De vonde dagene – en tid for alt *

ENGLISH
Det er godt at Jesus varslet om både fullkommen glede og vanskelige tider da han beskrev tiden etter oppstandelsen.

«I verden har dere trengsler. Men vær frimodige, jeg har seiret over verden!»
Joh 16:33b

Ja, jeg har opplevd vonde dager, jeg opplever rett som det er store utfordringer og jeg vet at jeg kommer til å oppleve at det kan være tøft å leve i en verden full av trengsler. Da er det en forunderlig trøst i Jesu utsagn: 

«Jeg har seiret over verden!» 

Det er spennende å legge merke til at uttalelsen er i fortid selv om det handlet om en seier Jesus først skulle vinne noen dager senere. Igjen gir Jesus oss et eksempel på hva det vil si å tale i tro. 

Jesus hadde allerede stadfestet beslutningen om å fullføre oppdraget. Det skjedde i forbindelse med at det var noen grekere som ønsket å møte ham (1). Jeg deler hans tro, og av nåde får jeg del i hans seier - på de gode og de vonde dagene.

Dagens ‘manna’:

Jeg har del i hans seier!

-------------------------------------
(1) Joh 12:23-28
* 'en tid for alt' er knyttet til Bibelens undervisning om at "Alt har sin tid" - Fork 3
Denne serien handler om undervisningen i tiden mellom påske og pinse. 

Hvem andre seirer over verden?

Utfra den umiddelbare sammenhengen, kan dette spørsmålet oppfattes retorisk:

Hvem andre seirer over verden enn den som tror at Jesus er Guds Sønn?
1 Joh 5:5

Jeg minner om at «å seire over verden» i nytestamentlig forståelse er å seire over grunnkreftene, nærmere bestemt de kreftene som bryter ned, ødelegger og forårsaker død (1). Det handler altså ikke om menneskene i verden, eller for den del skaperverket for øvrig.

I den umiddelbare fortsettelsen fortsetter Johannes med å forklare Jesus som Guds Sønn. Det kan tyde på at han vil at leserne skal trekke konklusjonen selv. Paulus har tilsvarende vendinger, som for eksempel: «Er Gud for oss, hvem er da mot oss?» (Rom 8:31b). Han også lar spørsmålet henge litt, før han tar for seg at alt det som bryter ned og ødelegger ikke kan skille oss fra Guds kjærlighet til oss i Jesus Kristus.

Det er likevel ikke tvil om at han mener at det bare er livet som har vunnet over døden, som også seirer over grunnkreftene i verden. Og det livet finnes kun i Jesus. Så selv om han allerede har sagt at det er troen på Guds Sønn som har seiret over verden, og senere sier «den som ikke har Guds Sønn, har ikke livet» (2), overlater han til meg å svare: «Ingen».

Det gjør noe med meg. Det gir et perspektiv som gjør at jeg må vitne om livet for alle som vil lytte. Jeg klarer ikke å la være – heller ikke på de grå dagene. Erfaringen er også at den beste medisinen på en grå dag er å vitne om livet og lyset. Ikke for å dømme eller fordømme, men for dele lyset og livet.
 
Dagens 'manna':

Det er bare ett liv!

-----------------------------
(1) Se refleksjonen: Hva i all verden? Knyttet til 1 Joh 2:15 – det handler om å ha to tanker i hodet samtidig.
(2) 1 Joh 5:12b
Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

Best i verden!

Jeg har fått med meg et par av TV-programmene «Best i verden» og sist lørdag så jeg også «Mestrenes mester». Vi er opptatt av å kåre verdensmestre, og da er det jo hyggelig at den vi heier på, faktisk lykkes og går av med seieren.

Bibelen er også opptatt av seier og bruker bilder fra datidens idrett(1). Men enda viktigere enn å vinne seier "i" verden, er det å vinne seier "over" verden:

For alt som er født av Gud, seirer over verden. Og det som har seiret over verden, er vår tro.
1 Joh 5:4

Dersom jeg oppfatter at det å tro er noe jeg må prestere, blir tanken om at troen min har seiret over verden totalt absurd. Jeg innrømmer det med en gang: Slik kjennes det ikke ut, og jeg makter det ikke selv!
 
Dersom det derimot er slik at troen er en reaksjon på Guds kjærlighet, kan jeg forholde meg til dagens vers på en avslappet måte: Det er han, som ble menneske, var "Mesteren"(2) og som åpenbarte at Gud er kjærlighet, som har seiret. 

Og når jeg reagerer på den kjærligheten, er troen allerede virksom. Gradvis oppdager jeg også hvilken betydning hans seier har for det livet jeg lever her i verden akkurat i dag. Jeg kan hvile i at det ikke er noe som kan skje i denne verden som rokker ved overbevisningen om at jeg uansett har seiret i ham. Da er det mulig å vandre med hvilepuls. 

Prestasjon? 
Nei, det er en reaksjon i hjerte og sinn som også påvirker kroppen.

Dagens ‘manna’:

Seieren er vår

----------------------------------
(1) Se f. eks.: "Og en idrettsmann må følge reglene om han skal vinne seierskransen." 2 Tim 2:5 - og
"Jeg løper derfor ikke uten å ha et mål. Jeg er heller ikke lik en nevekjemper som slår i løse luften."
1 Kor 9:26
(2) «Mesteren er her og spør etter deg.» Joh 11:28
Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

Oppmuntring er viktig!

Jeg har noen kolleger i både i Frelsesarmeen og andre menigheter som har oppmuntringens gave. Det hadde vært morsomt å skrive ei liste over dem, men jeg tror faktisk at lista hadde blitt ganske lang. Johannes hadde absolutt den gaven. I det siste har jeg lest om både antikrister og farer, men så kommer et vers som innleder «Men dere…». Når jeg leser en slik start etter noen vanskelige vers, vet jeg at det kommer en oppmuntring:

Men dere, mine barn, er av Gud og har seiret over dem. For han som er i dere, er større enn han som er i verden.
1 Joh 4:4

Da er det godt å vite hva jeg er «av». Det også har Johannes skrevet om i brevet (1). Jeg er altså «av» ham som har seiret. På Gardermoen i går, overhørte Magna og jeg en åndelig samtale mellom tre menn som satt rett bak oss og ventet på samme fly. Etter en stund hadde de en bønnestund, og selv om jeg ikke hørte hva de ba om, kunne jeg være med. Etter bønnen gikk jeg og pratet med dem. De var på vei til et prosjekt i Kirgisistan og så fikk vi dele litt av «livet» - det livet som aldri kan dø fordi Jesus har seiret over alt det som bryter ned og ødelegger. Han som er i oss, er større enn han som er i verden. Du verden for en oppmuntring!

Dagens ‘manna’:

Hvem kan jeg oppmuntre i dag?

-------------------------
(1) Se "Hva kommer jeg av?"
Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

Blåmandag!?!

…har sin bakgrunn i kristen tradisjon og er egentlig navnet på dagen etter fastelavnssøndag, men i dag brukes det gjerne dersom man har en «elendig dag etter festing». Jeg har ikke så mye erfaring med det, men på sett og vis er det litt tøft å våkne en mandag morgen og bli møtt med følgende vers:

Den som blir værende i ham, synder ikke. Den som synder, har ikke sett ham og ikke kjent ham.
1 Joh 3:6

Første del av verset er helt greit, men siste del byr på mange utfordringer. Det er helt klart at i Ham er jeg født påny og er en ny skapning. Det nye mennesket jeg er i Kristus er det egentlig ingenting i veien med. Jeg er hellig slik han er hellig. Problemet er at jeg, slik de fleste som kaller seg kristne – inkludert Paulus, sliter med at «det gamle mennesket» har en tendens til å dukke opp, og han uttrykker det slik:

Jeg ulykkelige menneske! Hvem skal fri meg fra denne dødens kropp? Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre! Slik er altså jeg: Jeg tjener Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjøtt og blod.
Rom 7:24-25

Derfor skynder han seg videre og sier:

Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus. For Åndens lov som gir liv, har i Kristus Jesus gjort deg fri fra syndens og dødens lov.
Rom 8:1-2

Derfor vender tilbake til det jeg skrev i går: «hellighet må aldri løsrives og bli en form for ‘religionsutøvelse’. Hellighet er en livsutøvelse som er 100% avhengig av livgiveren».

Derfor blir repeteres det i 

Dagens ‘manna’:

Hellighet er en livsutøvelse som er 100% avhengig av livgiveren

-----------------------------------
 Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

Å legge et grunnlag for seier

Selv om jeg får med meg relativt lite sport fra TV, har jeg fått med meg noen presseglimt fra sesongåpningen for vinteridrettene på internett. 

Journalistene får utøverne til å fortelle om hvordan de har trent og ladet opp før sesongstart. Noen snakker om skadeavbrudd som kan ha påvirket det som skulle gi grunnlaget for seier i den kommende sesongen.

For noen dager siden skrev jeg hvor viktig det er med åndelige foreldre som følger opp de unge og fungerer som forbilder. Det er ikke foreldrene som gjør dem sterke, men det de formidler av sin innsikt og erfaring.

I oppsummeringen av hvorfor Johannes skriver finner jeg enda en presisering:

Dere unge, jeg har skrevet til dere
fordi dere er sterke:
Guds ord blir værende i dere,
og dere har seiret over den onde.
1 Joh 2:14b

Johannes tilføyer en ekstra grunn til at han har skrevet til de unge: Fordi dere er sterke! Det er fortsatt viktig å være våken for hvilken form av verbet som brukes. Her er det igjen presens «dere ER sterke» og forklaringen til styrken ligger i at «Guds ord blir værende i dere». I Joh 1:38 kommer to av disiplene med spørsmålet: «Rabbi, hvor bor du?». De brukte det samme greske ordet som i brevet blir oversatt med «blir værende» (2011 oversettelsen) eller bare «blir» (1978 og 1930). 

Jeg ville likt å se ordet «bor» brukt i brevet også. Forklaringen på styrke er at Guds ord bor dere. Verbet «bo» er det vanlige ordet i det fleste engelske oversettelsene. Å legge grunnlag for seier er å sørge for at Herren selv, Ordet, bor sitt tempel, i meg. Da har jeg alt seiret over den onde. Når jeg kjenner på den sannheten, kjenner jeg meg ung!

Dagens ‘manna’:

Dersom ordet bor i meg, har jeg alt seiret over den onde!

-------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

Til krig med kjærlighetens våpen

Jeg må innrømme at det i disse dager kan kjennes litt rart å tilhøre en kristen bevegelse som bruker krigsmetaforer og krigsterminologi i en verden som opplever krigens redsler på grunn av religiøs ekstremisme. 

I programmet "Gott sei Dank!" på den kristne tyske kanalen ERF for drøye to uker siden, ble frelsesoffiseren Christiane Walz også utfordret på dette, og hun bemerket at de i Tyskland også har utfordringer med navnet «Die Heilsarmee» - «Heil» bringer ikke nødvendigvis gode assosiasjoner (1).

Da vi skulle gi ut FAs historie i 125 år i 2013, var det lenge åpent hva tittelen skulle være(2). Men vi var enige om at den beste tittelen på en historiebok om Frelsesarmeen allerede var tatt. Tittelen Charles Norum valgte til sin bok i 1988 treffer spikeren på hodet: «Med kjærlighetens våpen». Når kjærligheten er våpenet, kommer kampterminologien til sin rett.

Da Nordal Grieg i 1936 skrev diktet «Til ungdommen» valgte han også kjærlighet og menneskeverd som våpen mot det onde. Det gjorde også Johannes da han skrev:

Dere unge, jeg skriver til dere fordi dere har seiret over den onde.
1 Joh 2:13b

Jeg vet at de gjorde det med kjærlighetens våpen og fordi de hadde åndelige foreldre som kjente ham som er fra begynnelsen. Med andre ord noen som viste dem kjærlighetens vei. Det finnes ikke noe sterkere våpen. Det tror jeg de unge av i dag også forstår og vil velge som sitt våpen å kjempe med.

Dagens ‘manna’:

Kjærlighetens våpen bringer lys og liv!

----------------------------------------
(1) Die Heilsarmee har i løpet av de siste årene erstattet den gotiske, med den latinske H på uniformen. Også det for å «myke» opp inntrykket. 
(2) Den fikk til slutt tittelen «Suppe, såpe, frelse i 125 år» Rebecca Solevåg (red) 
 
Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

…og vinneren er!

Det er gjerne en rekke nominerte, men det skal kåres en vinner. Publikum venter spent på at konvolutten skal åpnes: Hvem blir det denne gang?
 
«Vinneren er Maria Magdalena»

Ikke fordi hun nødvendigvis lyktes med sitt oppdrag. Det erfarte til og med Jesus (1), men fordi Maria er en vinner fordi hun gjorde det hun ble bedt om:

Da gikk Maria Magdalena av sted og sa til disiplene: «Jeg har sett Herren!» Og hun fortalte hva han hadde sagt til henne.
Joh 20:18

Det er ikke resultatene som gjør Jesu etterfølgere til «vinnere», men at vi gjør det vi blir bedt om. Resultatet er hans ansvar. Det kan vi ikke rose oss av uansett. Det å vandre i kjærlighet og være Jesus tilstede der vi er, gjør enhver troende til en vinner. Den som i tillit lever under en slik nåde, vet at den ikke er bortkastet (2). Resultatene vil bli synlige på evighetens morgen.

Dagens ‘manna’:

Av nåde å leve som han, er å vinne!

------------------------------------------
(1) Matt 23:37
(2) 1 Kor 15:10
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Christus Victor

Christus Vicktor høres nesten ut som et navn, og på sett og vis er det akkurat det. Innenfor den delen av teologien som kalles soteriologi (= læren om frelse) finnes det en rekke teorier eller bilder på forsoningen. En av disse teoriene kalles Christus Victor. 

Teologen Gustav Aulén mente at dette var det dominerende synet på forsoningen de første tusen årene. Den beskriver Jesu død og forsoningsverk som en seier over ondskapens åndehærs makt over menneskene. Det er flere vers i brevene som gir et slikt bilde, og Jesus har selv bidratt til en slik forståelse. Det ligger som en undertone gjennom Johannes-evangeliet og kommer helt klart til uttrykk i dagens vers:

«I verden har dere trengsler. Men vær frimodige, jeg har seiret over verden!»
Joh 16:33b

Det er mye mulig at Aulén har rett i at dette var det dominerende synet de første tusen årene. Jeg kan i vært fall forstå at det må ha vært mye trøst å hente i en slik forståelse i tider med forfølgelse og martyrium. Paulus var blant dem som måtte lide mye for sin tro, og han skrev: «Han kledde maktene og åndskreftene nakne og stilte dem fram til spott og spe da han viste seg som seierherre over dem på korset.» (Kol 2:15)

Når vi i dag er vitne til regelrette henrettelser av kristne både i Kenya, Nigeria, Egypt og flere av de arabiske områdene som IS kontrollerer, kan det igjen være en trøst å bli minnet om at Jesus har seiret over verden. Det betyr at hans rike ikke kan rokkes. Og da passer det å sitere Hebreerforkynneren: «Siden vi får et urokkelig rike, så la oss være takknemlige og med takk gjøre vår tjeneste i gudsfrykt og ærefrykt, til glede for Gud.» (Hebr 12:28). Hele tankegangen passer godt med Frelsesarmeens teologisk fundament og oppdrag.

Dagens ‘manna’:

Jesus har seiret, rop det kun ut!
Rettferd skal spire, mens ondskap skal ta slutt.*

-------------------------------
* Refrenget i Albert Orsborns sang:

Vi enn en gang ved Herrens nådeunder
Hans lov og pris med styrke stemmer i.
Seierens lys fra Jesu kors og vunder
Lyser for oss på jordens mørke sti.
(FASB 575) 

 Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Det kommer i bølger

For noen dager siden hadde bloggen overskriften: «Jeg er rystet» hvor jeg gikk nærmere inn på hva stammen av ordet betyr på originalspråket. Jeg vet ikke om Jesus enda en gang «fnyste av sinne», men Johannes bruker det samme ordet når han skriver:

Jesus ble igjen opprørt og gikk bort til graven.
Joh 11:38

Det understreker at indignasjonen over selve dødens makt og innflytelse på menneskeheten gjorde noe med Jesu følelsesliv. Uten sammenlikning for øvrig, har jeg ikke noe problem med å forstå reaksjonen. Når jeg opplever at noe er sterkt urettferdig eller meningsløst (det behøver ikke å angå meg som person), kan jeg bli veldig opprørt – og når saken bringes på bane igjen, kan indignasjonen velte opp som bølger innenfra.

Jeg tror det var det som skjedde med Jesus. Da han så graven – symbolet på den sorgen han var vitne til – bølget sinnet fram i ham igjen. Det var for å gjøre slutt på den at han var kommet, han stod overfor den fienden han måtte beseire ved selv å bli et offer for den. Ikke så rart at han hadde behov for å fnyse. 

Å beseire en fiende ved å gjøre seg til offer for den, er et mysterium så stort at det er en dårskap for dem som går fortapt, mens det er en Guds kraft til frelse for oss som tror*. Det gjenoppretter relasjonen mellom Gud og mennesket. Kanskje resepten «seier gjennom offer» kunne gjenopprette brutte relasjoner mellom oss mennesker også dersom vi var mindre opptatt av å kjempe for vår rett enn å skape forsoning ved å ofre vår stolthet?

Dagens ‘manna’:

Seier gjennom offer

---------------------------------
* 1 Kor 1:18
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Kast det råtne eplet!

Her følger flere gode råd for å vinne seier over fristelser

• Jeg nekter å la meg skremme

Det er fort gjort å bli skremt og demoralisert når jeg blir utsatt for fristende tanker. Skam over å bli fristet kan fort bli resultatet.  Men å skjemmes betyr at jeg har misforstått hva åndelig modenhet er. Fristelse er ikke et tegn på svakhet eller ”verdslighet”, men på at satan hater meg.

• Jeg vil bli kjent med fristelsesmønsteret mitt

Jeg må vite når og hvor jeg er mest sårbar. Løven velger alltid ut et sårbart dyr i flokken.

Vær edru og våk! Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve for å finne noen å sluke.
1 Pet 5:8

• Jeg vil be Gud om hjelp

Han forstår min svakhet fordi han selv ble prøvet (Hebr 4:15)

Dere har ikke møtt noen overmenneskelig fristelse. Og Gud er trofast, han vil ikke la dere bli fristet over evne. Nei, når dere blir fristet, vil han vise en utvei, slik at dere kan holde ut.
1 Kor 10:13

Dagens ’manna’

Gud vil vise meg en utvei!

--------------------------------------------------
Refleksjonen bygger på Rick Warrens: "Målrettet liv"- dag 27 av 40 (13 dager igjen av 2012)

Postet på FACEBOOK 31. mars 2025

En klar oppfordring

Det finnes mange gode sitater som ikke stammer fra bibelen – og noen av dem bruker jeg ofte. Et av dem brukte jeg i en blogg for et par år siden. Benjamin Disraeli var flere ganger statsminister i Storbritannia på 1800-tallet og han sa: ”En konstant hensikt er hemmeligheten til suksess”*

Jeg tror dette er en veldig viktig holdning på de fleste områder i livet. Jo mer flyktig samfunnet blir, og jo fortere forandringene skjer, dess viktigere er det at det finnes noen som står for tydelighet.

I går nevnte jeg at hovedhensikten for Paulus var å føre efeserbrevets lesere til en endelig seier. Han har også gitt oss hemmeligheten til en slik suksess – og her kan det være interessant å skyte inn forholdet mellom hemmelighet og mysterium. Jeg har tidligere gjort det klart at jeg er veldig fornøyd med at det greske ordet «mysterion» i 2011-oversettelsen er blitt ‘mysterium’ mens tidligere oversettelser brukte ‘hemmelighet’. Den konstante hensikt for Paulus er:

Stå da fast!
Ef 6:14a

…og det er ikke tvil om at Paulus mener: Stå da fast i Kristus!
Det er ikke bare suksessens hemmelighet – det er seierens mysterium!

Dagens ‘manna’:

Jeg vet hva den konstante hensikt er!

________________________________

* Det mest kjente sitat som er tilskrevet Disraeli er sannsynligvis: ”Det finnes tre former løgn: Løgn, forbannet løgn og statistikk.” 

Hva er viktigst?

Det var en trøst som barn: ”Det viktigste er ikke vinne, men å delta!”, og det er mye mulig at det er sant i idrett og barnelek. Men – når det gjelder det onde er det ikke tvil: Det viktigste er å vinne!

Ta derfor på Guds fulle rustning, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt.
Ef 6:13

Målet med alt Paulus skriver i Efeserbrevet, er at alt ondt skal overvinnes. Det er bare mulig når jeg daglig ”kler meg i Kristus”!
Som nevnt tidligere her på bloggen er jeg en ”overvinner”. 

Et navn er med å gi identitet, og jeg tror jeg er blitt preget av navnet på kadett-sesjonen min. Riktignok tror jeg ikke jeg som 18-åring så at også det å være en overvinner handler om å være i rustningen Kristus.

Dagens ’manna’:

Jeg er en overvinner!

Invictus

I jula så jeg filmen ”Invictus” for første gang. Det var ingen ulempe at jeg har Nelson Mandela som et av mine største nålevende forbilder.

Tilgivelse og forsoning var sentrale begrep i Mandelas lederskap og med slike verdier lyktes han i å skape en samlet nasjon.

Å ha gode forbilder er en god medisin mot likegyldighet:

Da må dere ikke være likegyldige, men ha dem til forbilde som på grunn av tro og utholdenhet arver det som Gud har lovet.
Hebr 6:12

Dermed har forfatteren introdusert et tema som senere vies et helt kapittel. Vi trenger troverdige forbilder med tro på Gud, tro på oppdraget og tro på et kall. Det er umulig å forholde seg likegyldig til slike menneskers vitnesbyrd. Og unngår jeg likegyldigheten blir jeg uovervinnelig.

Dagens ’manna’:

Som kaptein over min egen sjel overlater jeg kontrollen til Mesteren

Hva betyr det at Gud er for oss?

Jeg innrømmer det gjerne: Jeg slet med retorikken til George W. Bush. Verst var det da de som ikke støttet hans antiterrorkampmetoder umiddelbart ble stemplet som fiender.

Dagens bibelord kan fort misbrukes i et maktspill. Gott mit uns («Gud med oss») var det preussiske kongehusets valgspråk fra 1701. Også etter monarkiets fall i 1918 ble valgspråket benyttet av den tyske hæren. Nazistene skal ha brukt det under 2. verdenskrig.

Er Gud for oss, hvem er da mot oss?
Rom 8:31-39

Jeg tror ikke dette handler om at Gud sanksjonerer alle de metoder hans barn velger å bruke i ulike sammenheng. Snarere er det ment som en trøst for dem som er svake i seg selv. Kanskje dette er Paulus sin tolkning av saligprisningene?
Jeg kjenner aldri større ro enn når jeg er ”hjemme ’i’ Gud”. Der opplever jeg meg 100% trygg og ivaretatt. Han er for meg – da blir det egentlig uinteressant om det er noen som er mot meg. I Kristus seirer jeg uansett.

Verdensmester

Jeg har møtt mange verdensmestre. Thor Hushovd er ikke blant dem, men jeg unner ham tittelen av hele mitt hjerte. Kanskje du lurer på hvem jeg har møtt?

Det er stadig verdensmesterskap i en eller annen idrettsgren eller et håndverk – og om ikke det er nok, er det mulig å havne i Guinness rekordbok med alle tenkelige og utenkelige rekorder. Selv om jeg var på hilseavstand med Anders Aukland og ble heiet på av Ingrid Kristiansen for ei drøy uke siden er det ikke slike verdensmestre jeg tenker på.

Alle som seirer over verden er verdensmestre. Det vil si de som ikke lar seg styre av verden, men av andre verdier og mål:

For alt som er født av Gud, seirer over verden. Og det som har seiret over verden, er vår tro.
1 Joh 5:1–4

Jeg er enig i at det er mye godt i verden, men grunnkreftene er destruktive. Paulus skriver til galaterne at de før var slaver under grunnkreftene i denne verden*. Det er disse kreftene jeg skal seire over – og det skjer ved tro. Jo, jeg har møtt og kjenner mange verdensmestre!!!

* Gal 4:3

Aqua vitae

…kommer fra latin og betyr ”livets vann”. Løten er blitt kjent som produsentstedet for Akevitt – det norske brennevinet. Et paradoks at det kalles ”livets vann” – for det fører ofte til det motsatte. Jeg tråkker ingen på tærne ved å nevne en fiktiv persons problemer som en følge av vannet fra Løten. (Anti)helten Varg Veum gikk nesten til grunne som en følge av sin avhengighet.

Jeg er også avhengig av aqua vitae, men det får meg ikke til å gå til grunne - det gir meg en fast grunn:

Så sa han til meg: «Det er skjedd! Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden. Jeg vil gi den tørste å drikke av kilden med livets vann uten betaling. Den som seirer, skal få dette i arv, og jeg skal være hans Gud, og han skal være min sønn…»
Åp 21:1-7

…sterke saker.

Overvinner!

Da jeg første gang var på pastorgruppa i Oslo ba de andre pastorene for ”nykomlingen”. Ole Bjørn Urne kom med en profetisk hilsen som blant annet inneholdt: ”Du er en overvinner!”

Jeg begynte nesten å le for meg selv, og etterpå kunne jeg fortelle ham at hver sesjon kadetter i Frelsesarmeen har et navn. Navnet på ”min” sesjon (1974-76) var ”Overvinnerne”. Et navn er med på å gi identitet. Bildet viser datteren vår, Silje, og meg under Overvinnernes sesjonsflagg i London i 2002. Samme dag fikk ”hennes” sesjonsflagg også sin plass på ”veggen” i høgskolens "Assembly hall". Paulus er klar i sin oppfordring:

La ikke det onde overvinne deg, men overvinn det onde med det gode!
Rom 12:9-21

Det er også et vers som fungerer flott som ”Hustavle”!

Det viktigste er ikke å delta

Oi – her er et brudd med barnelærdommens bud om at det viktigste er ikke å vinne men å delta. Det er en grei og sunn innstilling for å dempe barns konkurranseinstinkt, men som alle ”lover” er den ikke overførbar til et hvilket som helst system. Jesus sier at han har seiret over verden, og Johannes skriver at det er viktig at vi gjør det samme:


”For alt som er født av Gud, seirer over verden. Og det som har seiret over verden, er vår tro. Hvem andre seirer over verden enn den som tror at Jesus er Guds Sønn?”
(Dagens tekst 1 Joh 5:4-5)

Det viktigste er altså ikke å delta i denne verden, men å seire over den. I utgangspunktet en logisk tanke i og med at verden skal forgå. Dersom vi ikke har seiret over den vil vi forgå med den. Johannes sier også at det er troen som har seiret over verden. Troen blir sammenliknet med et lite frø, og dette frøet har en spirekraft som er helt ekstraordinær. Den knyttes ikke til fenomener eller gode mennesker, men til ham som har seiret. Det er ikke troens størrelse det kommer an på, men størrelsen på ham du tror på. Dersom du har bitte litt tro er du velkommen i klubben. Denne klubben er sikret seier!

Hvem har drept Dødehavet?

To gutter kranglet om hvem som hadde den sterkeste faren. Det var ingen grenser for overdrivelser: ”Har du hørt om den kinesiske mur?” spurte den ene. Jo – den andre måtte innrømme det. ”Den har min far bygga!”. Den andre visse straks hvordan han skulle matche det: ”Har du hørt om Dødehavet? – Det har min far drept!”
Det er artig å høre barn måle hverandre, men det er ikke fullt så morsomt når voksne gjør det samme. Av en eller annen grunn har vi alltid behov for å sette oss i et relieff i relasjon til omgivelsene. I dagens tekst er det disiplene som diskuterer hvem som var størst – til Mesterens fortvilelse (Luk. 22:24-39). I Guds rike er en slik problemstilling ugyldig. Mesteren selv viste det ved å ta på seg tjeneroppgavene, men de han betjente fattet ikke poenget. For dem med et sterkt konkurranseinstinkt er det likevel en trøst. Det finnes en gyldig konkurranse i Guds rike: ”Kappes om å hedre hverandre!” sier Paulus (Rom 12:10 – 1930 overs.). Der skulle jeg ønske at jeg vant!