«Han var et hellig barn!»

«Hva var spesielt med Jesus-barnet?» 
- Det var Knut Haugsvær som stilte spørsmålet til en barneflokk på 50 i Ploesti for to dager siden. 
Det første svaret som kom, kan jeg ikke huske å ha hørt fra et barn før: 
«El a fost un sfânt copil» - «Han var et hellig barn!»

Det er mulig at han som sa det, hadde assosiasjoner til glorien som forekommer på ikoner og illustrasjoner, men det var likevel noe med svaret som ble en andakt for meg. 
Ja - det er hellig han er som barn, for - han er hellig før verden, ganske enkelt fordi hellig er hans vesen. Det leder meg til dagens vers:

Og dere vet at han åpenbarte seg for å bære bort våre synder, og i ham finnes det ingen synd.
1 Joh 3:5

Jeg nærmer meg temaet «hellighet» enda en gang. Det som forundrer meg litt, er at mange kristne oppfatter temaet «hellighet» som noe truende, fordi det er så vanskelig å leve opp til.

Ja, det er heldigvis umulig å leve opp til. For dersom jeg klarte å leve opp til det, kunne jeg rose meg av noe bare Jesus kan rose seg av. Det er derfor hellighet aldri må løsrives til å bli en form for «religionsutøvelse». Hellighet er en livsutøvelse som er 100% avhengig av livgiveren.

Johannes forfølger tanken, og det passer egentlig greit at jeg skal ta den med meg inn i jula. Og i år kommer jeg til å være bevisst på at jeg feirer et hellig barn. Jeg takker den av de 50 som ga meg den viktige påminnelsen.

Dagens ‘manna’:

Han er hellig!

--------------------------------  
Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’