Å vite hva raushet er – et skritt på reisen

ENGLISH
Raushet er å vise storsinn, å gjøre det ekstra som man i prinsippet ikke trenger å gjøre bare fordi det er til glede eller hjelp for andre. Peter lærte det på reisen opp til Jerusalem. Skatteoppkreverne fra Templet spurte Peter om «Mesteren deres» betalte skatt til templet. Peter svarte bekreftende på det, og da han møtte Jesus, kom han Peter i forkjøpet med et spørmål:

«Simon, hva mener du om dette: Hvem er det jordens konger krever toll eller skatt av? Er det av barna sine eller av de fremmede?» «Av de fremmede», svarte han. Da sa Jesus: «Så går jo barna fri!»
Matt 17:25-26

Konklusjonen er altså at både Jesus og disiplene er fri til å la være å betale denne skatten. Men Jesus ønsket likevel å betale tempelskatten med begrunnelsen «for at vi ikke skal støte dem» v 27a (1).

Det å vise raushet og ikke være til anstøt, er dyder som har vært holdt i hevd blant de kristne ned gjennom århundrene. Jeg tror raushet er en del av Guds DNA. I brevet til Romerne har Paulus brukt to kapitler på denne utfordringen (1).

Jeg henter et vers fra disse kapitlene til å beskrive rausheten, og det blir også

Dagens ‘manna’:

«Kjærligheten gjør ikke noe ondt mot nesten. Derfor er kjærligheten oppfyllelse av loven» (2)

----------------------------------------------------
(1) Se gårsdagens refleksjon
(2) Kapittel 13 Om forholdet til styresmaktene og kapittel 14 Om samhold i menigheten
(3) Rom 13:10

Det handler om forgården i min 'helligdom'

Det jeg holder på med disse dagene, kan sammenliknes med en guidet tur i en helligdom. Jeg har besøkt det aller helligste og det helligste, og idag fortsetter jeg med forgården. Min forgård er min fysiske kropp og den representerer verdensbevisstheten.

Beretningen om rensingen av templet (1) viser med all tydelighet at Jesus ønsket hellighet også i forgården. Det er et klart budskap om at Gud ønsker hellighet i hele huset sitt. I denne sammenheng inkluderer det hele meg, men også hele 'kroppen' av alle troende. En slik tanke er bare mulig med en holistisk
forståelse av mennesket, og vil virke avskyelig i med dualistisk forståelse.

Det var noen restriksjoner når det gjaldt Tempelforgården, men i prinsippet hadde alle mennesker en eller annen form for tilgang til hele eller deler av dette området – inkludert kvinner, hedninger (ikke-jøder) og spedalske. Uten å tøye begrepet tilgang, er ”forgården” min også noe som alle har tilgang til. Kroppen er nemlig synlig. Det jeg gjør med kroppen blir lagt merke til.

Jeg nærmer meg nå det vanskelige temaet ”hellighet i praksis”. Senere i serien vil jeg dukke dypere ned i dette emnet, men i dag skal jeg dvele noen øyeblikk ved en ”hellig kropp”. Dette er et viktig tema. Det utfordrer den greske dualistiske tankegang der ånds- og sjelsliv sto for det som var godt og edelt, mens kroppen stod for noe mindreverdig. Det er den dualistiske tankegang som utfordrer et holistisk menneskesyn, ikke det treenige. At Gud kunne komme i ”kjøtt” var (og er?) et mysterium for den rådende tankegang i Jesu samtid (2). 

Dersom jeg utfordrer tanken om at hellighet er mulig for kroppen – utfordrer jeg samtidig dogmet om Jesu guddom.

Dagens 'manna': 

Kroppen er en del av helheten i helligheten

-------------------------
(1) Jeg tror at dette er en veldig viktig beretning og en sterk profetisk handling - med mange lag av fortolkninger. Dens viktighet understrekes av at den er med i alle de fire evangeliene: Matt 21:12-17; Mark 11:15-19; Luk 19:45-48 & Joh 2:13-16.
(2) På dette kjenner dere Guds Ånd: Hver ånd som bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjøtt og blod, er av Gud. 1 John 4:2
 

 

Det handler om mitt ”hellige sted”

I går skrev jeg at menneskets ånd representerer det «aller helligste». Det vil si at min ånd er senteret for min «Gudsbevissthet». Om jeg fortsetter i «Tempelallegorien», var det hellige sted forbeholdt utvalgte. Sjelen, som senteret for mitt intellekt, følelser og personlighet representerer mitt hellige sted og min «jeg-bevissthet». Jeg bestemmer hvem jeg vil slippe inn i det hellige i mitt tempel. De som får del i mine innerste tanker og følelser er mine «utvalgte».

Det greske ordet 'psyke' kan oversettes med sjel eller liv. Refleksjonen i dag sammenfaller med dagens bibelord:

«Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg. For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, han skal finne det.»
Matt 16:24–27 

For meg er dette et av Bibelens nøkkelvers til å trenge inn i åndelige sannheter, og jeg har skrevet om det flere ganger på bloggen. Ordet 'selvfornektelse" gir mange følelser, og når det i tillegg går så langt som til å miste livet – er det mange som ”skrur av”. 

Men dette er viktig. Jesus bruker ordet 'psyke' her. Jeg ser kristenlivets største utfordring som behovet for å:

• forstå før tro,
• føle før tro og
• tenke ”jeg” før tro (det vil si 'hvilke konsekvenser har det for meg').

Det er det behovet jeg må være villig til å miste. Utfordringen kan også skrives slik:

Intellekt + følelser + personlighet = sjelen = psyken = livet          (som jeg vil berge).

Når jeg våger å slippe Den hellige ånd til – ikke bare i mitt 'aller helligste', men også på mitt 'hellige sted', da mister jeg på en måte "livet", men jeg finner det igjen. Det jeg finner igjen er bedre enn det jeg mistet.

Dagens 'manna':

En hellig pilegrimsvandring har begynt.*

---------------------------------
* Hellighetsvandringen blir ofte sammenliknet med prosessen en pilegrim er i på sin "reise".

Det handler om mitt 'aller helligste'

Det er allerede ni dager siden jeg skrev at det går en linje fra Tabernaklet til Templet og videre til det levende templet. Etter å ha brukt litt tid på å reflektere over den 'andre' treenigheten, vender jeg nå tilbake til spørsmålet som Paulus
stiller:

Vet dere ikke at kroppen deres er et tempel for Den hellige ånd som bor i dere, og som er fra Gud? Dere tilhører ikke lenger dere selv.
1 Kor 6:19

Jo, jeg vet det, fordi jeg tror det!

Det som Gud har åpenbart for meg er noe jeg vet. Det er ikke sikkert at jeg kan forklare det, men troen gir visshet også om mysteriet. 
 

I det øyeblikket Jesus døde, revnet forhenget inn til det aller helligste i tempelet i Jerusalem (1). Jeg tror dette var en profetisk hendelse som skulle vise verden at gjennom Jesu død fikk alle mennesker (ikke bare den utvalgte øverstepresten) adgang like inn til Gud. 

Dersom mennesket er et ”bilde” av tempelet, tror jeg det samme skjedde i ”mitt” tempel. Også der revnet forhenget – men som et speilbilde – på grunn av frelsesverket kunne jeg gi Gud adgang inn til mitt aller helligste. I det øyeblikket jeg tok imot frelsens under, tok Den hellige ånd bolig i ”mitt” aller helligste. Det vil si i min ånd, eller mitt "hjerte" som er det mest brukte bibelske bildet på menneskets ånd. 

Du synes kanskje det er rart at jeg ikke begynner med forgården når jeg skal beskrive tempelet, men jeg beveger meg bevisst innenfra og ut: I følge Jesus er det ikke noe som kommer utenfra som kan gjøre et menneske urent (2). 

Jeg tror dette argumentet er gyldig også når det gjelder hellighet. Det er ingenting av det som jeg gjør i det ytre som kan gjøre meg hellig. Det er kun et verk av Den hellige ånd som bor i mitt aller helligste. Spørsmålet er om jeg våger å sleppe ham ut derfra?

Dagens 'manna':

Den hellige ånd bor i mitt 'aller helligste

--------------------------

(1) Mark 15:38

(2) Mark 7:14-23

Det handler om en linje

Dersom du har vært i Athen, vet du at byen er full av ruiner etter gamle templer, og det var i denne byen Paulus sa:

… han (Gud) bor ikke i templer reist av menneskehender.
Apg 17:24b

I går skrev jeg at telthelligdommen ble erstattet av templet. Jeg tror dette skjedde som en profetisk handling som peker fram mot den endelige frelseshandlingen som skulle skje i Jerusalem ved Jesus. Da han døde og forhenget i det aller helligste revnet, banet det en vei for at alle troende samlet og individuelt skal være et levende tempel. For, som Paulus sa, og som jeg siterer for meg selv nesten hver eneste dag:

For det er i ham vi lever, beveger oss og er til
Apg 17:28a

Det er en Jesus visste at det var derfor han kom til jorden, og åpenbarte det for den samaritanske kvinnen:

«Tro meg, kvinne, den time kommer da det verken er på dette fjellet eller i Jerusalem dere skal tilbe Far. … de sanne tilbedere skal tilbe Far i ånd og sannhet. For slike tilbedere vil Far ha. Gud er ånd, og den som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.»
Joh 4:21-24

Det går altså en linje fra tabernaklet til templet og videre til mennesket som et tempel for Guds hellige nærvær - muliggjort av Jesu frelsesverk. 

Dagens ‘manna’:

Der jeg er, er Herrens tempel!

----------------------------------

Det handler om et telt

Veldig ofte havner jeg i situasjoner som bekrefter hvor jeg er i den daglige innhøstingen av ‘manna’. Denne uka befinner vi oss i Athen hvor vi er samlet til konferanse med lederne fra alle territoriene i Europa. Vi gjennomgår en rekke saker som er viktige fokusområder for Frelsesarmeen, og dagene starter med bibelstudium som blir ledet av Kommandør Sylvia Cox. Hun tar oss med på en gjennomgang av Tabernaklet – en bolig eller telthelligdom konstruert etter de instruksjoner og mål som Vårherre hadde gitt til Moses.

Telthelligdommen ble etter hvert avløst av Templet, men jeg har stor sans for det flyttbare teltet. I likhet med Templet hadde telthelligdommen tre deler.

Paulus skriver følgende:

Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere?
1 Kor 3:16

Dette er muligens et av de beste bildene på «mitt bilde» som en Jesu etterfølger i verden – og jeg kommer til å bruke templet/tabernaklet som utgangspunkt de neste dagene, men i dag vil jeg fokusere på flyttbarheten:

Så dekket skyen telthelligdommen, og Herrens herlighet fylte boligen. Moses kunne ikke gå inn i telthelligdommen, fordi skyen hadde tatt bolig over den og Herrens herlighet fylte boligen. Hver gang skyen løftet seg fra boligen, brøt israelittene opp og dro videre på sine vandringer.
2 Mos 40:34-36

Skyen representerer Den hellige ånd som tar bolig i min ånd. Jeg elsker tanken om at jeg er en telthelligdom for ham – et tabernakel som beveger seg når han beveger seg.

Dagens ‘manna’:

Hellighet er å være klar til oppbrudd når Ånden beveger seg.

--------------------------------------
NB se også: Er jeg på telttur i verden?

Å legge et grunnlag for seier

Selv om jeg får med meg relativt lite sport fra TV, har jeg fått med meg noen presseglimt fra sesongåpningen for vinteridrettene på internett. 

Journalistene får utøverne til å fortelle om hvordan de har trent og ladet opp før sesongstart. Noen snakker om skadeavbrudd som kan ha påvirket det som skulle gi grunnlaget for seier i den kommende sesongen.

For noen dager siden skrev jeg hvor viktig det er med åndelige foreldre som følger opp de unge og fungerer som forbilder. Det er ikke foreldrene som gjør dem sterke, men det de formidler av sin innsikt og erfaring.

I oppsummeringen av hvorfor Johannes skriver finner jeg enda en presisering:

Dere unge, jeg har skrevet til dere
fordi dere er sterke:
Guds ord blir værende i dere,
og dere har seiret over den onde.
1 Joh 2:14b

Johannes tilføyer en ekstra grunn til at han har skrevet til de unge: Fordi dere er sterke! Det er fortsatt viktig å være våken for hvilken form av verbet som brukes. Her er det igjen presens «dere ER sterke» og forklaringen til styrken ligger i at «Guds ord blir værende i dere». I Joh 1:38 kommer to av disiplene med spørsmålet: «Rabbi, hvor bor du?». De brukte det samme greske ordet som i brevet blir oversatt med «blir værende» (2011 oversettelsen) eller bare «blir» (1978 og 1930). 

Jeg ville likt å se ordet «bor» brukt i brevet også. Forklaringen på styrke er at Guds ord bor dere. Verbet «bo» er det vanlige ordet i det fleste engelske oversettelsene. Å legge grunnlag for seier er å sørge for at Herren selv, Ordet, bor sitt tempel, i meg. Da har jeg alt seiret over den onde. Når jeg kjenner på den sannheten, kjenner jeg meg ung!

Dagens ‘manna’:

Dersom ordet bor i meg, har jeg alt seiret over den onde!

-------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

«Vet du ikke?»

Sist søndag talte jeg i Beltsi – en by med drøyt 100.000 innbyggere som ligger ca 150 km nord for hovedstaden Chisinau i Moldova. Overskriften var «Vet du ikke?» - Jeg hentet spørsmålet fra 1 Kor 3:16 Vet dere* ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere?

Verbet som brukes, er et av de mest brukte på gresk, og kan brukes om det å ha helt overfladisk kunnskap om noe, til det å sitte med dyp innsikt og kjennskap. Mitt poeng er at det er lite vits å vite at jeg er et Guds tempel dersom den kunnskapen ikke får konsekvenser for livet mitt, og da må jeg også ha innsikt i hva det faktisk innebærer å være et Guds tempel. Dagens vers inneholder det samme spørsmålet?

«Svarer du meg ikke?» sa Pilatus. «Vet du* ikke at jeg har makt både til å gi deg fri og til å korsfeste deg?»
Joh 19:10

Selvfølgelig visste begge to det og begge visste at den andre visste. Hvorfor stilte Pilatus spørsmålet da? 
Det kan være at han «kjekket seg» for å vise sin makt, men jeg tror ikke det. Jeg tror han visste at han sto overfor en som hadde mye mer makt. 

Kanskje stilte han spørsmålet for å dobbeltsjekke om Jesus ikke bare visste, men at han også hadde forstått. Der kan det ligge en stor forskjell. Jeg innser for eksempel at jeg har mye kunnskap fra Bibelen som jeg sannsynligvis ikke forstått rekkevidden av, og at til og med det jeg mener å ha grepet fortsatt ligger som et mysterium som jeg bare aner konturene av. Det gjør meg ydmyk, men fungerer også som en drivkraft til å dykke stadig dypere for "å vite" enda mer.

Sannsynligvis var spørsmålet fra Pilatus kun retorisk. Kanskje han til og med ante at svaret på spørsmålet ville likne på det svaret Jesus ga? Jeg tror nemlig at han allerede fra første øyeblikk forsto at «det mennesket» som nå krysset hans vei, aldri ville inngå kompromiss på bekostning av sannheten. Jeg tror Pilatus visste at sannheten er kompromissløs, og da visste han også at Jesus var rede til å dø. Det var det han fryktet, for det var han som måtte utstede dommen.

Dagens ‘manna’:

Sannheten er kompromissløs.

-----------------------------------
* NB På russisk som på engelsk, brukes pluralisformen «dere» både for entall og flertall. Det skal mye til før du blir «dus» med en russisk-talende – men både på engelsk og russisk er du heldigvis «dus» med Vårherre!

Hellighet og den fysiske rammen

Jeg har flere ganger i denne serien kommet inn på kollektiv hellighet: Det at vi som ”de helliges samfunn” sammen utgjør et åndelig tempel.

Når jeg bruker tempelallegorien på individnivå, er kroppen bildet på forgården. Det er mulig å overføre dette til fellesskapsnivå. At menigheten bryr seg om medlemmenes fysikk trenger et fokus. Da kan jeg stille noen kontrollspørsmål:

Burde menigheten være et forbilde i sunnhet med frukt og grønt i stedet for "kirkekaffe" og kjeks? (flere steder er det blitt populært)

Burde vi tilby fysisk aktivitet i regi av menigheten – eller i det minste oppfordre til å spasere eller sykle til samlingene dersom man har mulighet for det? 

Det handler faktisk om hellighet å ta vare på det fysiske, inkludert kroppene våre og det fysiske miljøet (les naturen).

Likevel – i dag ønsker jeg å rette fokus mot den fysiske rammen vi utfører vår gudstjeneste i. Det vekker alltid sterke følelser når det blir snakk om hvordan møtelokalet ser ut. Hva får mennesker til å tenke på Guds hellighet når de kommer inn i det lokalet der du gjør din gudstjeneste? 
Det er flott med sakrale uttrykk, men er det ikke flott når den fysiske rammen også kan gi rom for omsorg og nestekjærlighet? Derfor har jeg valgt bildet fra Templet da det ble benyttet som sovesal for hjemløse tiggere som illustrasjon i dagens blogg. 

Da Jesus renset templet var det forgården han ryddet, men han var tydelig på at det var en del av helligdommen!(1) Bakgrunnen for renselsene var ikke et angrep på næringslivet som utspant seg, men at det hadde hovedfokus og stengte veien til det hellige for dem som falt utenfor. Når forgården var ryddet, ble det plass for dem som ville fram til Jesus for å bli betjent av ham. Det handler om et holistisk perspektiv. 

I et åndelig perspektiv kan alt bli Guds "katedral". Men når et møtested har som hovedhensikt å være ramme for gudstjeneste kan det være på sin plass å spørre om det er irrelevant hvordan det ser ut. Det må i hvert fall ikke stenge slik at mennesker ikke finner fram til Jesus. Hva gjør vi med hensyn til det fysiske i "vår kollektive hellighet"?

Dagens 'manna':

For mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folk (2)

-----------------------
(1) Joh 2:13-16
(2) Jes 56:7b

Den nye vin – et bilde på Den hellige ånd

Det er flere interessante koblinger mellom Den hellige ånd og vin i Bibelen. Fortellingen om Jesu første under i bryllupet i Kana er full av symbolikk. Da Jesus gjorde vann til vin, var det mer enn en gest overfor en vert som var kommet i forlegenhet. Alt i det som skjer peker fram mot noe nytt – en endring: Den nye vin er bedre (1).

Videre er det heller ingen tvil om at Den hellige ånd kan ha en berusende effekt. Det ser vi om fortellingen om det som skjedde på pinsedagen:

Men noen gjorde narr av dem og sa: «De har drukket seg fulle på søt vin.»
Apg 2:13

Og det kan være en av grunnene til at Paulus tilsynelatende mener at derfor ikke lenger er behov for «kunstig» rus:

Drikk dere ikke fulle på vin, det fører til utskeielser, bli heller fylt av Ånden
Ef 5:18 (2)

Dersom jeg også legger til Jesu liknelse om den nye vinen, kommer også gjenfødelsesaspektet inn. Den hellige ånd fyller det gjenfødte mennesket:

«Og ingen fyller ny vin i gamle skinnsekker. For da vil vinen sprenge sekkene, og både vinen og sekkene blir ødelagt. Nei, ny vin i nye skinnsekker!»
Mark 2:22

Logikken med at ny vin måtte lagres i nye vinsekker(3), er at vinen i gjæringsprosessen utvider seg. Dette er et flott bilde som også leder til tanken om at Den hellige ånd skal spre seg i hele «templet» (4). Den hellige ånd som bor i min ånd (det aller helligste), eser ut slik at den preger hele min sjel (det hellige) og til og med min kropp (forgården). Det er en berusende tanke :-)

Dagens ‘manna’:

Den nye vin er fortsatt best - la den gjære!

---------------------------------------
(1) Fortellingen står i Joh 2:1-11 – du finner en refleksjoner over den teksten HER.
(2) Jfr «Intoxicated?»
(3) NB - en ny vinsekk kunne også være en "gammel" sekk som hadde blitt lagt i bløt i vann over tid og deretter rubbet inn med olje. Det greske ordet brukt her er ikke "ny av eksistens", men "ny" som i "fornyet".   
(4) Se: «Min helligdom» 

Kollektiv hellighet

Tempelallegorien er viktig når jeg underviser om hellighet - ikke minst fordi den brukes både individuelt og kollektivt nivå. Det er ikke bare du og jeg som enkeltmennesker som hver for oss er et Herrens tempel, men sammen utgjør de troende et tempel:

For Guds tempel er hellig, og dette tempel er dere.
1 Kor 3:17

Peter følger opp denne tanken:

Vær selv levende steiner som bygges opp til et åndelig tempel! Bli et hellig presteskap, og bær fram åndelige offer som Gud gjerne tar imot, ved Jesus Kristus.
1 Pet 2:5 

En av farene med jakten på hellighet er at vi kan bli for "innadvendte". Det blir ”jeg” som søker velsignelsen, ”jeg” som kjemper kampen, ”jeg” alene med min Gud. En titt i hellighetsseksjonen i Frelsesarmeens sangbok (fram til 2010) bekrefter dette fokuset*. Det er et svært viktig aspekt, for all forandring begynner med den enkelte, men det er ikke målet. Guds nærvær skal strømme fra det aller helligste gjennom den troende til de ”helliges samfunn” og videre ut i verden. Slik at det endelige målet nås:

For jorden skal fylles
med kunnskap om Herrens herlighet,
likesom vannet dekker havbunnen.
Hab 2:14

Dagens 'manna':

Jeg tilhører "de helliges samfunn"

 ----------------------------
* I 2007 skrev jeg en sang med fokus på fellesskap:

Hver gang Guds barn kommer sammen
Skjer et under på vår jord;
Jesus selv er da til stede
Midt blant dem som ber og tror.
Her i dette Herrens nærvær
Blir vår neste som en bror.
Og når søsken benkes sammen
Dekker Herren selv sitt bord.

Vi er her
Du er her
Far, vi er i din nærhet
Und’ret skjer
Når vi ber
Far, her i din nærhet

Hver gang Guds barn kommer sammen
blir en enhet åpenbart;
Kjærlighet med rom for livet
Bringer håp om en ny start.
Her vi gråter med hverandre
Når en søster har det hardt,
Og vi gledes med de glade
Når en bønn er blitt besvart.

Hver gang Guds barn kommer sammen
Må den onde flykte bort.
Og når lovsangstonen lyder
Har han spilt sitt siste kort.
Herrens kropp er kommet sammen,
Den fornyes av Guds ord.
Det blir liv i alle lemmer;
Liv som bringer håp på jord!

Hva fyller jeg ”det aller helligste” med?

Spørsmålet kan virke lite relevant, men jeg tar det med av to grunner. I innlegget ”Mitt ’aller helligste’” for ei uke siden skrev jeg:
”I det øyeblikket jeg tok imot frelsens under, tok Den hellige ånd bolig i ”mitt” aller helligste.”

For det første:
Den hellige ånd forlater meg ikke med mindre jeg ber ham gå. Jeg kan såre ham(1), men han forlater meg ikke. Han er Jesu ånd, og Jesus har lovet å være med meg alle dager inntil verdens ende (2). I det aller helligste er det bare rom for én. Et kor jeg lærte som gutt sier det helt genialt:

Når fristeren kommer og banker på mitt hjerte
og spør om han får komme inn
Da svarer jeg ”nei, det får du ikke,
for Jesus er alt kommet inn!”

…og da er jeg inne på den andre grunnen til dagens blogg:

Noen kristne frykter for at de kan bli ”besatte”. Jeg tror at kristne kan påvirkes av demoner både i kropp og sjel, men jeg tror ikke at en gjenfødt kristen kan bli besatt i sin ånd. Den hellig ånd fyller allerede det rommet.

Jesus berører tematikken når han underviser om onde ånder. Han sier at en ond ånd som er drevet ut av et menneske farer hvileløst omkring og beslutter: 'Jeg vil vende tilbake til huset mitt som jeg forlot.' Så kommer det som for meg blir en liten ”nøkkel”: Når den kommer dit, finner den huset ledig, feid og pyntet. Det er nettopp at det står ledig som gjør at den onde igjen kan ta det i besittelse. Frelsens under er at gjenfødelsen ved Den hellige ånd gjør at "huset" blir opptatt.(3)

Svaret på dagens spørsmål er dagens 'manna' og veldig enkelt: 

Jeg kan ikke fylle det aller helligste med noe fordi det allerede er fullt.

PS - I dag er selve grunnleggingsdagen for Frelsesarmeen - og Boundless fortsetter.
-----------------------------------
1 Ef 4:30
2 Matt 28:20
3 Matt 12:43-45

”Kjerringråd” for ”det hellige”

”…en forstandig kone er en gave fra Herren.”
 Ordsp. 19:14

Det kan jeg skrive under på, og takker Herren for Magna hver eneste dag.
Når jeg leser bøkene om Samuel Logan Brengle, forstår jeg at han også var velsignet med en slik gave. I forlengelsen av spørsmålet ”Hva fyller jeg det hellige med?” vil jeg sitere fra et brev Lily skrev til Samuel. Det er datert mars 1908 og er skrevet til ham mens han besøkte Danmark. Der hadde han blitt alvorlig syk av revmatisk feber og brevet er en respons til ham:

”Alle de deprimerende følelsene skaper kaos i kroppen din, og det virker på meg som om disse følelsene ikke er fra Gud, både fordi de skader deg, og fordi de står troen imot…. Ikke gi rom for disse skadelige følelsene, min kjære Sam. Det kan fort bli en vane…” (1)

Rådet går rett til kjernen på problemstillingen: Hva er det jeg lar påvirke tanker og følelser? Hva er det som rår ”det hellige sted”? Hva slags vaner har fått vokse fram der? Jeg trenger stadig å bygge gode vaner og kvitte meg med de dårlige. 

Dagens 'manna':

Jeg vil bestemme hvilke følelser som skal få styre livet mitt!

PS - I dag begynner Boundless - om du ikke allerede er her i London kan du få med deg sendingene HER.


---------------------------------
(1)Letter fra Amenia, NY, March 12, 1908 – sitert i William Clark ed: ”Dearest Lily” s 64-65

Hva fyller jeg forgården med?

Jeg beveger meg nå inn på et område hvor jeg er bekymret for å ”legge stein til byrden” i stedet for å oppmuntre.

Ofte kan fokus på hellighet føre til at mennesker opplever tilkortkommenhet og økt skyldfølelse i stedet for frigjøring fra synd og frihet i Den hellige ånd. Faren er at hellighetsforkynnelse blir lovforkynnelse (1), men skal en slik frykt hindre oss i å snakke om det som er vanskelig?

Det er på mange måter lettere å snakke om mental og åndelig tilstand, enn den fysiske tilstand. Men forgården/kroppen er en del av det tempel Gud har gitt meg å forvalte.

Mange mennesker sliter med kroppen sin, men om vi ser bort fra faktorer som vi ikke rår med, som f. eks. forgjengelighet (2), arvelig disposisjon for overvekt, sykdom osv, er det hevet over tvil at Gud har gitt meg et forvalteransvar for det jeg faktisk kan gjøre noe med (3).
Tør jeg å slippe Den hellige ånd til når jeg f. eks. tenker diett (4) eller fysisk trening (5)?

Samuel Logan Brengle var opptatt av dette og jeg har mer enn en gang hatt moro av å sitere: 

”Mosjon er også meget nødvendig for helsen. En frelsesoffiser som går på husbesøk det foreskrevne antall timer, selger Krigsropet og holder friluftsmøter, behøver ikke særlig meget mosjon utover dette, og han trekker skuldrene tilbake og ånder dypt. Men liksom en kjede ikke er sterkere enn sitt svakeste ledd, så er menneskekroppen ikke sterkere enn sitt svakeste punkt. Og det er derfor nyttig med litt alminnelig, systematisk gymnastikk for å holde kroppens organer sunne og sterke.”(6)

Hovedspørsmålet er hvem som bestemmer over ”templet” mitt. Dersom jeg ikke passer på kroppen min, vil den ”bestemme” over meg. Dette er også et viktig anliggende i fasten: Jeg signaliserer til meg selv, til Gud og til ”makter og myndigheter” hvem som bestemmer. Jeg ønsker at det skal være han som bor i det aller helligste. 

Dagens 'manna':

Den hellige ånd i hele kroppen!

Følg med i morgen: "Satt ut på grunn av kroppen"
---------------------------------------------
(1)"Alt som avslører oss og viser oss hvordan vi står i forhold til Gud og alt som krever hellighet av oss, er loven. Det gjelder også den såkalte helliggjørelsesforkynnelse som bare går ut på å kreve hellighet av de kristne. Uansett hvilke navn en gir det, er alt som krever hellighet og stiller oss ansikt til ansikt med Gud, lovens ord." Øivind Andersen: "Romerbrevet" 1972 s. 45
(2) Jfr Paulus om det “jordiske telt” – 2 Kor 5:1-5
(3) Jfr Ansvaret for ”templet” - 1 Kor 3:16-17
(4) Jfr Daniel hos Nebukadnesar – Dan 1:12
(5) Jfr Råd til Timoteus – 1 Tim 4:8
(6) S. L. Brengle: ”Sjelevinnerens hemmelighet”, Salvata forlag s. 57. Jeg brukte dette sitatet i artikkelen i en av de første artiklene jeg fikk publisert: "Offiserens fysiske helse"

”Forgården” min

I ”Tempelallegorien” er jeg nå kommet til forgården. Det vil si kroppen som er sentrum for ”verdensbevisstheten”.

Det var noen restriksjoner når det gjaldt Tempelforgården, men i prinsippet hadde alle mennesker en eller annen form for tilgang til hele eller deler av dette området – inkludert kvinner, hedninger (ikke-jøder) og spedalske. Uten å tøye begrepet tilgang, er ”forgården” min også noe som alle har tilgang til. Kroppen er nemlig synlig. Det jeg gjør med kroppen blir lagt merke til.

Jeg nærmer meg nå det vanskelige temaet ”hellighet i praksis”. Senere i serien vil jeg dukke dypere ned i dette emnet, men i dag skal jeg dvele noen øyeblikk ved en ”hellig kropp”. Dette er et viktig tema. Det utfordrer den greske dualistiske tankegang der ånds- og sjelsliv sto for det som var godt og edelt, mens legemet stod for noe mindreverdig. Det er den dualistiske tankegang som utfordrer et holistisk menneskesyn, ikke det treenige. At Gud kunne komme i ”kjøtt” var (og er?) et mysterium for den rådende tankegang i Jesu samtid*. Dersom jeg utfordrer tanken om at hellighet er mulig for kroppen – utfordrer jeg samtidig dogmet om Jesu guddom.

Hvordan kan dette skje i praksis?

I boka ”Det normale kristenliv” som bygger på Romerbrevet 1-8 berører Watchman Nee dette. Med utgangspunkt i Romerne 6 argumenterer han at kroppen er det nye menneskets tjener. I min ”allegori” vil det si at forgården/kroppen tjener hensikten til det som foregår i det hellige og aller helligste. Kanskje det på dette området er legitimt å bruke utsagnet:”Hensikten helliger middelet!”?

Det kan summeres opp i verset:

Og still ikke lemmene til tjeneste for synden, som våpen for urett. Men still dere selv og deres lemmer til tjeneste for Gud, som våpen for det som er rett. For dere var døde, men er blitt levende.
Rom 6:13 

I morgen deler jeg flere av Watchman Nees tanker.

Som dagens 'manna' ta jeg med bordbønnen som presten leser før det store måltidet i Babettes gjestebud:

Må mitt brød i dag mitt legem nære
Må mitt legem sjelens tjener være
Må min sjel vandre fremad Gud til ære

----------------------------------------
* Jfr 1 Joh 4:2