Et globalt perspektiv

Verden blir stadig «mindre». En sak på nettet kan ta helt av og i løpet av kort tid bli noe som alle snakker om. Vi blir også mer og mer klar over at det vi gjør et sted på kloden, kan få konsekvenser for hva som skjer på motsatt side av kloden. 

Enten vi liker det eller ikke, hører vi mer sammen enn noen gang tidligere i historien. Vi kan ikke late som om flyktningene ikke eksisterer. Vi kan ikke akseptere at det er OK å kvitte seg med dem vi ikke ønsker.

Noen av dem som har vært med å gjøre livet mitt rikere, er mennesker med downs. I dag er de utrydningstruet i den samme verden som for få år siden fordømte nazistenes rendyrking av den ariske rasen, mens jødene igjen rømmer fra Europa. «Jeg hadde aldri trodd jeg skulle få oppleve noe slikt», skriver i Ingvar Ambjørnsen i «Pesten vender tilbake».

Vi hører sammen uavhengig av etnisk bakgrunn eller ulik kromosomsammensetning. Å ha et globalt perspektiv er viktigere enn noen gang. Johannes hadde ikke internett. Han ante ikke hvor stor verden var, men han visste én ting som er viktigere enn noe annet:

Han (Jesus) er en soning for våre synder, ja, ikke bare for våre, men for hele verdens.
1 Joh 2:2

«Der det er hjerterom, er det husrom» het det i «gamledager». Dersom jeg har rom i hjertet for Jesus, skal jeg også ha plass til hele verden. For i ham «er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus» (Gal 3:28).

Dagens ‘manna’:

Gud, gi meg et stort hjerte!

-------------------------------
Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

Hellighet og forsoning

Det er interessant å legge merke til hellighetens kobling med forsoning – både i Bibelens ord som her:

Streb etter fred med alle, og etter helliggjørelse, for uten den skal ingen se Herren.
Hebr 12:14

 ...og i livene til mennesker som på en særlig måte forbindes med ”hellighet”. Dette kjennetegnet også Samuel Logan Brengles tjeneste. I tillegg til sin spesielle forkynnertjeneste, ble han benyttet som "Generalens spesielle utsending" til land hvor det hadde oppstått splittelse i bevegelsen. Han ble også sendt til Norge da mange soldater opplevde tungetale da pinsebevegelsen kom til landet i 1906. 

Brengles metode var ”enkel” og troverdig - han var en forsoningens mann:

1. Minst mulig fokus på konfliktstoffet
2. Mest mulig fokus på Jesus, hellighet og kjærlighet (”Den gyldne omvei”).

Det virket… og det virker:
For ni år siden var jeg i Sør-Afrika. Det ble det en kort anledning til å se litt av Johannesburg, og sightseeingturen førte oss til kirken som hadde vært åsted både for skudd på demonstrerende studenter og som base for "Sannhets- og forsoningskommisjonens" oppgjør noen år senere. Under Desmond Tutus ledelse fikk dette arbeidet en fredelig og helbredende utgang. Jeg følte virkelig jeg stod på hellig grunn. Stedet representerte helliggjørelse i praksis: Streb etter fred med alle.

Jeg vil senere i serien komme tilbake til ”sosial hellighet”, men vil fortsatt noen dager befinne meg på det individuelle plan. 

Dagens 'manna':

Hellighetens vei er forsoningens vei

Christus Victor

Christus Vicktor høres nesten ut som et navn, og på sett og vis er det akkurat det. Innenfor den delen av teologien som kalles soteriologi (= læren om frelse) finnes det en rekke teorier eller bilder på forsoningen. En av disse teoriene kalles Christus Victor. 

Teologen Gustav Aulén mente at dette var det dominerende synet på forsoningen de første tusen årene. Den beskriver Jesu død og forsoningsverk som en seier over ondskapens åndehærs makt over menneskene. Det er flere vers i brevene som gir et slikt bilde, og Jesus har selv bidratt til en slik forståelse. Det ligger som en undertone gjennom Johannes-evangeliet og kommer helt klart til uttrykk i dagens vers:

«I verden har dere trengsler. Men vær frimodige, jeg har seiret over verden!»
Joh 16:33b

Det er mye mulig at Aulén har rett i at dette var det dominerende synet de første tusen årene. Jeg kan i vært fall forstå at det må ha vært mye trøst å hente i en slik forståelse i tider med forfølgelse og martyrium. Paulus var blant dem som måtte lide mye for sin tro, og han skrev: «Han kledde maktene og åndskreftene nakne og stilte dem fram til spott og spe da han viste seg som seierherre over dem på korset.» (Kol 2:15)

Når vi i dag er vitne til regelrette henrettelser av kristne både i Kenya, Nigeria, Egypt og flere av de arabiske områdene som IS kontrollerer, kan det igjen være en trøst å bli minnet om at Jesus har seiret over verden. Det betyr at hans rike ikke kan rokkes. Og da passer det å sitere Hebreerforkynneren: «Siden vi får et urokkelig rike, så la oss være takknemlige og med takk gjøre vår tjeneste i gudsfrykt og ærefrykt, til glede for Gud.» (Hebr 12:28). Hele tankegangen passer godt med Frelsesarmeens teologisk fundament og oppdrag.

Dagens ‘manna’:

Jesus har seiret, rop det kun ut!
Rettferd skal spire, mens ondskap skal ta slutt.*

-------------------------------
* Refrenget i Albert Orsborns sang:

Vi enn en gang ved Herrens nådeunder
Hans lov og pris med styrke stemmer i.
Seierens lys fra Jesu kors og vunder
Lyser for oss på jordens mørke sti.
(FASB 575) 

 Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Jo mere vi er sammen…

…jo gladere vi blir.

Som gutt sang jeg det høyt og ofte i en homogen forsamling av barn sammen med en voksen lærer eller leder. Sist lørdag sang jeg det igjen i «Okka by». Og de som med rette kan kalle Egersund* for «Okka by» i 2014 og som jeg var sammen med, var så langt fra en homogen forsamling som det er mulig å komme. Vi var drøye 320 mennesker på FAs lokale (så vi kom tett på hverandre!) i alle aldre, 15+ nasjonaliteter, 50+ antall matretter, flere religioner, vi var sammen og vi var glade. Det var fest, og der det er fest og mange mennesker, der er også Jesus.

Slik var det også i Jerusalem under påskehøytiden for snart 2000 år siden:

Blant dem som var kommet til Jerusalem for å tilbe under høytiden, var det noen grekere.
Joh 12:20

Fra tidligere er vi vant til at det kan komme informasjon som kan virke tilsynelatende tilfeldig fordi det ikke verken er en foranledning eller en oppfølging. Opplysning om grekernes tilstedeværelse avviker på det området fordi de har en rolle i den videre fortellingen, men nettopp at det var festdeltakere fra andre etniske grupper ved en jødisk høytid er også isolert sett viktig for Johannes å få fram: 

Dersom Jesu død var en forsoning mellom Gud og alle mennesker, var det viktig at det var representanter fra andre folkeslag tilstede da det skjedde. Det ligger er en sterk symbolikk i det. På samme måte er oppramsingen av alle folkeslagene som hørte evangeliet forkynt på sitt morsmål på pinsedagen viktig. Forunderlig at «Peter & co» ikke tok det poenget der og da! Akkurat der tror jeg hans etterfølgere i dag har kommet et skritt lenger 
- og vi har mulighetene der vi bor. Halleluja!

Dagens ‘manna’:

Alle er inkludert!

----------------------------
* Og hele denne helga skal jeg feire 125-års-jubileum der - gleder meg!
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Hellighet og forsoning

Det er interessant å legge merke til hellighetens kobling med forsoning – både i Bibelens ord som her:

Streb etter fred med alle, og etter helliggjørelse, for uten den skal ingen se Herren.
Hebr 12:14

...og i livene til mennesker som på en særlig måte forbindes med ”hellighet”. Dette kjennetegnet også Samuel Logan Brengles tjeneste. I tillegg til sin spesielle forkynnertjeneste, ble han benyttet som "Generalens spesielle utsending" til land hvor det hadde oppstått splittelse i bevegelsen. Metoden hans var ”enkel”:

• Minst mulig fokus på konfliktstoffet
• Mest mulig fokus på Jesus, hellighet og kjærlighet (”Den gyldne omvei”).

Det virket… og det virker:
For fire år siden var jeg i Sør-Afrika. Det ble en kort anledning til å se litt av Johannesburg, og sightseeingturen førte oss til kirken som hadde vært åsted både for skudd på demonstrerende studenter og som base for "Sannhets- og forsoningskommisjonens" oppgjør noen år senere. Under Desmond Tutus ledelse fikk dette arbeidet en fredelig og helbredende utgang. Jeg følte virkelig jeg stod på hellig grunn. Stedet representerte helliggjørelse i praksis: Streb etter fred med alle.

Jeg vil senere i serien komme tilbake til ”sosial hellighet”, men vil fortsatt noen dager befinne meg på det individuelle plan.