Elsk ikke verden!

Overskriften jeg bruker i dag er den samme som Bibelselskapet bruker på det neste avsnittet i Første Johannesbrev. Den er også tittelen på en av Watchman Nees bøker, og dersom du er fast leser av bloggen, vet du allerede at hans bøker har betydd mye for meg personlig (1). 

Selve formaningen om å ikke elske verden, kommer først litt senere i brevet, men argumentene som Johannes kommer med i forkant, leder fram mot dette. Mens han til nå har vist at jeg skal vandre i lyset og elske fordi jeg skal være som Jesus, gir han meg nå argumenter som er knyttet til underet som har skjedd med meg:

Dere barn, jeg skriver til dere fordi dere har fått syndene tilgitt for hans navns skyld.
1 Joh 2:12

Det å få lov til å legge synden og skylden bak seg, er det største underet et menneske kan ta imot (2). Den nye begynnelsen, det nye livet, er i seg selv så grensesprengende at det å elske ham som har gjort dette mulig, skulle være den mest naturlige og normale reaksjonen. Og hans ord er klart: Du elsker meg ved å elske din neste. Men å elske sin neste er ikke det samme som å elske verden - og det er en viktig pressisering.

De neste dagene kommer det flere argumenter fra Johannes.

Dagens ‘manna’:

På grunn av ham har jeg fått tilgivelse for syndene.

------------------------------------
(1) Under etiketten "Watchman Nee" finner du flere referanser til hans bøker
(2) Det er interessant at 2011 oversettelsen ikke sier «har fått syndene deres tilgitt» som f. eks. 1930 oversettelsen gjør: «fordi eders synder er eder forlatt for hans navns skyld». Flere oversettelser på andre språk tar også med eiendomspronomenet «deres», men jeg ser ikke at denne tilføyelsen naturlig går fram av grunnteksten. For meg er det en spennende tanke at jeg er tilgitt – som også kan inkludere den kollektive synden og skylden. Det betyr ikke at det kollektive ikke angår meg, men dette kommer jeg sikkert tilbake til senere i "dykket".
  Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’