Best i verden!

Jeg har fått med meg et par av TV-programmene «Best i verden» og sist lørdag så jeg også «Mestrenes mester». Vi er opptatt av å kåre verdensmestre, og da er det jo hyggelig at den vi heier på, faktisk lykkes og går av med seieren.

Bibelen er også opptatt av seier og bruker bilder fra datidens idrett(1). Men enda viktigere enn å vinne seier "i" verden, er det å vinne seier "over" verden:

For alt som er født av Gud, seirer over verden. Og det som har seiret over verden, er vår tro.
1 Joh 5:4

Dersom jeg oppfatter at det å tro er noe jeg må prestere, blir tanken om at troen min har seiret over verden totalt absurd. Jeg innrømmer det med en gang: Slik kjennes det ikke ut, og jeg makter det ikke selv!
 
Dersom det derimot er slik at troen er en reaksjon på Guds kjærlighet, kan jeg forholde meg til dagens vers på en avslappet måte: Det er han, som ble menneske, var "Mesteren"(2) og som åpenbarte at Gud er kjærlighet, som har seiret. 

Og når jeg reagerer på den kjærligheten, er troen allerede virksom. Gradvis oppdager jeg også hvilken betydning hans seier har for det livet jeg lever her i verden akkurat i dag. Jeg kan hvile i at det ikke er noe som kan skje i denne verden som rokker ved overbevisningen om at jeg uansett har seiret i ham. Da er det mulig å vandre med hvilepuls. 

Prestasjon? 
Nei, det er en reaksjon i hjerte og sinn som også påvirker kroppen.

Dagens ‘manna’:

Seieren er vår

----------------------------------
(1) Se f. eks.: "Og en idrettsmann må følge reglene om han skal vinne seierskransen." 2 Tim 2:5 - og
"Jeg løper derfor ikke uten å ha et mål. Jeg er heller ikke lik en nevekjemper som slår i løse luften."
1 Kor 9:26
(2) «Mesteren er her og spør etter deg.» Joh 11:28
Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’