Lang kjennskap i samme retning

For drøye tre måneder siden lånte jeg Eugene H. Petersons korte definisjon av disippelskap: «Lang lydighet i samme retning». I dag vil jeg definere åndelig forelderskap som «Lang kjennskap i samme retning». Jeg gjør det på grunnlag av det Johannes skriver til «fedrene»:

Dere fedre, jeg skriver til dere fordi dere kjenner ham som er fra begynnelsen av.
1 Joh 2:13a

Å kjenne Jesus, er å kjenne Guds farshjerte. Dersom jeg ikke kjenner jeg det, kjenner jeg ikke Jesus. Jeg vet at jeg skal få være Guds barn så lenge jeg lever, på samme måte som jeg er mine foreldres barn så lenge jeg lever. Jeg vet det fordi barna våre alltid vil være barna våre selv om de for lengst er voksne. Og jeg vet at jeg har ønsket at de skulle vokse og modnes i alle betydninger av ordet, fordi det er det som er den naturlige utviklingen. Den naturlige utviklingen i den åndelig relasjonen er at jeg forblir barn, men jeg modnes gjennom å kjenne Far, Sønn og Hellig ånd bedre og bedre slik at jeg kan gå inn i oppdraget som en åndelig forelder.

Kjennskap får jeg kun gjennom delt liv. Og når Johannes nevner foreldrene (fedrene) før de unge, tror jeg ganske enkelt det er fordi de unge trenger den åndelige støtten fra foreldre minst like mye som da de var barn. De unge skal stå i «kampen» og da trenger de støtten til dem som har «lang kjennskap i samme retning». Jeg er veldig opptatt av dette, og når det er noe som «brenner i hjertet», så er det lett å oppdage fokuset også i Guds ord. Det er ikke tvil om at det er et fokus hos Johannes også.

Dagens ‘manna’:

Åndelig forelderskap er å kjenne ham som er!

-------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’