Opprør

Det er mange former for opprør. Sent torsdag kveld gikk jeg i Bukarests gater og passerte en mor som sov sammen med barna sine på fortauet – tett klynget sammen for å holde varmen i den kalde desembernatta. Det gjør meg opprørt og jeg får lyst til å gjøre opprør. Opprør mot de mekanismene som skaper store forskjeller og som gjør at noen må lide i fattigdom. 

Samme natt var den nye bilen med Frelsesarmeens mobilklinikk ute på gatene. Av og til er jeg redd for at Frelsesarmeen gir mennesker god samvittighet fordi det er så lett å gi oss en 100-lapp og slå seg til ro med at «nå har jeg gjort mitt». Samtidig er det faktum at det fortsatt er behov for Frelsesarmeens sosiale engasjement, en samfunn-kritikk og en form for opprør. Jeg skriver denne innledningen til dagens vers, fordi det har en kobling mellom synd og opprør:

Hver den som gjør synd, gjør opprør mot loven, ja, synd er opprør mot loven.
1 Joh 3:4

Alt opprør er ikke synd. Jesus var en opprører fordi han tok et oppgjør med det som var sykt i samfunnet, inkludert feiltolkning og misbruk av loven. Jeg må passe meg så jeg ikke blir en «synder» ved at jeg glemmer det nye budet om elske slik han gjorde. Men det budet ble jeg minnet om i går:
 Da fikk jeg oppleve kontrasten til synet av kvinnen som sov på gata i Bukarest sammen med barna sine. I Ploiesti fikk jeg møte 50 barn som er fra familier i prosjektet som drives med midler fra Norge. De hadde julefest. Jeg var sammen med 50 barn som ble møtt med kjærlighet og omsorg i varme og fine lokaler med både hjerterom og husrom. Jeg liker når det er kjærligheten som driver opprøret mot fattigdom og nød!

Dagens ‘manna’:

Det er et opprør mot loven å ikke gjøre opprør mot urett og nød

-----------------------------
(1) Bildet er fra innvielsen av mobilklinikkens nye bil i Bukarest torsdag 17. des. 2015
Bildet under viser ambassadør Tove Bruvik Westberg og Oberst Rodney Walters under selve "innvielsen" av bilen.

 Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’