Ikke lenger ”disse”

Hendelsen i Cæsarea er som tidligere nevnt, et paradigmeskifte i forståelsen  av det globale misjonsoppdraget. Peters ordbruk forteller litt om den enorme distansen det var mellom jøder og mennesker fra de andre nasjonene:

«Disse har fått Den hellige ånd slik som vi. Kan noen da nekte dem vannet og hindre at de blir døpt?»
Apg 10:48

”Disse” er fra nå av en del av kroppen ”vi”. Tidligere i dette studiet har jeg stilt spørsmål om stedene for viktige hendelser var viktige ¹ - og da er det naturlig å spørre om Cæsarea var viktig?

Judea ble en romersk provins i år 6 e.Kr. Med det opphørte Jerusalem å være den administrative hovedstaden til fordel for Cæsarea. Det ble utstasjonert en stor garnison av romerske soldater i byen. ² Herodes den store må ha vært en ganske ”stripete profitør”. Det var han som bygde ut den fønikiske byen ”Pyrgos Stratonos” ³ i 25-13 f.Kr. Han ga den navnet Cæsarea Maritima til ære for keiseren. Der anla han blant annet kulturinstitusjoner og et Keisertempel. For troende jøder må dette derfor ha vært noe av det mest vanhellige sted man kunne besøke på jødisk territorium. Så svaret er ”ja” – det var viktig at Den hellige ånd falt på hedningene i akkurat den byen! Etter Jesu død, oppstandelse og utøsingen av Den hellige ånd kan alle steder bli ”hellige steder” ⁴. "Disse" kan bli "vi". Evangeliet var nå blitt universelt - det er for alle. 

Dagens ’manna’:

Jeg er ett med alle troende – og stedene vi samles blir hellige steder.

-------------------------------
1 Strategi eller tilfeldighet?
2 Jfr H.H. Ben-Sasson (red.): ”A History of the Jewish People”, 1976, side 246-247
3 Det er interessant at Pyrgos betyr ”Fyrtårn”
⁴ «Tro meg, kvinne, den time kommer da det verken er på dette fjellet eller i Jerusalem dere skal tilbe Far. Dere tilber det dere ikke kjenner, men vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene. Men den time kommer, ja, den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Far i ånd og sannhet. For slike tilbedere vil Far ha. Gud er ånd, og den som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.» Joh 4:21-24

Refleksjonen er en del av en reise gjennom Apostelgjerningene med fokus på samspillet mellom Den hellige ånd og de første kristne.

Var stedet viktig?

Spørsmålet er knyttet til gårsdagens understrekning av at disiplene fulgte lydig Jesu anvisning om å vente på Den hellige ånd i Jerusalem – Apg 1:4.

Det er mulig å finne teologiske argumenter for valget av Jerusalem. Byen er et bilde på Guds by, det nye Jerusalem. At Ånden, som den første frukt av den kommende høst og pantet på vår arv skulle utgytes der, virker ganske logisk.

Men jeg velger likevel å svare både ”ja” og ”nei” på om stedet var viktig.

”Ja” fordi det var Jesus som ba dem bli på det stedet. Å få oppleve Guds inngripen handler primært om lydighet. 

Elia fikk beskjed om å dra til Sarepta. Det var neppe fordi krukkene der var mer magiske enn andre steder. To av disiplene fikk beskjed om å gå inn i ”landsbyen som lå foran dem”. Det var neppe fordi eselfolene der var av et spesielt godt lynne. Filip fikk beskjed om å dra til en øde strekning nær Gaza mens han sto i vekkelse i Samaria. Det var neppe fordi det var større folkemengder der.

Det er lydigheten som er viktig. Sarepta, den anonyme landsbyen og den øde strekningen ble viktige fordi Gud ville det slik, ellers er de bare ”vanlige steder”. Men om jeg dro til disse stedene (inkludert Jerusalem) uten at Gud hadde sagt det til meg, ville jeg vært en alminnelig turist.

”Ja” det var viktig å være på et konkret sted fordi det ville holde flokken samlet. Jeg tror det er viktig å være sammen om å søke Gud. Det gjelder også det profetiske. Hvis vi tror at det er Gud som har ført oss sammen akkurat der hvor vi samles, da åpner vi også opp for at hans nærvær skal åpenbares i fellesskapet. 

Det Gud vil gjøre er altså ikke knyttet opp mot et spesielt sted, en spesiell menighet eller en spesiell profet. Det handler om være der Gud vil jeg skal være, og da skjer det!

Dagens ’manna’:

Stedet hvor Gud vil jeg skal være er veldig viktig!

…lengte til en by!

For et par år siden kom Hilde Dagfinnrud Valen med ei bok med betraktninger i spenningsfeltet mellom savnet av en hage og lengselen til en by.
Boka kan anbefales!
Tittelen utfordrer tanken, og beskriver på mange måter hvordan vi mennesker er skrudd sammen. Når vi er hjemme lengter vi ut, og når vi er ute lengter vi hjem.

Kan en by erstatte en hage?
Edens hage – det tapte paradis, ja, vi kjenner savnet - Erstatningen er en by som vi lengter etter.

I går skrev jeg om den hjemløses lengsel etter et fedreland, og i dag fortsetter hebreerforkynneren:

Men nå er det et bedre land de lengter etter: det himmelske. Derfor skammer ikke Gud seg over dem, men vil kalles deres Gud, for han har gjort i stand en by til dem.
Hebr 11:16

Jeg stoler på at det blir bra og regner med at byen har noe flotte parkanlegg!

Dagens ’manna’:

Jeg lengter etter å være der hvor Gud er. Da blir rammen av liten betydning.

…du også?

Hva vil det egentlig si å forstå?

Det hadde vært interessant å delta i en filosofisk samtale om forståelse. Jeg har tenkt mye på det i forbindelse med språk. Ei ordbok kan fortelle hva et ord betyr, men til daglig kan det brukes i en helt annen sammenheng.

Mens Norge var i ferd med å samle seg etter bombingen av regjeringskvartalet hadde Drangedalsposten et oppslag som jeg har tatt med som illustrasjon. Min første tanke var ”bombing”, men så ”forsto” jeg.

Hvor mange ganger har jeg trodd jeg har forstått når samtalen har foregått på et annet språk enn morsmålet? Tanken kan virke skremmende. Og hva om det dreier seg om åndelige spørsmål som i utgangspunktet ikke kan forstås på menneskelig vis?

Dagen tekst forteller om Jesus som gråter over Jerusalem. Der er det en spennende setning:

«Hadde du bare på denne dagen forstått, du også, hva som tjener til fred!»
Luk 19:41-48

Noen hadde altså forstått det som Jerusalems borgere ikke forsto. Jesus visste altså at det fredsbudskapet han formidlet var til å forstå,desto større var sorgen da folket likevel ikke forsto.

Jeg har forstått hva som tjener til fred. Jeg lengter etter å formidle det slik at det blir forstått. Midt i sorgen jeg ser hos Jesus i denne beretningen, finner jeg trøst i ordene ”…du også!”. Det gir masse håp hver gang det er noen som ”forstår”, så får vi fortsette med å be om at det også må skje med hele byer.

Den hellige stad

Det er ikke tanken på Jerusalem som gjør at jeg akkurat nå ikke får sove, men mange andre tanker: Mennesker som jeg vet sliter og som jeg tenker på og store utfordringer i jobbsammenheng – ikke minst med å få tiden til å strekke til. Det er to grunner til at tanken likevel går til Jerusalem. Den ene er sangen:

En natt jeg lå og drømte
en drøm så skjønn og god
i David stad Jerusalem
ved templets port jeg sto.

Jeg har akkompagnert både sang- og instrumentalsolister i denne vakre sangen som tegner et himmelsk bilde av byen. Et bilde som er en ”evighet” fra det som Jeremia beskriver i Klagesangen:

Jerusalem har syndet grovt,
og derfor blir hun avskydd.
Alle som æret henne,
viser nå forakt,
for de har sett henne naken.
Selv må hun sukke og vende seg bort.
Klag 1:1-10

Er det trøst i slikt? Har det noe med utfordringene jeg ser både hos andre og i egen situasjon?
Ja – for begge bildene er sanne. Klagesangen beskriver nået, lovsangen håpet i det som Jesus har gjort. Jeg får ”takke litt” – og så går jeg nok og legger meg igjen! Ha en velsignet dag når du våkner - det er HÅP!

Ruiner?

En av de største utfordringene med å bo i Øst-Europa var å se forfall nesten overalt. Det er ikke hyggelig å se noe som en gang har vært vakkert bare stå og bli ødelagt. Det er ikke bare i Øst-Europa det skjer.

Magna og jeg har noen faste turer som vi går fra tid til annen. En av dem er over Eikåsen. Der er det et gammelt småbruk som var bebodd fram til for knappe 50 år siden. Dersom ingen tar seg av det vil det ganske snart bare være ruiner igjen. Sist vi gikk turen så vi at det var til salgs – og det er kommet inn bud - det er håp!

Det er mye å glede seg over i Guds rike og det er mange grunner til å takke og være optimist. Det er likevel en sannhet at det også finnes steder hvor menighetene heller framstår som nedslitte minnesmerker over forgangne tiders herlighet, enn som vitnesbyrd om en allmektig Gud og levende frelser. Da blir det i hvert fall i overført betydning snakk om ”ruiner”. Jeg tror Daniel opplevde både det åndelig og fysiske forfallet:

Min Gud, vend ditt øre hit og hør, lukk opp dine øyne og se våre ruiner og byen som ditt navn er nevnt over. For det er ikke i tillit til våre rettferdige gjerninger at vi bærer våre ydmyke bønner fram for deg, men i tillit til din store barmhjertighet. Herre, hør! Herre, tilgi! Herre, gi akt på vår bønn! Grip inn, dryg ikke – for din egen skyld, min Gud! For ditt navn er nevnt over din by og ditt folk.»
Dan 9:17-19

Nasjonen Norge bærer ”kristennavnet”. Korsmerket preger flagget. Vi er fortsatt mange som tror at dette er mer enn religion og teori. Må Gud, se i nåde til oss, til byene våre og ”ruinene”.

Tigerstaden

"Tigerstaden er et kallenavn for Oslo som opprinnelig er brukt for å beskrive Oslo som en farlig og ubarmhjertig storby. Første litterære belegg skal være fra diktet ’Godt mot’ (1870) av Bjørnstjerne Bjørnson"
forteller Wikipedia.

Jeg har aldri lagt skjul på at jeg tidligere hadde et relativt anstrengt forhold til byen Oslo. Etter hvert som ”Gud tok meg i skole” og jeg begynte å velsigne og be for byen er jeg også blitt mer og mer glad i Oslo. Selv om det er gjøres forsøk på å snu det negative navnet til noe positivt ved f. eks. å plassere tigerskulpturer på forskjellige steder, gir ikke kallenavnet meg ”gode vibber”.

Jeg drømmer om et annet kallenavn:

I de dagene skal Juda bli frelst og Jerusalem bo trygt. Og dette er navnet byen skal få: «Herren, vår rettferdighet».
Jer 33:14–17

Tenk om det kunne bli navnet ikke bare på hovedstaden vår, men på enhver by der menneskene omvender seg og blir frelst! Det er lov til å drømme og be!

Vil du at Kongen skal komme til byen?

Om noen timer kommer jeg til å stille dette spørsmålet på gudstjenesten i Ålborg. Temaet for helga har vært Jabes’ bønn* – og jeg kommer til å knytte dette sammen med det faktum at Jabes fikk bønnesvar.

I en annen sammenheng sier Jakob: ”Dere ber, men får ikke, fordi dere ber galt.” (Jak 4:3).
Det går jo an å trekke en konklusjon at Jabes fikk fordi han ba rett. Derfor tror jeg at hans bønn kan brukes som et mønster for hvordan vi skal be om at Jesus skal komme til den byen hvor jeg bor:

* "Å, om du bare ville velsigne meg og utvide grensene mine! Må din hånd være med meg, og må du holde meg borte fra ondt så jeg ikke blir årsak til smerte!" Så gav Gud ham det han ba om.
Kilde: 1 Krøn 4:10 fra Bibelen Guds Ord - Bibelforlaget 1997

Palmesøndagens tekst: Joh 12:12-24

Stor glede i byen

Jeg er blitt opptatt av byer fordi jeg har oppdaget at Gud er det. Han oppfordrer f. eks. til å be for byen, til å bli i byen for å motta kraft og det er flott å lese om hva som skjer når det blir vekkelse i byen:

Filip kom ned til hovedstaden i Samaria, og der forkynte han Kristus. Og alle som en fulgte oppmerksomt med når de hørte Filip tale og så de tegnene han gjorde. For mange hadde urene ånder som fór ut av dem med høye skrik, og mange lamme og halte ble helbredet. Det ble stor glede der i byen.
Apg 8:4–8

På sett og vis treffer dette også nerven i salvasjonistisk teologi. William Booth skrev en avgjørende artikkel i ”All the world i 1889” som han kalte: 

”Salvation for both worlds” (Frelse for begge verdener) Professor Roger Green skriver:

”Booth gikk gjennom en slags omvendelsesopplevelse. Språket hans i artikkelen er omvendelsens språk. Det er et språk som har sett lyset. Det er språket til en ny retning.”*

Gud har "omsorg for hele mennesket". Han vil at det skal gjenopprettes både åndelig og sosialt. Dette må også gjenspeiles i hvordan vi vitner og utfører misjon. Det vil få innflytelse ikke bare på menneskers åndelige og sosiale liv, men på byens og nasjonens liv. Ikke så rart at det blir stor glede i byen da!

* i ”An Historical Salvation Army Perspective” – Creed and Deed 1995 s. 63

Hva skal jeg gjøre?

Jeg har lurt på det mange ganger i livet, og det dukker stadig opp. Det er godt å få råd. Noen ganger er det en hjelp bare å snakke om en situasjon, og så står løsningen der og jeg lurer på hvorfor jeg ikke så det med en gang. Andre ganger kan jeg ha handlet og så i ettertid konkludert: Jeg burde ha tenkt meg om før jeg handlet.

Moses hadde ført folket ut av Egypt. De hadde opplevd at Gud hadde hjulpet dem på en overnaturlig måte. Likevel kan det virke som veien var kort til fortvilelse, og frustrasjonen gikk ut over lederen. Denne gang er det vann de mangler. Og Moses går til Gud og søker råd:

«Hva skal jeg gjøre med dette folket?»
2 Mos 17:1–6

Han visste hvor han skulle gå med sine spørsmål, og han fikk et svar som han lydig handlet etter.


Denne uka er det ”Bønn for Oslo” . Mange mennesker søker Herren med spørsmål og bønner. Vi ber for byen vår. Vi undrer hva vi skal gjøre for at byen skal bli et enda bedre sted og en by hvor det er lett å bli frelst.

Fra Nasaret til Betlehem

Jeg har i mange år interessert meg for ords og navns opprinnelse (etymologi). Når jeg i dag sitter med juleevangeliet foran meg er det mange viktige setninger, men er det noe viktig også i de setningene som ikke synes å være viktige – bortsett fra at de gir en praktisk forklaring på det som skjer. Hva med setningen:

Josef dro da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt
Lukas 2:1-14

Betlehem er greit. Det er ikke tvil om at det betyr ”Brødhuset” – og selvfølgelig måtte Josef dit – ikke bare fordi han var av Davids hus og ætt, men kan det hende at heller ikke navnet på byen var tilfeldig? Hvor ellers skulle ”Brødet fra himmelen” komme til jorden om ikke i ”Brødhuset”?

Hva med Nasaret? Det er mer usikkerhet rundt det navnet. En teori er at det kommer fra det hebraiske ordet ne•tser, som betyr kvist. Selv om det ikke er det vanligste hebraiske ordet for ”kvist” er det skrevet flere teologisk artikler om ordet hos Jesaja – og hvor ellers skulle en kvist av Isais stubb vokse opp om ikke i Nasaret?
Men hva om ordet stammer fra na•tsar som betyr å være på vakt? Det kan referere til en høyde ved byen som gir en flott utsikt. Josef var på vakt og våken for åndelige signaler og tok dem på alvor. For at et menneske i vår tid skal ta reisen til ”Brødhuset” er det viktig at det er på vakt overfor signalene om hvordan det skal komme dit.
Måtte denne dagen og framtidsdager bli en stadig reise fra vakttårnet til brødhuset!

Velsignet julehøytid!

Fremmed i Bergen?

I forrige uke var jeg i Bergen. Selv om det var noen våte og grå novemberdager framstår Bergen fortsatt i mine øyne som Norges fineste by. I til sammen fire år har jeg bodd i byen og opplevd veldig mye som har betydd mye for livet mitt. Derfor er det rart å måtte erkjenne at jeg alltid har følt meg som en fremmed i Bergen, og jeg undret meg over det da jeg besøkte byen sist uke.

Det er ikke bergensernes skyld. De var (og er) alltid vennlige og jeg betrakter mange av dem som venner. Men selv om jeg elsker å lese Gunnar Staalesens bøker og følge med på Varg Veums vandringer i Bergen, og selv om jeg er enig med bergenserne i at byen er vakker, klarte jeg aldri å få en følelse av å være ”en av dem”.

Jeg tror det handler om den sterkt uttalte patriotismen. Det var ikke mulig for meg å dele den, og jeg har aldri funnet tilsvarende noen andre steder jeg har bodd. Er det derfor jeg følte meg mindre fremmed da jeg bodde i London, Akureyri eller Chisinau – eller på noen av alle de andre stedene jeg har bodd?

Gjennom ham har både vi og dere adgang til Far i én Ånd. Derfor er dere ikke lenger fremmede og utlendinger. Nei, dere er de helliges medborgere og Guds familie.
Ef 2:17–22

…sier Paulus. I Guds familie er jeg ikke fremmed noe sted (heller ikke i Bergen!!!) – og han som forener er Jesus. Jeg identifiserer meg sterkt med verdiene i hans rike og er en skikkelig patriot som heier på ”brann” forårsaket av Den hellige Ånd.

Hurra for Oslo!

Jeg likte ikke Oslo, men Gud omvendte meg! Det har jeg både vitnet og skrevet om mange ganger. Det var en tung og vanskelig prosess, men Gud viste meg at han er glad i byer fordi det er mye folk der. Jeg elsker fortsatt landsbygda, men nå kan jeg også kose meg i byen. Jeg fryder meg over flott arkitektur, historiske monumenter og mennesker fra mange kulturer. Byens infrastruktur er et tegn på at mennesker kan leve godt sammen og gir derfor også framtidshåp. Ikke så rart at det hele skal ende i en by!
(Jfr. Hilde D. Valens nye bok: "Savne en hage - lengte til en by!")

Hvordan skjedde forandringen med meg?
Jeg tok Gud på ”Ordet”:

Se til at den byen som jeg har ført dere bort til, må ha fred og fremgang, og be til Herren for den! For når det går den vel, går det også dere vel.
Jer 29:4-7

Den beste måten å forandre sin innstilling til en by (og for den del et menneske) er å begynne å be og velsigne den. Det virker på meg – men også på byen!

Hønemor

”Jeg er en hønemor” - Det blir gjerne sagt litt unnskyldende av en som føler at hun (eller han) har vært litt vel overbeskyttende overfor sine barn. I går nevnte jeg at det er mange ordtak som har ”bibelsk opphav”. Tro om ikke ”hønemor” også har det:

Hvor ofte ville jeg ikke samle dine barn som en høne samler kyllingene under vingene sine. Men dere ville ikke.
Matt 23:37–39

Det er fortsatt Jesus som snakker og det er samme situasjon som i går – hans sorg over Jerusalem:

Gud bryr seg om byer. Vi har vært innom Ninive og Jerusalem. Betyr det at han engasjerer seg mer i byer enn i ”dalstroka innaførr”?
Jeg tror den eneste grunnen til at byer står høyt på prioriteringen er at det er mange mennesker der. I Ninive var det 120.000. Jerusalem er det vanskeligere å anslå, på grunn av at det var et sted som under de store høytidene fikk besøk av mange pilegrimer. Jesus ville samle dem alle, men de ville ikke.

Å kjenne sin besøkelsestid

Det er underlig hvor mange ”ordtak” som har sin opprinnelse i Bibelen. Det kunne blitt en hel serie blogginnlegg om en skulle tatt for seg av den rikdommen. Jeg kan ikke huske første gang jeg hørte uttrykket, men jeg tror det er et av dem som jeg alltid har hatt en klar forståelse av meningen. En som ikke kjenner sin besøkelsestid er en person som ikke skjønner at han akkurat i dette øyeblikk står overfor en mulighet som kan får stor betydning for hans videre liv. Opprinnelig ble det ikke sagt om en person, men om en hel by:

«…du forsto ikke at tiden var kommet da Herren gjestet deg.»
Luk 19:41–48 *

Det er Jesus som sier dette mens han gråter over Jerusalem. De forsto ikke sin besøkelsestid. Flere av tekstene i uka som ligger bak har handlet om å forstå at det er en nådetid.

* Refleksjoner over samme avsnitt:
Hvem er sjefen i huset?

Bønn for by og land

Dette er et tema jeg brenner for, og det var også temaet for undervisningen jeg hadde sist helg. Arenaen var konferansen "Bygget" på Gullbrannagården ved Halmstad. Det var korpset i Halmstad med lederne Ewa-Marie og Markus Kihlagård som arrangerte stevnet for fjerde gang. De er noen herlige mennesker som elsker Jesus! Det var inspirerende å møte dem igjen. Flott var det også å høre Chick Yuill som hovedtaler. Jeg trenger ikke å skrive så mye verken om konferansen eller mitt eget tema, for både jeg og mye av konferansen ble blogget av Rut og Peter Baronowsky. Flott å møte dem igjen også - og bloggen deres er en ressurs - kan anbefales: rupeba.se

Link til mitt innlegg finner du HER!

"Der er alle født"

"Og om Sion skal det bli sagt: Hver og en er født der. Og han, Den Høyeste, gjør det fast."
Sal 87:5

Innledning:

Guds plan for alle mennesker er at de skal bli borgere av denne byen - d.v.s. borgere av hans rike.

- Det skjer ikke ved søknad (jfr. Apgj 8:19ff)

- For det er et prinsipp i Guds rike – at alt som tilhører dette rike må være født av Ånden!

1. NIKODEMUS

Bibelens best kjente tale ble holdt for én person. Jfr. Joh. 3 og Jesus taler om å bli født på ny!

Forutsetninger for fødsel:

• unnfangelse
• graviditet
• fødsel

Jfr. Billy Graham: Noen blir født med en gang, andre går gravide lenge....

Dette gjelder frelsen......men gjelder det ikke også det meste i Guds rike?

2. ARIL EDVARDSEN:

sa ved en anledning: "Eg er gravid med en visjon"

Visjonen gjaldt å nå de tidligere kommunistlandene og de muslimske landene med evangeliet ved hjelp av TV-sendinger. Visjonen var som en unnfangelse – og etter en tid ble ”barnet født”.

Vi kan snakke organisasjonsstrategier, men glemmer ofte at vi har med en organisme å gjøre. Kun det som er født av Ånd vil bestå.

William Booth hadde en visjon: FA ble født.

Vårt ansvar:

Legge til rette for fødsler for det som er unnfanget av Ånden og legge til rette for vekst og utviklingsmuligheter.

For alt som er født av Gud, seirer over verden. Og det som har seiret over verden, er vår tro.
1 Joh 5:4

3. ÅNDELIGE MULDDYR?

"The Mule-Train" i Grand Canyon i USA en attraksjon. Kjennetegnet på Muldyra:

• Arbeidsomme
• Trygge - går samme ruta (har fraktet 600.000 turister uten uhell)

 men de er sterile …………..

Er Guds barn blitt åndelig mulddyr – selv er de født, men er ikke i stand til å få barn

…arbeidsomme, trygge, men det skapes ikke nytt liv….?