Det hadde vært interessant å delta i en filosofisk samtale om forståelse. Jeg har tenkt mye på det i forbindelse med språk. Ei ordbok kan fortelle hva et ord betyr, men til daglig kan det brukes i en helt annen sammenheng.
Mens Norge var i ferd med å samle seg etter bombingen av regjeringskvartalet hadde Drangedalsposten et oppslag som jeg har tatt med som illustrasjon. Min første tanke var ”bombing”, men så ”forsto” jeg.
Hvor mange ganger har jeg trodd jeg har forstått når samtalen har foregått på et annet språk enn morsmålet? Tanken kan virke skremmende. Og hva om det dreier seg om åndelige spørsmål som i utgangspunktet ikke kan forstås på menneskelig vis?
Dagen tekst forteller om Jesus som gråter over Jerusalem. Der er det en spennende setning:
- «Hadde du bare på denne dagen forstått, du også, hva som tjener til fred!»
Luk 19:41-48
Jeg har forstått hva som tjener til fred. Jeg lengter etter å formidle det slik at det blir forstått. Midt i sorgen jeg ser hos Jesus i denne beretningen, finner jeg trøst i ordene ”…du også!”. Det gir masse håp hver gang det er noen som ”forstår”, så får vi fortsette med å be om at det også må skje med hele byer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar