tirsdag 24. november 2015

Tanker om og som «barn»

Jeg vet ikke om du la merke til en artig nyanse i verset jeg stanset for i går: 
«Dere barn, jeg skriver til dere fordi dere har fått syndene tilgitt for hans navns skyld» 
1 Joh 2:12
Dersom jeg går tilbake til vers 1 i samme kapittel, står det: 
«Mine barn, dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde.»
Det er en vesentlig forskjell mellom «Mine barn» og «Dere barn». Når Johannes skriver «Mine barn», tror jeg han adresserer «alle barn» - det vil si dem som har benyttet seg av retten til å bli Guds barn (1). Når han skriver «Dere barn» er det for å skille barna fra fedrene og ungdommen. I de påfølgende versene kommer det nemlig en tydelig melding både til fedre og unge.

Jeg tror dette har med åndelig modenhet å gjøre, ikke med fysisk alder. Det første skrittet på troens vei er å forstå at jeg er tilgitt. Så selv om jeg bør være over barne- og ungdomsstadiet både fysisk og åndelig, blir det ikke feil å ta til seg påminnelsen om syndenes tilgivelse for hans navn skyld. 

Men – det må komme noe etter denne frigjørende sannheten. 

I den sammenhengen jeg har hatt min åndelige fostring, kaller vi det helliggjørelse. Derfor var det interessant å se at den siste engelske utgivelsen av Watchman Nees bok «Love not the world» som illustrerte gårsdagens refleksjon, hadde fått undertittelen: «A prophetic call to holy living» (2).

Et slikt profetisk kall må gå til alle grader av modenhet. Da er det jo litt spennende at Johannes ikke skriver til leserne i rekkefølgen: «Barn, unge, foreldre». Jeg har en teori om hvorfor, men den kommer i morgen.

Dagens ‘manna’

Et profetisk kall til å leve hellig for barn, fedre og unge!
--------------------------------
(1) Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn. (Joh 1:12)
(2) "Elsk ikke verden - et profetisk kall til å leve hellig"
 
Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

Ingen kommentarer: