Identitet i kallenavnet

Det går mye på engelsk for tiden. De engelsktalende på hovedkvarteret her i Chisinau er flinke til å bruke navnet mitt, men treffer jeg engelske venner fra ungdommen blir jeg med en gang «Joe». Det hørte en gang til den engelske identiteten min. Når det i løpet av arbeidsdagen brukes noe annet enn navnet mitt, blir det gjerne chief, men det har med rolle å gjøre og ikke med identitet.

Kallenavn kan oppstå på grunn av «baksnakking», og jeg har flere eksempler på det som egner seg dårlig på trykk. Men et kallenavn kan også være et uttrykk for kjærlighet:

Se hvor stor kjærlighet Far har vist oss: Vi får kalles Guds barn, ja, vi er det! Verden kjenner oss ikke, fordi den ikke kjenner ham.
1 Joh 3:1

Det går sikkert an å bruke navnet «kristen» som en nedsettende beskrivelse av meg, men det er vanskelig å forestille seg at «Guds barn» kan brukes nedsettende. Kronprins Haakon introduserte ordet «framsnakking» for noen år siden. Det å snakke godt om, kalle noen noe godt. Jeg kjenner meg elsket som får lov til å kalles Guds barn. Det er ikke sikkert at alle forstår eller «kjenner» hva det innebærer, men jeg ber likevel om at det må «kjennes» slik at de kan bli kjent med ham som viser så stor kjærlighet til alle som tar imot ham.

Det er godt å ha en identitet som Guds barn. Det er mye mulig at identiteten i «kallenavnet» i dag sterkere enn identiteten i navnet som jeg har båret siden jeg var baby.

Dagens ‘manna’

Guds barn, ja, det er det jeg er!

-----------------------------------
 Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

Tigerstaden

"Tigerstaden er et kallenavn for Oslo som opprinnelig er brukt for å beskrive Oslo som en farlig og ubarmhjertig storby. Første litterære belegg skal være fra diktet ’Godt mot’ (1870) av Bjørnstjerne Bjørnson"
forteller Wikipedia.

Jeg har aldri lagt skjul på at jeg tidligere hadde et relativt anstrengt forhold til byen Oslo. Etter hvert som ”Gud tok meg i skole” og jeg begynte å velsigne og be for byen er jeg også blitt mer og mer glad i Oslo. Selv om det er gjøres forsøk på å snu det negative navnet til noe positivt ved f. eks. å plassere tigerskulpturer på forskjellige steder, gir ikke kallenavnet meg ”gode vibber”.

Jeg drømmer om et annet kallenavn:

I de dagene skal Juda bli frelst og Jerusalem bo trygt. Og dette er navnet byen skal få: «Herren, vår rettferdighet».
Jer 33:14–17

Tenk om det kunne bli navnet ikke bare på hovedstaden vår, men på enhver by der menneskene omvender seg og blir frelst! Det er lov til å drømme og be!

Tålmodighet

I går kveld kom jeg hjem etter en ”kort” tur til Moldova. Kort i betydningen antall dager, for avstanden fortjener ikke en slik betegnelse. Jeg dro dit sist tirsdag med ei flott gruppe fra FAs rusomsorg i Vest.

Ikke noe lærte meg mer om tålmodighet enn de tre årene jeg bodde i Moldova. På tirsdag ble jeg minnet Eddik som er kallenavnet til en ung mann. Eddik havnet i fengsel som ganske ung og satt inne i flere år. Foreldrene ba tålmodig, og vi var mange som var med i forbønn.

Med noe som menneskelig sett kan virke som en tilfeldighet traff jeg Eddik i Dubossari rett etter han hadde sluppet ut av fengselet – jeg har datoen i dagboka mi: 3. juni 2007. Også den gang hadde Magna og jeg med oss venner fra Norge: Henrik, Hans Egil og Eldrid*. Den dagen fikk vi be med Eddik og jeg snakket med ham om frelse og hvor viktig det er å holde fast.

På tirsdag hørte jeg om ham igjen: Han er blitt soldat, fått kone og barn – og han har funnet sin tjeneste ved å besøke fengslene og vitne for de unge fangene. Han har søkt om å få bli aspirant for å bli offiser. Gud er god!

Samtidig takker jeg Herren for at det finnes foreldre som ikke gir opp og tålmodig ber for barna sine:

Vær da tålmodige, søsken, til Herren kommer! En bonde må vente på jordens dyrebare grøde og være tålmodig til både høstregnet og vårregnet har falt. Også dere må være tålmodige og gjøre hjertene sterke, for Herren kommer snart.
Jak 5:7–11 

____________________

* Eldrid Ottestad skriver om dette i artikkelen "Til tjeneste i Transnistria"

Kallenavn

Da jeg som ung bodde i England gikk det opp for meg at enkelte navn hadde et synonym som ”kallenavn”. F. eks. blir William til Bill, Andrew til Andy osv. – Det samme fenomenet fant jeg da jeg begynte å lære meg russisk: Alexander blir Sasha, Svetlana blir Sveta og noen ganger blir det så store endringer at det er vanskelig å gjette hvilke kombinasjoner som hører sammen. På Island kan et barn få navn etter hårfargen f. eks. Kolbrún.

Levitten Josef fra Kypros er bedre kjent under det kallenavnet som apostlene ga ham: ”Barnabas”.

Det betyr ”Trøstens sønn”. Det kjentes sikkert veldig godt å bli kalt med en slik karakteristikk. ”Josef kommer alltid med et trøstens ord – vi kaller ham Barnabas!”.

Dersom vi har behov for å gi noen et ”kallenavn” – tenk hvor flott det hadde vært om det alltid beskrev en positiv kvalitet! Hva vil du helst bli kalt?
Jfr.:
Apg 4:32–37