Et globalt perspektiv

Verden blir stadig «mindre». En sak på nettet kan ta helt av og i løpet av kort tid bli noe som alle snakker om. Vi blir også mer og mer klar over at det vi gjør et sted på kloden, kan få konsekvenser for hva som skjer på motsatt side av kloden. 

Enten vi liker det eller ikke, hører vi mer sammen enn noen gang tidligere i historien. Vi kan ikke late som om flyktningene ikke eksisterer. Vi kan ikke akseptere at det er OK å kvitte seg med dem vi ikke ønsker.

Noen av dem som har vært med å gjøre livet mitt rikere, er mennesker med downs. I dag er de utrydningstruet i den samme verden som for få år siden fordømte nazistenes rendyrking av den ariske rasen, mens jødene igjen rømmer fra Europa. «Jeg hadde aldri trodd jeg skulle få oppleve noe slikt», skriver i Ingvar Ambjørnsen i «Pesten vender tilbake».

Vi hører sammen uavhengig av etnisk bakgrunn eller ulik kromosomsammensetning. Å ha et globalt perspektiv er viktigere enn noen gang. Johannes hadde ikke internett. Han ante ikke hvor stor verden var, men han visste én ting som er viktigere enn noe annet:

Han (Jesus) er en soning for våre synder, ja, ikke bare for våre, men for hele verdens.
1 Joh 2:2

«Der det er hjerterom, er det husrom» het det i «gamledager». Dersom jeg har rom i hjertet for Jesus, skal jeg også ha plass til hele verden. For i ham «er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus» (Gal 3:28).

Dagens ‘manna’:

Gud, gi meg et stort hjerte!

-------------------------------
Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’