Blåmandag!?!

…har sin bakgrunn i kristen tradisjon og er egentlig navnet på dagen etter fastelavnssøndag, men i dag brukes det gjerne dersom man har en «elendig dag etter festing». Jeg har ikke så mye erfaring med det, men på sett og vis er det litt tøft å våkne en mandag morgen og bli møtt med følgende vers:

Den som blir værende i ham, synder ikke. Den som synder, har ikke sett ham og ikke kjent ham.
1 Joh 3:6

Første del av verset er helt greit, men siste del byr på mange utfordringer. Det er helt klart at i Ham er jeg født påny og er en ny skapning. Det nye mennesket jeg er i Kristus er det egentlig ingenting i veien med. Jeg er hellig slik han er hellig. Problemet er at jeg, slik de fleste som kaller seg kristne – inkludert Paulus, sliter med at «det gamle mennesket» har en tendens til å dukke opp, og han uttrykker det slik:

Jeg ulykkelige menneske! Hvem skal fri meg fra denne dødens kropp? Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre! Slik er altså jeg: Jeg tjener Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjøtt og blod.
Rom 7:24-25

Derfor skynder han seg videre og sier:

Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus. For Åndens lov som gir liv, har i Kristus Jesus gjort deg fri fra syndens og dødens lov.
Rom 8:1-2

Derfor vender tilbake til det jeg skrev i går: «hellighet må aldri løsrives og bli en form for ‘religionsutøvelse’. Hellighet er en livsutøvelse som er 100% avhengig av livgiveren».

Derfor blir repeteres det i 

Dagens ‘manna’:

Hellighet er en livsutøvelse som er 100% avhengig av livgiveren

-----------------------------------
 Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’