Flyktningenes "løpske" liv

 I 2015 – kort tid før vi mottok en overraskende ordre tilbake til Øst-Europa, startet vi en kronerulling til et bygg på et sted med et sterkt korps, men hvor de sto i fare for å bli lagt ned av de lokale myndighetene dersom de ikke fikk egnede lokaler. Det var mange som bidro, særlig i Vestre divisjon hvor vi var stasjonerte. Da vi ankom Moldova i juli 2015 fikk vi ikke overraskende vite at det av politiske og juridiske grunner ville bli en langdryg prosess å få dette på plass*. Av hensyn til giverne, som var ivrige etter å se resultater, valgte vi å investere i et bygg i Ialoveni – det ble senere fulgt opp av Hjelpende hånd til Øst-Europa.

Til alle glade givere – i likhet med veldig mange av lokalene våre i Moldova og Romania, er Ialoveni blitt midlertidig flyktningmottak og de har hatt TV på besøk. La oss be for dem som hjelper og trøster samtidig som vi ber for Ukraina og folket der.

Klikk for å se video

__________________________________________________________________________

* NB også dette korpset (Dubossary) fikk sitt bygg - det er et under som fortjener en hel bok

Dette ble publiserte på min Facebook-profil tidligere i dag.

Når det gjelder Dubossary kan du se biter av den historien her:

- En redningsaksjon er i gang

- Med et hjerte fylt av takknemlighet

- Om drømmer som fortsetter å være drømmer

- Kjære venner i vestre og andre støttepartnere

- Her er Facebooksiden til Dubossary

Det siste som dør ...

Jeg har hørt det mange ganger før, men det var spesielt å høre det i et møte med fanger med livstidsdommer i Moldova - et land hvor «livstid»  bokstavelig talt betyr at dommen er for resten av livet.

Da jeg snakket med de innsatte, sa jeg: «Jeg ser håp i øynene deres, dere må aldri miste det!». Svaret fra flere av dem kom umiddelbart: «Håpet er det siste som dør!»

Jeg lærte også at mange av dem delte det samme ‘ene håpet’ der jeg også har funnet min frelse. Vi tilhører den samme ‘ene kroppen':

«Sett alt inn på å bevare Åndens enhet, i den fred som binder sammen:
én kropp, én Ånd, slik dere fikk ett håp da dere ble kalt»
Ef 4:4

Det er mye håp i verden, og det kan ofte være som flyktige forventninger til noe bedre. I en åndelig kristen kontekst er det i virkeligheten bare ett håp. Dette betyr ikke at vi ikke skal jobbe for det beste i vårt nærmiljø, våre byer og land. Tvert imot oppfordres vi til å gjøre det: «Se til at den byen som jeg har ført dere bort til, må ha fred og fremgang, og be til Herren for den! For når det går den vel, går det også dere vel.» (Jer 29:7). Dette er 100% i tråd med hvordan vi ser på vårt kall og oppdrag i Frelsesarmeen - spissformulert av William Booth som «Frelse for begge verdener». Men også frelsen i denne verden er bundet til det samme ‘ene håpet’.

I Paulus’ tanke er håpet noe som aldri dør og er synonymt med en stadig eksisterende framtid. Videre er håpet så sterkt knyttet til Jesus at han skrev:

For i håpet er vi frelst.
Romerne 8:24

For Paulus er det ingen frelse utenfor Jesus Kristus, så det ene håpet er også synonymt med den ene Kristus.

Dagens ‘manna’:

Ett i Kristus betyr å være 'ett' i ett håp.

-----------------------------

Tanker om framtid og håp i advent

Jeg har både verbalt og i skriftlig form kommet med små hilsener til Ane Lillian Tveit og medarbeidere i Ahead Moldova og Voinicel ved flere anledninger, og så fikk jeg lyst til å dele noen refleksjoner her på bloggen som en hyllest til dem.

For nye lesere kan jeg fortelle at kona mi (Magna) og jeg bor i Chisinau, hovedstaden i Moldova. Vi har bodd her tre år tidligere (2004-2007), og kom tilbake sommeren 2015 og jobber for Frelsesarmeen her på ubestemt tid. Dermed har vi fått et helt spesielt forhold til landet og ikke minst folket. Med utgangspunkt i Frelsesarmeens oppdrag, får vi innblikk i mange av utfordringene og ser at noe er blitt bedre, mens noen i dette landet faktisk har fått det verre.

Det er altså 12,5 år siden vi kom hit første gang og nesten like lenge siden vi ble kjent med Ane. Noe av det som virkelig er et lyspunkt, er den tydelige endringen i holdninger som har skjedd i forhold til barn med utvilingshemning. For 10-12 år siden møtte vi dem nesten utelukkende på institusjoner, der de verste institusjonene kun fungerte som oppbevaringssteder. I dag kan vi se foreldre i parkene på tur med barna sine med den største selvfølgelighet og stolthet.

Jeg tror at Ahead og Voinicel hele tiden gjennom det arbeidet de gjør med enkeltindivider og familier også påvirker holdningene i landet generelt. Gjennom å arbeide med foreldre og barn og yte støtte slik at foreldrene kan klare omsorgen for barna sine, bidrar de til å skape et samfunn som er mer humant. For et samfunn som har plass til og inkluderer alle, er et godt samfunn.

Det er blitt advent når jeg skriver dette, en tid som gjerne knyttes til forventning. Da Gud valgte en redningsaksjon for sitt skaperverk, valgte han en strategi som i et maktperspektiv virker helt absurd. Han valgte å gjøre det gjennom å bli født som et sårbart barn, utenfor ekteskap, i en stall, i en ubetydelig by i et okkupert land. De første årene levde han som flyktning, og til slutt døde han for det han trodde på, for å gi verden håp om en bedre framtid.

Jeg lever i en stadig advent. Jeg vil se mer av kjærligheten til de sårbare, og i den kategorien havner vi alle fra tid til annen. Da er det godt å ha forbilder, som Gud selv åpenbart i all sin sårbarhet, eller som den helsprø Ane som kom som student til Moldova i 1999 og startet en organisasjon uten penger og støtteapparat. Hun gjorde seg uendelig sårbar, for de aller mest sårbare. Det minner meg om advent det. Det minner meg om en annen som gjorde det samme. Lyspunktene i advent, og hele året er at det fins mennesker som gjør akkurat det. De gjør seg selv sårbare for å gi dem som er enda mer sårbare en bedre framtid. Det fins ikke kjærlighet uten sårbarhet. Gud vet det. Jeg vet det.

Velsignet sårbar jul til deg som leser dette! 

It is about purification

NORSK
All together, we have soon lived 4,5 years in Moldova. The country is known for its wine, and thus I should certainly have acquired more knowledge about maintenance of the vines, but my knowledge is limited to distance admiration of the beautiful fields of grapes of different species. Earlier in this series, I have mentioned the connection between spirit and wine (1), and between holiness and purification (2) which was the main focus for William Booth’s holiness-teaching (3).

Although I have no insight from the vineyards, I am able to understand what Jesus means when he says that the branches are "pure" when they become part of the stem and root of the vine:

You are already clean because of the word I have spoken to you.
John 15:3

In other words, there is nothing wrong with the starting point. The challenge is what kind of influence the branches will be exposed to along the way. It is now that the concept of having "part with him" is important. When I have "part with him", it immediately becomes apparent which characteristics in me that are ‘apart’ from him. Then the only solution is to give the gardener access. 

I have always seen a clear correlation between the story of the ‘vine and the pruning of the fresh branches’ and the ‘foot washing and Jesus discussion with Peter’ (4). I must have "part with Jesus" so that my life will bear more fruit. Although I am physically healthy, I need physical activity to stay healthy. The physical activity is a form of cleansing the body. To stay healthy with Jesus, I need to exercise with him.

Today 'manna':

Holiness is about an ongoing purification-exercise

-------------------------------------
(1) See: e.g. Eph 5:18
(2) See: It is about purity
(3) See: William Booth’s book “Purity of heart”
(4) See: John 13:1-15

Kjære venner i vestre og andre støttepartnere

Jeg har lenge hatt lyst til å skrive litt om hvordan det gikk med «redningsaksjonen» som veldig mange av dere deltok i for 18 måneder siden. Vi måtte kjøpe et bygg i utbryter-republikken på den andre siden av elva i øst for å sikre registreringen vår for korps «X».

Vi visste at det ville bli vanskelig, men ante ikke at situasjonen var så fastlåst som den var. Når jeg ikke skriver navnene, er det fordi situasjonen fortsatt er veldig skjør, og på tross av trusler om å bli kastet ut, er vi der fortsatt. Derfor er jeg varsom med å skrive noe på FB som kan bli fanget opp. En gang skal jeg skrive hele historien, men ikke i dag, og jeg håper dere forstår hvorfor. Vi ga oss selv ett år fra vi ankom til å realisere prosjektet. Dersom det ikke ble mulig å få kjøpt «drømmehuset» til «X», ville vi bruke pengene på et annet bygg - og slik ble det.

Behovene her er enorme, og det første som lot seg realisere var et bygg i Ialoveni. Korpslederne i Ialoveni, løytnantene Inna og Eduard Lebedev har nær tilknytning til «X». Det hører med til historien at jeg fikk be med en yngre utgave av Eduard i «X» dagen etter at han kom ut av fengselet etter en lengre soning i 2007. De av dere som kommer til å være med om 40 års-feiringen av behandlingstunet i Stavanger, vil treffe Eduard der.

Her er Eduard til høyre. Bildet er tatt sist søndag. Han ber sammen med gatebarna i Chisinau.

Bakgrunnen for at han kommer til Stavanger er en historie for seg. Redningsaksjonen fikk inn ganske mye mer enn NOK 550.000 som jeg opprinnelig ba om. Det beløpet tilsvarte USD 71.000 som var prisforlangende for bygningen til «X». Vi bestemte derfor å «fryse» USD 71.000 på «Misjon og bistand» i Oslo, og brukte resten av det innsamlede beløpet til å kjøpe en leilighet til offiserene i Edinets (USD 33.000 som inkluderer et større beløp fra Skien korps). Begge kjøpene er gjort gjennom Frelsesarmeens offisielle kanaler.

Bygget som vi har kjøpt i Ialoveni, er foreløpig bare et råbygg, og kjøpesummen for dette var USD 120.000. I flere år har rusomsorgen i Vest hatt et engasjement for Moldova generelt og Ialoveni spesielt. Ole-Andreas Westby og jeg har hele tiden hatt god kontakt og da vi måtte skaffe restbeløpet på USD 49.000 var Ole-Andreas i stand til å sende kr 400.000 som er samlet inn ved forskjellige arrangement, faste givere og en gave fra rusomsorgen. Dermed kunne vi kjøpe råbygget. Når det blir ferdig vil det gi fantastiske muligheter for utvidelse av arbeidet.

Dette vil være basen for arbeidet FA har i Ialoveni, men soldatene ser viktigheten av også å være ute! 

Da Ole-Andreas Westby spurte om det var en moldovsk musiker som kunne reise sammen med Eduard, var løytnant Sergei Nica et førstevalg. Jeg tenkte ikke på det pussige sammentreffet at han er korpsleder i Edinets. Med andre ord er det to offiserer som besøker Stavanger om noen uker som nyter godt av din giverglede.

For at korpset i Ialoveni skal bli klart til bruk, regner vi med at vi trenger minimum USD 50.000. Vi har foreløpig ikke pengene, men vi har satt i gang og kommer til å engasjere arbeidere til ferdigstillelse av bygget i løpet av de nærmeste to ukene.

Nok en gang 'Tusen takk!' for det enorme løftet dere har vært med på. Jeg ønsker dere alt godt der dere er. Takk for forbønn. Vi er veldig opptatte med administrative oppgaver, men løfter blikket og ser at vi er med på noe spennende som Gud gjør i Europa.

Samvirkelaget - alltid sammen, aldri alene!

Jeg liker ordet «samvirke». Ved et vannprosjekt i Moldova for ti år siden, satte vi som betingelse for å gå inn med finansiering at beboerne i den fattige kommunen dannet et «samvirke» som kunne ta seg av reparasjon og vedlikehold. På grunn av en iherdig ordfører som klarte å samle, inspirere og organisere innbyggerne, gikk det bra. 

«Et godt forhold innebærer samvirke» var gårsdagens ‘manna’, og jeg har lyst til å forfølge denne tanken i et par refleksjoner til. Når jeg gjør det, beveger jeg meg også fra preposisjoner til adverb (2). Mange adverb hjelper til med å gjøre språket levende og tydelig. Ordet «sammen» (3) er et slikt ord, og for meg er det et nøkkelord i kristen tro. Sammen forteller noe om måten ting skjer på, og er en forutsetning for å lykkes med det kristne oppdraget. I undervisningen om vintreet er Jesus krystallklar:

«…uten meg kan dere ingen ting gjøre.»
Joh 15:5b

Paulus bruker også bildet av et tre for å vise en sammenheng:

«du som var en vill oljekvist, er blitt podet inn blant greinene og har fått sevje fra roten sammen med dem.»
Rom 11:17

Dette er en påminnelse om at vi er fra samme rot som jødene, Guds utvalgte folk.

Kristenlivet mitt ble lettere å leve den dagen det gikk opp for meg at alt jeg gjør, det gjør jeg sammen med Jesus – ikke for ham. Da opplever jeg også sannheten i løftet i verset som jeg her velger å gjengi fra «Bibelen – Guds ord» (4):

«Og vi vet at alle ting virker sammen til det gode for dem som elsker Gud, for dem som er kalt etter Hans rådslutning.»
Rom 8:28 (5)

Jeg kommer tilbake med mer samvirke i morgen.

Dagens ‘manna’:

Alltid sammen, aldri alene!

-------------------------------
(1) Bildet er fra innvielsen ved ferdigstillelsen av vannprosjektet. Frelsesarmeen var representert ved Magna og meg, men det var viktig at vannet ble vigslet av prester fra den ortodokse kirke. Vann er hellig i ortodoks tradisjon. Ordføreren er mannen i grå dress foran transformatoren.
(2) Adverb er ord som forteller noe om verb, adjektiv, andre adverb eller setninger.
(3) Sammen er et måtesadverb. De andre er: Tidsadverb, stedsadverb, gradsadverb og setningsadverb.
(4) «Bibelen – Guds ord» - Bibelforlaget, Nesbyen 1997 – oversatt etter «Textus receptus».

(5) Bibelselskapet 2011: «Vi vet at alt tjener til det gode for dem som elsker Gud, dem han har kalt etter sin frie vilje.»
Dette innlegget er en del av serien "Troens grammatikk"

Så hva er galt med verden?

Det kan virke dramatisk når Johannes svarer «alt», og da kan det passe å sitere en setning som jeg første gang leste for 25 år siden: «Det skal veldig lite til før det som er helt riktig blir helt feil!» (1). 

For det er ikke tvil om at verden var helt perfekt. Da Gud skapte verden, var det bare å konstatere: «og se, det var svært godt!»(2) 
Og, når jeg ser det gode i verden, er det ikke tvil i min sjel om at det kan være svært godt. Samtidig kan jeg bli litt oppgitt av all ondskapen.

Når EU vil hjelpe sin fattige nabo i øst og overfører 1 milliard euro (3) til den moldovske regjeringen for å skape utvikling i landet, er det klart at dette er godt. Men det skal «lite til» før det som er helt riktig blir helt feil. Pengene er forsvunnet. Ingen vet hvor de er. Det gjør at det lille som er av politisk og økonomisk troverdighet også er forsvunnet, og da påvirkes «alt» (4). Det er akkurat det Johannes skriver om:

For alt som er i verden – kroppens begjær, øynenes begjær og skrytet av alt en eier – det er ikke av Far, men av verden.
1 Joh 2:16

Ondskapen vi er vitne til når vi ser de fattige som blir frastjålet det som skulle komme landet og dem til gode, gjør det lett å forstå dagens vers. De som styres av begjæret på denne måten har ikke Fars kjærlighet i seg. De styres av grunnkreftene, av begjæret. 

Det er ikke feil å være sulten og ønske seg mat. Det er ikke feil å kjenne seksuell lyst og leve den ut innenfor rammen av ekteskapet. Det er ikke feil å forvalte sine evner og penger på en slik måte at det skapes nye verdier slik at verden blir et bedre sted for alle. 

Men - når begjæret tar overhånd; når overvekt blir et større problem enn hungersnød; når seksualiteten løsrives fra kjærlighet og blir forbruksvare; når alt handler om at jeg må bli rik og det skjer på bekostning av andre mennesker. Ja, da er verden korrupt og overlatt til grunnkreftene - den er under synd.

Derfor er det slik William Booth sa i sin første tale i Norge den 25 okt. 1887:
Jeg vil hevde at frelse gjennom Jesu Kristi blod er det eneste botemiddelet mot all denne nød og elendighet. 

Dagens ‘manna’:

Det finnes bare ett botemiddel.

-------------------------------
(1) Se refleksjonen: "Det er ikke gull alt som glimrer"
(2) 1 Mos 1:31
(3) Beløpet utgjør 1/8 av brutto nasjonalprodukt.

(4) Se rapporten i The Economist - 21. nov 2015
(5) Dette bildet er fra protestene i Chisinau den 6. sept. i år. Siden har det bodd folk i telt på plassen foran parlamentet, med større demonstrasjoner med jevne mellomrom. I går var det igjen storsamling. I duskregn, sterk vind og kun 3gr. Været spiller ingen rolle når folk er sinte, og de har grunn til det! 

Jordskjelv – et bilde på Den hellige ånd

I dag våkner jeg opp til den første morgenen i Moldova og et nytt kapittel i mitt liv som en Jesu etterfølger. Vi hadde ikke vært mange ukene i Moldova under vårt første opphold for elleve år siden, da vi en natt ble vekket av et kraftig jordskjelv. Den svære blokka vi bodde i rugget kraftig og det klirret i lysekroner og glass. Bilalarmene ble utløst av skjelvet, og den lyden blandet seg med skrittene fra dem som i panikk forlot bygningen. Det var uhygge. «Huff» sa jeg til Magna, «det var skremmende!» - «Ja», svarte Magna og snudde seg. Noen øyeblikk etter hørte jeg at hun igjen sov sin trygge søvn. Det er deilig å være gift med en som ikke får panikk.

Når Gud åpenbarer seg i naturfenomen er det av en ikke ødeleggende art. Det kommer tydelig til uttrykk i beretningen om tornebusken som brenner men ikke blir fortært av ilden (1). Som jeg påpekte i går, var det viktig for Gud å åpenbare seg for Elia uavhengig av slike naturfenomen som jordskjelv (2).

Likevel er det flere ganger at jordskjelv knyttes til Ånden. Da Jesus oppga ånden, er det en liten forsmak på det som skulle skje noen uker senere. Jorden skalv og klippene slo sprekker. Forhenget i templet revnet – og mange hellige kom ut av gravene sine (3).
Det ble buldring og skjelving da Esekiel talte til de døde knoklene i dalen også, og deretter kom Guds ånd fra fire vindretninger og blåste liv slik at de ble levende (4).
I Apostelgjerningene leser jeg at disiplenes bønner kunne utløse jordskjelv (5) og slike jordskjelv kunne også åpne fengselsdørene (6).

Hvorfor manifesterer Den hellige ånd seg på en slik måte?
Jeg tror svaret finnes i følgende vers:

Den gangen fikk hans røst jorden til å skjelve. Men nå har han lovet: Enda en gang vil jeg riste ikke bare jorden, men også himmelen. Her står det: «enda en gang». Dette viser at det som kan rokkes fordi det hører til det skapte, skal skiftes ut, for at det som ikke kan rokkes, skal bestå.
Hebr 12:26-27

Jeg har et helt spesielt opplevelse knyttet til akkurat disse versene. Den delte jeg på bloggen for tre år siden: «Ord jeg aldri glemmer». Kontrasten mellom jorden og himmelen som ristes, og Guds rike som ikke kan rokkes, gjøres synlig når Den hellig ånd kommer nær.

Dagens ‘manna’:

Jeg vil holde fast i det som ikke rokkes!

-----------------------------
(1) Da viste Herrens engel seg for ham i en flammende ild som slo opp fra en tornebusk. Han så, og se! – busken sto i flammer, men den ble ikke fortært av ilden. 2 Mos 3:2
(2) Jfr 1 Kong 19:11-12
(3) Matt 27:50-53
(4) Esek 37:7-9
(5) Da de hadde bedt, skalv stedet der de var samlet. De ble alle fylt av Den hellige ånd og talte Guds ord med frimodighet.Apg 4:31  
(6) Apg 16:25-26

MED ET HJERTE FYLT AV TAKKNEMLIGHET (English version below)

I dag priser jeg Gud for at jeg kan skrive at målet for pengeinnsamlingen til Dubossary er nådd. Til nå er det kommet inn kr. 600.000 - det vil dekke kjøp av eiendommen, dokument- og juridiske avgifter samt at det nå også vil bli mulig å sette inn kjøkken og kjøpe stoler mm.

Samtidig som jeg takker GUD og den enkelte av dere av hele mitt hjerte, er det nå tid for enda mer bønn. Med erfaring fra mange eiendomsprosjekter i Moldova vet jeg at prosessen med å kjøpe en eiendom kan være tornefull.Noen av utfordringene kan vi forutse, men det dukker alltid opp et eller annet utforutsett. Derfor - tusen takk til deg som av og til husker å sende en bønn om at vi også skal klar å få kjøpt dette bygget på en trygg og god måte!

                                 VELSIGNET PINSE!

WITH A HEART FILLED OF GRATITUDE
Today I praise God for the fact that I can announce that the target for the collection for the Dubossary-project is reached. So far we have registered an amount of NOK 600.000,-. This will cover the purchase of the property, document- and legal fees, and in addition make it possible to install kitched and buy chairs etc.

Whilst I am thanking GOD and each and everyone of you from the bottom of my heart, it is important to say that more prayers are needed. With experience from many property-projects in Moldova I know that the process of purchasing property can be filled with obstacles. Some challenges are foreseen, but something unforeseen always seems to pop up. Therefore - thank you for remembering also this in your prayers so that we can buy the building in a proper and good way.

                             BLESSED WHITSUN!

Redningsaksjonen trenger en innspurt!!!

Det har vært en fantastisk respons, i løpet av et par uker er det kommet inn
kr. 350.000,- (inkludert løfter) og jeg vet at det kommer mer. (Her er 1. opprop)

Vi trenger en innspurt for å nå målet om $ 70.000. Jeg var så frimodig at jeg for et par timer siden snakket med oberst Rodney Walters på skype og ba ham sette i gang prosessen med godkjenning fra det internasjonale hovedkvarteret slik at vi ikke må vente på godkjenningen når pengene er på plass - jeg har garantert at pengene kommer! Tusen takk til alle dere som har gitt!

Det betyr at vi har to uker til! 

Her ser dere noen bilder av bygget og under der igjen litt mer informasjon om selve bygget:

Bygget har en grunnflate på ca 230 m2 med kjeller på ca 75m2. For de spesielt interesserte legger jeg også ved grunnflate-tegningene. Tomten er bygslet for 99 år og er på ca 500 m2 hvilket betyr at det er en rommelig hage bak huset til uteaktiviteter. Å gå fra et lokale på ca 25m2 til slike lokaliteter vil trygge de fysiske rammene for et fantastisk korps som har gitt Frelsesarmeen mange flotte soldater og offiserer, og de vil bli i stand til å fortsette å bygge det åndelige templet med fokus på omsorg for hele mennesket!

Hovedetasjen:

Kjelleren:

En redningsaksjon er i gang

Dette ble delt på FB i går og det er allerede meldinger fra flere som blir med på dugnaden:

Bakgrunnen er som følger:

Den 27. februar 15 leste jeg følgende på FB-siden til Frelsesarmeen i Dubossary:

Kjære venner - Frelsesarmeens korps i Dubossary trenger din bønnestøtte!

Også dette sier jeg dere: Dersom to av dere her på jorden blir enige om å be om noe, hva det enn er, skal de få det av min Far i himmelen.
(Matt 18:19)

Hver dag kl. 9 AM (kl 10 norsk tid) vil vi be om at Gud skal sende oss en ny bygning vi kan være i. Årsaken er at de lokale myndighetene har sagt at vi umiddelbart må finne en annen bygning. (se: HER)

Så langt informasjonen.

Da Magna og jeg var på misjonskveld i Kopervik den 18. mars 2015, bestemte vi at offeret skulle gå til dette. Det kom inn ca kr. 12.000 og korpset doblet beløpet.

Den 27. mars leser vi at det er funnet en bygning – de trenger ca kr 500.000 – og de har startet en innsamlingsaksjon blant venner av korpset. Moldovere oppfordres til gi 50 dollar hver. Det er veldig mye penger for en moldover – men 16 meldte seg med en gang. De trenger at ca 1400 gjør det samme. De fleste nordmenn vil knapt merke at de har gitt 50 dollar (kr 350), men jeg ville ikke tatt initiativet til denne redningsaksjonen dersom det ikke allerede var et lokalt initiativ. Når det er kommet i gang, blir jeg med og forsøker å få med mine venner også. Det hadde jeg bestemt meg for før vi fikk ny ordre til Øst-Europa i påsken. (Det bekreftes av at vi fikk den overraskende ordren fredag 27. mars, mens vi hadde første framstøt i Kopervik ni dager tidligere).

En annen grunn til at dette er viktig, er at Frelsesarmeens registrering i Dubossary (som i alle land i Øst-Europa) er knyttet til adressen hvor de er. Dersom FA blir kastet ut før de får nytt bygg (det er truet med det*) før de har fått et annet bygg, mister de registreringen. Det er en mye lettere prosess å endre en juridiske adresse i en registrering enn det er å starte søknadsprosessen på nytt – den kan ta mange år og føre til stor usikkerhet for virksomheten.

Det er klarert med Frelsesarmeens kontor for misjon og bistand og vi har fått grønt lys til å gå i gang:

Du kan sende din gave (f. eks. kr 350 – alle beløp mottas med takk) til Frelsesarmeens gavekonto 3000.15.07350 og merke beløpet Dubossary.

Det haster!

Det foregår veldig mye godt sosialt arbeid i korpset. Dersom den fysiske rammen rundt dette forsvinner, forsvinner også muligheten for å drive med hjelpearbeidet.

* NB det er ikke et urimelig krav fra myndighetene. Huset FA bruker er regulert til boligformål. Det er i dårlig forfatning. Sanitærforholdene er elendige (utedo i bakgården. Det vaskes opp i en balje og det serveres varm mat hver dag…) I Norge hadde det vært stengt for lenge siden. Men mange mennesker er blitt hjulpet der både humanitært og åndelig…. Og det arbeidet må fortsette.

Bygningen

Dette er et nesten fem år gammelt bilde. Det er fra et av de siste arrangementene vi var med om i Moldova før vi dro hjem til Norge høsten 2007. Ca 20 måneder tidligere hadde vi kjøpt en eiendom i Cahul. Det var et beboelseshus med garasje. Soldatene gjorde raskt garasjen om til et rom for prosjekter og møter. Men behovet for mer plass til virksomheten var stort, og nå skulle drømmen bli virkelighet. Bildet er tatt under bønnen etter grunnsteinsnedleggelsen. 

”Grunnsteinen” er den lille firkanta, brune ”eska” som vises på bildet. Den inneholdt et Nytestamente, FAs trosartikler, et lite FA-flagg, et lite moldovsk flagg og et norsk ”kransekake-flagg” på en lapp med navnet til sponsoren. Jeg snakket litt om innholdet og hvorfor vi hadde valgt dette innholdet.

 

Også ved denne anledningen – som gjennom hele den forutgående prosessen, fokusert jeg på hva som er det egentlige ”Gudshuset”:

Han holder hele bygningen sammen, så den vokser til et hellig tempel i Herren, og i ham blir også dere bygd opp til en bolig for Gud i Ånden.
Ef 2:21-22

Dagens ’manna’:

Akkurat der hvor jeg og du blir ”vi” i Kristus er det virkelige Guds tempel.

Tålmodighet

I går kveld kom jeg hjem etter en ”kort” tur til Moldova. Kort i betydningen antall dager, for avstanden fortjener ikke en slik betegnelse. Jeg dro dit sist tirsdag med ei flott gruppe fra FAs rusomsorg i Vest.

Ikke noe lærte meg mer om tålmodighet enn de tre årene jeg bodde i Moldova. På tirsdag ble jeg minnet Eddik som er kallenavnet til en ung mann. Eddik havnet i fengsel som ganske ung og satt inne i flere år. Foreldrene ba tålmodig, og vi var mange som var med i forbønn.

Med noe som menneskelig sett kan virke som en tilfeldighet traff jeg Eddik i Dubossari rett etter han hadde sluppet ut av fengselet – jeg har datoen i dagboka mi: 3. juni 2007. Også den gang hadde Magna og jeg med oss venner fra Norge: Henrik, Hans Egil og Eldrid*. Den dagen fikk vi be med Eddik og jeg snakket med ham om frelse og hvor viktig det er å holde fast.

På tirsdag hørte jeg om ham igjen: Han er blitt soldat, fått kone og barn – og han har funnet sin tjeneste ved å besøke fengslene og vitne for de unge fangene. Han har søkt om å få bli aspirant for å bli offiser. Gud er god!

Samtidig takker jeg Herren for at det finnes foreldre som ikke gir opp og tålmodig ber for barna sine:

Vær da tålmodige, søsken, til Herren kommer! En bonde må vente på jordens dyrebare grøde og være tålmodig til både høstregnet og vårregnet har falt. Også dere må være tålmodige og gjøre hjertene sterke, for Herren kommer snart.
Jak 5:7–11 

____________________

* Eldrid Ottestad skriver om dette i artikkelen "Til tjeneste i Transnistria"

Oppholdstillatelse og statsborgerskap

Det er ikke sjelden jeg prater med mennesker som lengter etter oppholdstillatelse i Norge. De som er så heldige at de har fått det ønsker ofte å ta skrittet fullt ut og få statsborgerskap.

Jeg var heldig og fikk oppholdstillatelse i Moldova, men jeg føler meg privilegert som er norsk. Selv om det hender at jeg skammer meg over enkelte holdninger både i folk og politikk, er jeg som oftest stolt over Norge. Jeg skjønner bare ikke hvorfor folk syter og klager. Så langt jeg kan se er den eneste grunnen vi har til å klage at det er noen som klager.

Likevel er jeg her kun på oppholdstillatelse for min egentlige borgerrett er et annet sted:

”Men vi har vår borgerrett i himmelen, og derfra venter vi frelseren, Herren Jesus Kristus. Han skal forvandle vår skrøpelige kropp og gjøre den lik den kroppen han selv har i herligheten. For han har makt til å underlegge seg alt.”
Fil 3:17–21

Ikke verst å få full fysisk overhaling når jeg engang vender hjem – kanskje til og med tennene kommer på geledd uten regulering ;-) ?

…men du er rik!

I disse skattelistetider behøver man ikke være ”kikker” for å få med seg hva kjendisene tjener. Overskriftene lyser mot deg når du er i butikken, og det kommenteres i radio og på TV.
Jeg trenger ikke disse opplysningene for å vite at jeg ikke figurerer på inntektstopp eller formuestopp i Norge.

I et globalt perspektiv er det ca. 1 milliard mennesker som må klare seg med ca 5 kroner dagen. I deres øyne er jeg veldig rik på jordiske goder, og jeg er takknemlig fordi jeg har det jeg trenger og vel så det. Likevel er det andre ting som gjør at jeg føler meg rik.

Tekstene denne uka er hentet fra Åpenbaringsboken. Der blir Johannes bedt om å skrive til syv menigheter. I går var det Efesos som fikk både ros og ris. I dag er det Smyrnas brev som står i fokus. En hilsen lyder:

Jeg vet om … hvor fattig du er – men du er rik.
Åp 2:8–11

Det er denne rikdommen som er den viktigste. Jeg fant den i fattige Moldova. Jeg hørte om den fra en indianerstamme i Amasonas på radioen for et par dager siden. Mennesker uten mye jordisk rikdom, men rike på fellesskap, omsorg og kultur.

Når jeg begynner å tenke på min rikdom blir lista tilnærmet uendelig. Jeg er så rik så rik.

Hellighet og høsttakkefest

Det flotte illustrasjonsbildet i dagens refleksjon er hentet fra en høsttakkefest i Moldova. Bildet er et lite utsnitt av et større display av frukt og grønnsaker.

Jordbrukslandet bar rik grøde og folket frydet seg over høsten. Den var en absolutt livsnødvendighet. Etter takkefesten fikk folk forsyne seg med ”Guds velsignelse”.

Når jeg skriver om ”frukt” i en hellighetskontekst, er det lett å tenke at dette handler om det individuelle plan. Det hører hjemme der også, men har et videre perspektiv.

Nøkkelversene som forbindes med Åndens frukt lyder slik:

Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse. Slike ting rammes ikke av loven!
Gal 5:22-23

Det er viktig å understreke at det står ”Åndens frukt” i entall – og ikke ”Åndens frukter”. ”Åndens gaver” kommer derimot i flertall. Gavenes forskjellighet er et poeng ¹, og deles ut for at Ånden kan virke gjennom menigheten i hele sin bredde. Vi oppfordres også til å søke de forskjellige gavene ².

At frukten er ”én” tolker jeg dit hen at den ikke kan deles. Dersom det er riktig, betyr det at jeg ikke kan ha en masse av frukten glede, men fullstendig mangle f. eks. ydmykhet. Fravær av ydmykhet vil automatisk føre til fravær av glede. Frukten er én og de forskjellige uttrykkene for den er innbyrdes avhengige av hverandre.

Nå er det slik med frukten at den ikke bare er til glede for den som bærer den, men også for Herren:

Lysets frukt er all godhet, rettferd og sannhet. Prøv hva som er til glede for Herren!
Ef 5:9-10

…og den bringer glede for dem som er tilstede på ”festen” og kan forsyne seg av ”Guds velsignelse”. Sakte men sikkert beveger jeg meg fra den individuelle sfære i retning ”verden” - hellighet hører også hjemme der.

¹ Jfr Rom 12:6
² 1 Kor 12:31

For alltid

”Tempus fugit” – det latinske uttrykket blir oftest oversatt med ”tiden flyr”. En trønder lagde seg sin egen versjon: ”Tempus beinfugit!”. Vi opplever at alt forgjengelig preges av tidens tann – igjen ble jeg minnet om det da jeg for et par dager siden var tilbake i Moldova. Slitasje. Alt og alle blir eldre. Generasjoner kommer og går.

Hadde det ikke vært flott med noe som er ”for alltid”?
I dag er det pinse. Om det som skjedde for 2000 år siden, sa Jesus:

Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere for alltid
Joh 14:15–21

Er ikke det grunn god nok til å feire?

Dersom du vil lese mer om hva pinse er, og hva den betyr for Frelsesarmeen har jeg skrevet mer om det HER!

Håp

”Jeg trenger ingen Gud, kun egen styrke og håp” synger Jo Nesbø, men finnes det håp uten Gud?

Som troen og kjærligheten har sitt utspring i Gud må håpet være forankret samme sted. Det er ikke tilfeldig at ankeret er det tradisjonelle symbolet for håp.

Da vi bodde i Moldova lærte jeg mye om mangt – ikke minst om håp. Det som kunne virke helt håpløst kunne fort snu seg til håp. Tidlig ble vi kjent med ”Veronika”. Hun hadde blitt enke kort tid før vi kom til landet. ”Sasha”, en sterk ung mann på 24, hadde fått lungebetennelse. Med dårlig tilgang på kvalifisert behandling og medisiner døde han etter et kort tids sykeleie. Det unge parets planer om reise på offisersskolen ble lagt i grus, ”Håpløst”, tenkte jeg, ”…at Gud kan ha råd til slikt?”

Men så møtte jeg Sergei og fikk høre hans historie. Han var Buddhist og Sashas venn. De hadde hatt mange samtaler om religion, og Sergei mente at den ene religionen var like bra som den andre. Men det var før Sasha døde. Da Sergei satt ved dødsleiet til kameraten og var vitne til tryggheten og håpet så han plutselig den store forskjellen. Sergei fant en ny tro, en Frelser og et håp. Det gikk bra med Veronika også. Jeg fikk gleden av å vie henne og hennes nye mann. Han het også Sasha og er en brennende kristen. Et år etter hadde Magna (kona mi) barnevelsignelse for Danil, deres første barn.

Sergei og hans familie er aktive i hjemkorpset. De har grepet evangeliet og Frelsesarmeens oppdrag og kler viktige lederverv. Jeg skulle ønske at du kunne vært med meg på bønnemøte sammen med Sergei og mannsgruppa som han er leder for. Gudsnærværet er sterkt.

Ikke så rart at avsnittet om håp i dagens evangelietekst avsluttes med:

”Vi vet at alt tjener til det gode for dem som elsker Gud, dem han har kalt etter sin frie vilje.”
Rom 8:24-28

-----------------------------------------

Publisert i Krigsropet #19 - 2010 - PDF

Tanker om esler

Mitt første møte med esler fant sted den sommeren jeg gjette svin i et land langt borte. Ja, det er faktisk sant. Sommeren 1973 hadde jeg sommerjobb på ”Jugendkolonie der Heilsarmee” i Plön sammen med kameratene mine Geir og Bo. Der gjorde vi rent i villsvinbingen og i eselstallen. Så gikk det mange år før det igjen ble ”vanlig” å se esler:


I Moldova støtte vi på dem ofte. En gang helt bokstavelig. Sjåføren vår krasjet med et esel i stummende mørke. Det gikk verre med bilen enn med eselet. Så jeg lærte i hvert fall at et esel må være temmelig hardført.

I morgen er det Palmesøndag, og på tross av at eselet bare er å regne som en rekvisitt i hendelsen, får det mye oppmerksomhet. Jesus brukte en eselfole for å oppfylle en profeti i Sakarja:

Rop høyt av glede, Sions datter,
bryt ut i jubel, Jerusalem!
Se, din konge kommer til deg.
Rettferdig er han, og seier er gitt ham;
ydmyk er han og rir på et esel,
på den unge eselfolen.
Sak 9:9-10

Det er spennende at profetien fortsetter med ”jeg vil utrydde … hestene…”
Hestene representerte krigsmakten. Dersom ”Fredsfyrsten” skulle ri til Jerusalem hadde han ikke noe annet valg enn å ankomme på et esel.

Ukjent mat

Хороший обед! - Dette smakte faktisk ganske godt. Det var julemiddag for tre år siden. Vi var blitt relativt vandt til det ”ukjente”, men akkurat denne kombinasjonen: Helstekt innlandsfisk (bruker bevisst ikke "fersk" vann), mamaliga (en slags polenta), rømme og den helt spesielle (og veldig gode!) osten laget av sauemelk (som luktet sterkt – naturlig nok av sau) var ny.

Så gav han deg manna, en mat som verken du eller dine fedre kjente til.
5 Mos 8:1–3

Folket tok sjansen på det fikk servert og fant at det smakte godt. Manna er et mysterium for meg. Dersom jeg tolker Bibelen riktig, er manna en materialisering av Guds ord. Det kan ha vært en ”råvare” som ble forvandlet, men for en allmektig Gud er det ingen forutsetning. Djevelen trodde på en slik mulighet: ”Si til steinene at de skal bli til brød”. Det er i den forbindelse Jesus svarer med å sitere nettopp fra dette avsnittet: ”Mennesket ikke lever bare av brød, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.”
Gud dekker bord også i dag. Det kan være ukjent mat, og vi vegrer oss ofte for det ukjente. ”Smak og se at Herren er god!”* – det er dumt å gå glipp av et godt måltid bare fordi det er ukjent.

* Salme 34:9
Se også:
Daglig manna