Oppholdstillatelse og statsborgerskap

Det er ikke sjelden jeg prater med mennesker som lengter etter oppholdstillatelse i Norge. De som er så heldige at de har fått det ønsker ofte å ta skrittet fullt ut og få statsborgerskap.

Jeg var heldig og fikk oppholdstillatelse i Moldova, men jeg føler meg privilegert som er norsk. Selv om det hender at jeg skammer meg over enkelte holdninger både i folk og politikk, er jeg som oftest stolt over Norge. Jeg skjønner bare ikke hvorfor folk syter og klager. Så langt jeg kan se er den eneste grunnen vi har til å klage at det er noen som klager.

Likevel er jeg her kun på oppholdstillatelse for min egentlige borgerrett er et annet sted:

”Men vi har vår borgerrett i himmelen, og derfra venter vi frelseren, Herren Jesus Kristus. Han skal forvandle vår skrøpelige kropp og gjøre den lik den kroppen han selv har i herligheten. For han har makt til å underlegge seg alt.”
Fil 3:17–21

Ikke verst å få full fysisk overhaling når jeg engang vender hjem – kanskje til og med tennene kommer på geledd uten regulering ;-) ?