndens oppgave er å være Fars talsmann overfor oss, mens Sønnens oppgave er å være vår talsmann overfor Far.

Dagens ‘manna’:

Jeg har talsmenn strategisk plassert!

------------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

Ordet er termometeret!

Jeg har skrevet mange ganger at jeg elsker Guds ord. For meg er det bare det som «gir den guddommelige rettesnoren for kristen tro, lære og liv» (2).

Samtidig er jeg veldig klar over at det kan tolkes forskjellig, og det derfor skjer at en kristen bror eller søster kan komme til andre konklusjoner enn det jeg gjør når jeg leser de samme tekstene. Argumenterer de ut fra Guds ord, er jeg en villig lytter og åpen for ny innsikt, men jeg har lite sans for "synsing".

Dersom jeg er overbevist om at ordet er inspirert av Gud og at det derfor også er sant, må jeg tolke det slik Den hellige ånd åpenbarer det for meg, og den tolkningen jeg har fått må få konsekvenser for livet mitt. 

Dersom jeg velger å leve i konflikt med ordet, vil livet mitt være et vitnesbyrd om at ordet er en løgn. Da er heller ikke ordet lenger en del av meg. Det har skjedd noe dramatisk med det unike fellesskapet med Jesus. Jeg tror ikke at jeg har mistet frelsen, men jeg har mistet det verdifulle det er å ha «del med ham» (3), det å være en del av Ordet og hans ord en del av meg (4).

Det er det dagens vers minner om:

Sier vi at vi ikke har syndet, gjør vi ham til en løgner, og hans ord er ikke i oss.
1 Joh 1:10

Det første kapittelet slutter på en litt "trist tone", men forfatteren av brevet hadde ingen kapitler. Kapitlene ble tilføyd senere i kirkehistorien, og lenge etter det kom versene. I det andre kapittelet forklarer Johannes hvorfor han har skrevet dette, og at det ikke behøver å være slik. 

Men - mange har det slik. Er du inne i en slik periode da vil jeg at du skal vite: Jeg vet at det er håp! Om termometeret viser unormal temperatur, har ordet også medisinen.

Dagens ‘manna’:

Hans ord i meg er legedom.

----------------------------------------------
(1) Sitatet på bibelryggen er et bilde jeg tok fra den første siden i Bibelen jeg arvet etter morfar. Med sirlig og lett gjenkjennelig håndskrift står det: "Støv på min Bibel er rust på min sjel". Det var et eller annet morfar hadde forstått som også preget livet hans.
(2) Fra Frelsesarmeens første trosartikkel
(3) «Hvis jeg ikke vasker deg, har du ingen del i meg», svarte Jesus. Joh 13:8
(4) Hvis dere blir i meg og mine ord blir i dere, be da om hva dere vil, og dere skal få det. Joh 15:7
Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’ 

Så hva er betingelsen?

Jeg liker ikke å innrømme det, men det har hendt når jeg laster ned et program eller liknende, at jeg trykker «enig» i betingelsene uten å lese dem særlig grundig. Til mitt forsvar – jeg skummer raskt igjennom og vet hvilke ord jeg kikker etter, men jeg innser at jeg står i fare for å lure meg selv. 

Å bli lurt av andre er ille, men å bli lurt av seg selv er mye verre enn det eventuelle tapet jeg pådrar meg på grunn av å ha «sovet i timen».

Ordene «Men dersom…» bør bidra til å være på vakt mot et eventuelt selvbedrag, og det er nettopp slik Johannes innleder dagens vers:

Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett.
1 Joh 1:9

Vandringen i lyset åpenbarer det som må justeres. Det hadde egentlig vært helt rettferdig dersom han ga meg opp, men Johannes minner om det fantastiske løftet om tilgivelse som en følge av bekjennelse. Guds rettferdighet er nettopp at han er trofast mot det løftet han har gitt.

Igjen velger jeg å bruke et bilde av Nelson Mandela til å illustrere en refleksjon. Jeg har tidligere skrevet om inntrykkene da jeg besøkte kirken som var arena for sannhetskommisjonens arbeid med å skape forsoning. Overgrepene skulle fram i lyset og så ble man ferdig med det. Det er faktisk en guddommelig oppskrift, og de oppskriftene pleier å virke.

Dagens ‘manna’:

Guds oppskrifter virker!

------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

Selvbedrageri

Henrik Ibsen ville heller kalt det livsløgnen. Hovedspørsmålet han drøfter i stykket «Vildanden» er:  
«Vil mennesker få det bedre hvis ubehagelige sannheter om livet deres kommer fram?». 

Dr. Relling mener «Nei» og kommer 
med sin teori som er et av Ibsens best kjente sitater: «Tar De livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, så tar De lykken fra ham med det samme».

Selv om jeg mener at Ibsen har rett i mye, tror jeg at den lykken som oppleves ved en livsløgn i beste fall er kortvarig.  

Jeg prøvde den strategien da jeg var ganske ung. «Det kan da ikke gjøre noe fra eller til», tenkte jeg, og gikk på kompromiss med den indre overbevisningen.
 
En psykolog ville sannsynligvis forklart utfordringen med min indre overbevisning som et problem med et for stort over-jeg, og kanskje han også ville skylde på en streng religiøs oppdragelse. Men for meg handlet det egentlig ikke om frykt for Guds vrede i det hele tatt. Jeg trodde, og tror fremdeles, at hans vrede begrenser seg til gjerninger som er ødeleggende for mine medmennesker. Jeg var og er overbevist om at han bryr seg om meg og vet hva som er best for mitt liv. Men - om jeg er en dårlig forvalter av livet, tror jeg bare han sukker for seg selv, og sier: «Stakkar Jostein, han burde visst bedre og dermed hatt det mye bedre!»

Og det var akkurat slik jeg begynte å tenke. «Når jeg vet bedre, hvorfor forsøker jeg da å ‘forhandle’ meg bort fra det beste alternativet?». Det ga meg en enorm lyst til å leve det nye livet i ham, vandre i lyset og la være å fornekte det som river ned i stedet for å bygge opp.

Disse tankene er knyttet til dagens vers:

Sier vi at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss.
1 Joh 1:8

Så enkelt og så sant. Det er kun jeg som taper på mitt selvbedrageri. Menneskets problem er at et tilbud om å få en ny start uten selvbedrag, blir oppfattet som fordømmende. Det er egentlig et tilbud om hjelp med noe som de fleste er klar over at ikke er greit å leve med.

Dagens ‘manna’:

Rellings medisin eller Guds? For meg er valget fortsatt veldig enkelt.

--------------------------------------------
(1) Illustrasjonsbildet er fra utstillingen «Ibsens hatter» på Venstøp sist sommer. Der besøkte vi også på mørkeloftet, stedet hvor de mørke hemmelighetene skjuler seg.
 Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

Den mulige kombinasjonen

Det er alltid ubehagelig å møte konsekvensen av de umulige kombinasjonene jeg skrev om i går. I dag er det gode nyheter. Jeg lengtet etter å ta et skritt videre i går, men Johannes er veldig bevisst på å holde sannhetene opp mot hverandre, for da ser en også den utrolige velsignelsen i dette verset:

Men dersom vi vandrer i lyset, slik han selv er i lyset, da har vi fellesskap med hverandre, og blodet fra Jesus, hans Sønn, renser oss for all synd.
1 Joh 1:7

Hva betyr dette for livet mitt i dag?

Det betyr at når jeg velger lyset framfor mørket, vil urenhet avsløres, men fordi jeg vandrer i lyset, vandrer jeg også i Ham som har sonet for synden. Jeg er med andre ord ren i ham på tross av meg og på grunn av ham. 

Den store forskjellen på å vandre i mørket og lyset, er at jeg i mørket velger fornektelse av sannheten og fraskrivelse av ansvaret mitt. Men i lyset velger jeg erkjennelse og overgivelse av livet mitt. Det er det som er fullkommen frihet – eller en glede som er «toppet opp»!

Noen har sagt til meg at evigheten må være kjedelig. Det kan jeg vanskelig forestille meg når jeg tenker på alle dem jeg får møte der. Jeg gleder meg til å høre troshistoriene deres. En av dem jeg vil høre historien til er Johannes. Jeg vet at han har tid for meg. Han har jo en hel evighet.

Dagens ‘manna’:

Å vandre i lyset er å vandre i renselsen!

---------------------------------------------
 Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

Kjent og lest av alle mennesker

Overskriften er hentet fra en påminnelse Paulus skrev til menigheten i Korint:

«…dere er selv vårt anbefalingsbrev, skrevet i våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker. For dere viser at dere er Kristi brev, blitt til ved vår tjeneste. Det er ikke skrevet med blekk, men med den levende Guds Ånd, ikke på steintavler, men i hjerter, på tavler av kjøtt og blod.» 2 Kor 3:2-3

Jeg fortsetter å reflektere over «sosial hellighet» – om at det vi er og gjør i møte med medmennesker blir lagt merke til. En kollega som gikk ut av en bil «uniformert» med Frelsesarme-skjold for ei uke siden, ble møtt med kommentaren: «Det er kjeltringer i Frelsesarmeen også!». Det var en hentydning til presseoppslag om en offisers økonomiske utroskap for en måneds tid siden.

Nylig har det også vært rettsak om underslag og orgiefester i et annet kirkesamfunn. Slikt blir lagt merke til. 

Da jeg skrev om dette temaet for fem år siden, falt det sammen med et
presseoppslag der jeg var en av dem som uttalte meg om Benny Hinns besøk til Skandinavia. Jeg hadde en hyggelig prat med journalist Alf Jøsund, men det er alltid en utfordring å være så tydelig at det som kommer på trykk, faktisk er det jeg mener.

Jeg har respekt for Benny Hinn. Jeg tror han er Guds redskap. Jeg angrer ikke på at jeg var med på kampanjen i Bergen i 1995. Også den gang var det mye jeg var uenig i, både i forhold til økonomiske disposisjoner og verbale angrep på andre profilerte predikanter.

Overskriften: «Ville ikke invitert ham i dag» er også korrekt, men det er fordi Benny Hinn for fem år siden sto i en ekteskapskrise. Jeg mener at profilerte åndelige ledere bør ta en karantene i slike situasjoner. Etter en lengre separasjon har han og kona nå funnet tilbake til hverandre. Om jeg fikk spørsmålet igjen i 2015, måtte jeg likevel satt meg inn i hva han står for i dag, og veid de negative sidene opp mot de positive før jeg tok en beslutning om jeg ville stå bak en ny invitasjon.

Den profilerte Salomo er mer kjent og lest av flere mennesker enn det Jørgen Hattemaker blir… men det grønne graset – nåden – er lik for alle. Men avslutningsleddet i Jabes bønn er viktig for brevet som skal leses i dag:

Dagens ‘manna’:

«Gud – hold meg borte fra ondt slik at jeg ikke blir årsak til smerte!»*

--------------------------------
* Ordlyden er hentet King James (1 Krøn 4:10)

Hva er synd?

Det fins et veldig enkelt svar:

Synden er at de ikke tror på meg.
Joh 16:9

...og svaret ble gitt av Jesus.

Det vi normalt forbinder med synd** er i prinsippet bare konsekvenser av å ikke ta imot og tro ham Gud sendte. Det skrev også profetene om – som for eksempel: «Vi gikk oss alle vill som sauer hver tok sin egen vei. Men skylden som vi alle hadde lot Herren ramme ham» (Jes 53:6). 

At «synden» er å velge sin egen vei framfor «Veien», passer godt inn i den undervisnings-sammenhengen Johannes-evangeliet inviterer meg inn i. Når Den hellige ånd får vist et menneske denne synden, og vedkommende begynner å tro, vil det føre til et ønske om en ny atferd. Denne sannheten var for øvrig kjernen i den første talen William Booth holdt på norsk jord den 25. okt 1887:

Om jeg hadde blitt oppfordret til å komme med et forsvar for Frelsesarmeen, ville jeg nevnt tre ting:

1. All den nød og elendighet som finnes i verden
2. Denne nød og elendighet er en følge av synden
3. Om vi kunne utrydde synden, ville vi samtidig også ha utryddet nøden og elendigheten.

Jeg vil også hevde at frelse gjennom Jesu Kristi blod er det eneste botemiddelet mot all denne nød og elendighet.

Dagens 'manna':

Tro på Jesus vil få konsekvenser for verden

................................................
* Tommy H Høgset som William Booth under 125-års-markeringen den 22. jan 2013. Talerstolen han står ved er den samme som William Booth talte fra i Betlehem under sitt første besøk. Litt av innholdet fra den første talen var inkludert i monologen.  
** I Johannes-evangeliet brukes gjerne «synd» i entall – se refleksjonen: «Guds GPS», mens vi vanligvis er mer opptatt synder i flertall, gjerne relatert til lastekataloger som f. eks. Gal 5:19-21 og begreper som de syv dødssynder.
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Guds rettergang

«Rettergang» høres litt dramatisk ut, med det er ganske enkelt det juridiske ordet for framgangsmåten som blir brukt i domstolene. I dagens vers kommer det tydelig fram hva som er Guds rettergang:

«Og når han kommer, skal han gå i rette med verden og vise den hva synd er, hva rettferdighet er, og hva dom er.»
Joh 16:8

Av og til lurer jeg på om vi kristne har misforstått hva som er vår oppgave og hva som er Guds. Det har nok hendt rett som det er at jeg har gått i rette med verden for å vise den hva synd, rettferdighet og dom er. Jeg utelukker ikke at det er mulig for Gud å bruke et menneske til en slik oppgave, men min personlige erfaring er at dersom jeg kan få mennesker med meg inn i Guds nærhet, så er det akkurat det som er Guds framgangsmåte. Da blir de møtt med nåden før de blir konfrontert med sannheten. 

Når Gudsnærværet følger en kristen, vil det spesielle «nærværet» (kall det gjerne Talsmannen, parakleten eller Den hellige ånd om du vil) gjøre at de han møter blir konfrontert med synd, rettferdighet og dom uten at det disse begrepene blir nevnt med et ord. Dette er ikke et innlegg mot å bruke ord i formidlingen av evangeliet, men et innlegg til forsvar for Guds rettergang og en tillit til at Den hellige ånd faktisk er i stand til å vise «verden» dette gjennom at jeg er og formidler Jesus.

Dagens ‘manna’:

Det er godt å kjenne Guds framgangsmåte

--------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes