Hva er jordens ende? – en tid for alt *

ENGLISH

«… helt til jordens ende»
Apg 1:8

leste jeg i går og lovte å komme tilbake med noen tanker knyttet til dette. «Jordens ende» kan tolkes geografisk eller eskatologisk = i et endetidsperspektiv.

I dag vil jeg fokusere på geografien. Jeg lever et spennende liv sammen med Jesus, og det har ført meg sammen med spennende mennesker som følger ham. Broder Yun, kjent som ‘Den himmelske mannen’, er en av dem (1). Han hadde en enkel og logisk forklaring på «jordens ende»: Ettersom jorden er rund, er jordens ende nøyaktig der du begynner.

Siden misjonsoppdraget begynte i Jerusalem, er det å ta evangeliet til jordens ende ensbetydende med å ta evangeliet tilbake til Jerusalem. For de kinesiske kristne er det derfor viktig å evangelisere området fra Kina vestover mot Jerusalem. Bevegelsen «Tilbake til Jerusalem» er derfor deres misjonsstrategi.

Hva betyr det for meg?

Siden jorden er rund, betyr det at uansett hvor jeg befinner meg, er jeg ved «jordens ende». På fredag var det den rumenske grensen, på lørdag var det Bacau, i går var det Iasi og i dag er det Bucharest, og ved ‘jorden ende’ vitner jeg fordi Jesus er med der også.

Dagens ‘manna’:

Jeg er vitne ved ‘jordens ende’

--------------------------------------------
(1) Yuns biografi
* 'en tid for alt' er knyttet til Bibelens undervisning om at "Alt har sin tid" - Fork 3
Denne serien handler om undervisningen i tiden mellom påske og pinse. 

Hellighetssporet

Når jeg skal presentere hellighetslæren bruker jeg gjerne det jeg kaller for "The JCB-track" eller "JGB-ruta" avhengig av hvilket språk jeg underviser på:

Mens Gud formidlet sin hellighet til verden gjennom inkarnasjon, kors og Åndsutgytelse – går hellighetens vei for mennesket i speilvendt retning: Sporet begynner i "Jerusalem" ved at Ånden åpenbarer evangeliet. Ferden går videre til "Golgata" til død og oppstandelse med Kristus. Destinasjonen er "Betlehem".

Det hellige formidles igjen i verden fordi det har fått kjøtt og blod - et ansikt. Og når vi kommer til Betlehem via JGB-sporet synger englene igjen:

«Ære være Gud i det høyeste,
og fred på jorden
blant mennesker som Gud har glede i!»
Luk 2:14

For Gud gleder seg i lysets barn som bærer Åndens frukt. *

Etter nok en måned med sterkt fokus på hellighet er jeg blitt styrket i min overbevisning om at veien dit følger "JGB-ruta". Det begynner med at jeg utrustes med kraft. Det fortsetter med forståelsen av hva Golgata-verket betyr for min status overfor Gud. Og konsekvensen av dette må føre til en visshet om at den Jesus verden ser, er meg som en del av hans kropp, og da er sirkelen sluttet. Det er juli i Betlehem.

Dagens 'manna'

Sosial hellighet er "Jesus-identitet i verden"

------------------------------------

* Jfr. ”Hellighet og høsttakkefest”

En oppriktig og reell bekymring

Vi mennesker har en tendens til å bekymre oss mye mer enn nødvendig. Jeg har tidligere skrevet om at bekymringer har den samme effekt som rusmidler. De er sløvende, vanedannende og som regel helt bortkastet*. 

Etter eksilperioden hadde jødene et sterkt behov for å bevare sin identitet som folk. Denne identiteten var (og er) uløselig knyttet til troen.Rådet (Sanhedrin) i Jerusalem anså det som sitt mandat og oppdrag og vokte over tro og identitet, og de hadde  en reell og oppriktig grunn til bekymring. Det som oppfattes som en trussel for troen, blir en trussel for identiteten og dermed hele eksistensen som et folk:

«Lar vi ham (Jesus) holde på slik, vil snart alle tro på ham. Så kommer romerne og tar både det hellige stedet og folket vårt.»
Joh 11:48

På tidspunktet Johannes skrev ned sin fortelling, hadde dette gått i oppfyllelse. Jerusalem falt i år 70 e. Kr. - med andre ord ca 40 år etter dette ordskiftet i Sanhedrin**. Det som er veldig interessant med akkurat denne siste delen av kapittel 11 er at uttalelsene som er gjengitt, er gjennomgående profetiske. 
Men det er umulig å trekke konklusjonen at det var antallet mennesker som kom til tro på Jesus som var årsaken til Jerusalems fall. 

Jødene som trodde at Jesus var Messias, fornektet ikke sin jødiske identitet. Snarere tvert imot var de veldig bevisste på at evangeliet var for jøde først, så for «greker» - og at de gjennom troen på Jesus hadde fått bekreftelse på sin identitet som Guds folk og hans barn. Paulus beskriver sin omsorg for sitt folk over tre kapitler (9-11) i sitt brev til Romerne – en omsorg som også mange ikke jødiske kristne kjenner på. Johannes-evangeliet har et universelt fokus. Evangeliet er for jødene og alle verdens folk.

Dagens ‘manna’:

Troen på Jesus bekrefter min identitet som Guds barn

---------------------------------
* Rusa på bekymringer!
** Sanhedrin er betegnelsen på jødenes høyeste domstol, som ble opprettet i det andre tempelets tid, antagelig omkring 200 f.v.t. Den holdt opprinnelig til i Jerusalem. Institusjonen ble oppløst av romerne etter tempelets ødeleggelse. (Jfr Store Norske Leksikon)
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Opp eller ned?

I Norge refererer vi vanligvis til himmelretningene når vi snakker om å dra opp (nord) eller ned (sør). I forrige uke dro jeg for eksempel opp til Harstad og Narvik, og ned når jeg skulle hjem til Oslo. Om jeg skal ta en tur til Alpene, vil jeg si at jeg skal ned til Alpene, men om jeg sto ved foten av dem ville jeg sagt at jeg skulle opp, uavhengig hvilken side jeg sto på. Johannes følger den bibelske tradisjonen når han beskriver hvordan Jesus dro til Jerusalem:

Det var nå like før jødenes påskefest, og Jesus dro opp til Jerusalem
Joh 2:13

Det ble brukt uavhengig av hvilken retning man kom fra. Jerusalem og i særdeleshet Tempelet var noe pilegrimene dro opp til. Jeg skal ikke gjøre et stort poeng av dette, men det er to ting som er interessant:

1) I samtalen med Jesus tar den samaritanske kvinne opp stridsspørsmålet om der er deres fjell eller Jerusalem som er rett arena for tilbedelse, og Jesus svarer: «Tro meg, kvinne, den time kommer da det verken er på dette fjellet eller i Jerusalem dere skal tilbe Far. Dere tilber det dere ikke kjenner, men vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene. en den time kommer, ja, den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Far i ånd og sannhet. For slike tilbedere vil Far ha. Gud er ånd, og den som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet» (Joh 4:21-24).
Selv om den tiden allerede er ”nå”, drar Jesus likevel til Jerusalem under høytidene. Med andre ord velger han å følge tradisjonen som han kunne klart seg uten. 

2) I motsetning til de andre evangeliene som kun beskriver én reise til Jerusalem i løpet av Jesu vandring sammen med disiplene, inkluderer Johannes tre. De to neste beskrives i Joh 5:1 og 11:55. Dette er et av de områdene hvor Johannes blir vurdert som mer historisk korrekt enn de tre synoptikerne. I tillegg er det interessant med tanke på beretningen som Johannes knytter til det første besøket, men det hører til morgendagens refleksjon.

Dagens ’manna’:

Tradisjon behøver ikke å være et hinder for å tilbe Far i ånd og sannhet.

-----------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Var stedet viktig?

Spørsmålet er knyttet til gårsdagens understrekning av at disiplene fulgte lydig Jesu anvisning om å vente på Den hellige ånd i Jerusalem – Apg 1:4.

Det er mulig å finne teologiske argumenter for valget av Jerusalem. Byen er et bilde på Guds by, det nye Jerusalem. At Ånden, som den første frukt av den kommende høst og pantet på vår arv skulle utgytes der, virker ganske logisk.

Men jeg velger likevel å svare både ”ja” og ”nei” på om stedet var viktig.

”Ja” fordi det var Jesus som ba dem bli på det stedet. Å få oppleve Guds inngripen handler primært om lydighet. 

Elia fikk beskjed om å dra til Sarepta. Det var neppe fordi krukkene der var mer magiske enn andre steder. To av disiplene fikk beskjed om å gå inn i ”landsbyen som lå foran dem”. Det var neppe fordi eselfolene der var av et spesielt godt lynne. Filip fikk beskjed om å dra til en øde strekning nær Gaza mens han sto i vekkelse i Samaria. Det var neppe fordi det var større folkemengder der.

Det er lydigheten som er viktig. Sarepta, den anonyme landsbyen og den øde strekningen ble viktige fordi Gud ville det slik, ellers er de bare ”vanlige steder”. Men om jeg dro til disse stedene (inkludert Jerusalem) uten at Gud hadde sagt det til meg, ville jeg vært en alminnelig turist.

”Ja” det var viktig å være på et konkret sted fordi det ville holde flokken samlet. Jeg tror det er viktig å være sammen om å søke Gud. Det gjelder også det profetiske. Hvis vi tror at det er Gud som har ført oss sammen akkurat der hvor vi samles, da åpner vi også opp for at hans nærvær skal åpenbares i fellesskapet. 

Det Gud vil gjøre er altså ikke knyttet opp mot et spesielt sted, en spesiell menighet eller en spesiell profet. Det handler om være der Gud vil jeg skal være, og da skjer det!

Dagens ’manna’:

Stedet hvor Gud vil jeg skal være er veldig viktig!

…du også?

Hva vil det egentlig si å forstå?

Det hadde vært interessant å delta i en filosofisk samtale om forståelse. Jeg har tenkt mye på det i forbindelse med språk. Ei ordbok kan fortelle hva et ord betyr, men til daglig kan det brukes i en helt annen sammenheng.

Mens Norge var i ferd med å samle seg etter bombingen av regjeringskvartalet hadde Drangedalsposten et oppslag som jeg har tatt med som illustrasjon. Min første tanke var ”bombing”, men så ”forsto” jeg.

Hvor mange ganger har jeg trodd jeg har forstått når samtalen har foregått på et annet språk enn morsmålet? Tanken kan virke skremmende. Og hva om det dreier seg om åndelige spørsmål som i utgangspunktet ikke kan forstås på menneskelig vis?

Dagen tekst forteller om Jesus som gråter over Jerusalem. Der er det en spennende setning:

«Hadde du bare på denne dagen forstått, du også, hva som tjener til fred!»
Luk 19:41-48

Noen hadde altså forstått det som Jerusalems borgere ikke forsto. Jesus visste altså at det fredsbudskapet han formidlet var til å forstå,desto større var sorgen da folket likevel ikke forsto.

Jeg har forstått hva som tjener til fred. Jeg lengter etter å formidle det slik at det blir forstått. Midt i sorgen jeg ser hos Jesus i denne beretningen, finner jeg trøst i ordene ”…du også!”. Det gir masse håp hver gang det er noen som ”forstår”, så får vi fortsette med å be om at det også må skje med hele byer.

Den hellige stad

Det er ikke tanken på Jerusalem som gjør at jeg akkurat nå ikke får sove, men mange andre tanker: Mennesker som jeg vet sliter og som jeg tenker på og store utfordringer i jobbsammenheng – ikke minst med å få tiden til å strekke til. Det er to grunner til at tanken likevel går til Jerusalem. Den ene er sangen:

En natt jeg lå og drømte
en drøm så skjønn og god
i David stad Jerusalem
ved templets port jeg sto.

Jeg har akkompagnert både sang- og instrumentalsolister i denne vakre sangen som tegner et himmelsk bilde av byen. Et bilde som er en ”evighet” fra det som Jeremia beskriver i Klagesangen:

Jerusalem har syndet grovt,
og derfor blir hun avskydd.
Alle som æret henne,
viser nå forakt,
for de har sett henne naken.
Selv må hun sukke og vende seg bort.
Klag 1:1-10

Er det trøst i slikt? Har det noe med utfordringene jeg ser både hos andre og i egen situasjon?
Ja – for begge bildene er sanne. Klagesangen beskriver nået, lovsangen håpet i det som Jesus har gjort. Jeg får ”takke litt” – og så går jeg nok og legger meg igjen! Ha en velsignet dag når du våkner - det er HÅP!

Når muren faller!

Det var ikke ofte, men det hendte at jeg samlet barna våre fordi jeg hadde noe viktig å fortelle. Den 9. november 1989 var en slik dag, og jeg tror de husker det enda. ”Dette er noe av det viktigste som har skjedd i nyere tids historie!” fortalte jeg, og jeg innrømmer at jeg var full av følelser på grunn av Berlinmurens fall.

Det var mange gode krefter som sto bak, og jeg tror Gud var med. Stedet der de første bulldoserne brøt gjennom var det faste bønnestedet til en gjeng ungdommer som ba om at muren måtte forsvinne. Det skjedde på Guds måte.

Gud var der da Jerikos murer falt. Det skjedde på hans måte. En dag tror jeg at han vil fryde seg over at klagemuren forsvinner, og det kommer til å skje på hans måte:

For jeg skaper Jerusalem om til en jublende by,
og de som bor der, vil jeg gjøre
til et lykkelig folk.
Jeg vil fryde meg over Jerusalem
og glede meg over mitt folk.
Aldri mer skal det høres
gråt eller klageskrik i byen.
Jes 65:17–19

…OK – jeg innrømmer det: Det står ingenting om klagemuren. Men siden folket skal være et lykkelig folk og det ikke skal høres klageskrik, tror jeg at han fjerner muren og han gjør det nok på sin måte.

Hønemor

”Jeg er en hønemor” - Det blir gjerne sagt litt unnskyldende av en som føler at hun (eller han) har vært litt vel overbeskyttende overfor sine barn. I går nevnte jeg at det er mange ordtak som har ”bibelsk opphav”. Tro om ikke ”hønemor” også har det:

Hvor ofte ville jeg ikke samle dine barn som en høne samler kyllingene under vingene sine. Men dere ville ikke.
Matt 23:37–39

Det er fortsatt Jesus som snakker og det er samme situasjon som i går – hans sorg over Jerusalem:

Gud bryr seg om byer. Vi har vært innom Ninive og Jerusalem. Betyr det at han engasjerer seg mer i byer enn i ”dalstroka innaførr”?
Jeg tror den eneste grunnen til at byer står høyt på prioriteringen er at det er mange mennesker der. I Ninive var det 120.000. Jerusalem er det vanskeligere å anslå, på grunn av at det var et sted som under de store høytidene fikk besøk av mange pilegrimer. Jesus ville samle dem alle, men de ville ikke.

"Der er alle født"

"Og om Sion skal det bli sagt: Hver og en er født der. Og han, Den Høyeste, gjør det fast."
Sal 87:5

Innledning:

Guds plan for alle mennesker er at de skal bli borgere av denne byen - d.v.s. borgere av hans rike.

- Det skjer ikke ved søknad (jfr. Apgj 8:19ff)

- For det er et prinsipp i Guds rike – at alt som tilhører dette rike må være født av Ånden!

1. NIKODEMUS

Bibelens best kjente tale ble holdt for én person. Jfr. Joh. 3 og Jesus taler om å bli født på ny!

Forutsetninger for fødsel:

• unnfangelse
• graviditet
• fødsel

Jfr. Billy Graham: Noen blir født med en gang, andre går gravide lenge....

Dette gjelder frelsen......men gjelder det ikke også det meste i Guds rike?

2. ARIL EDVARDSEN:

sa ved en anledning: "Eg er gravid med en visjon"

Visjonen gjaldt å nå de tidligere kommunistlandene og de muslimske landene med evangeliet ved hjelp av TV-sendinger. Visjonen var som en unnfangelse – og etter en tid ble ”barnet født”.

Vi kan snakke organisasjonsstrategier, men glemmer ofte at vi har med en organisme å gjøre. Kun det som er født av Ånd vil bestå.

William Booth hadde en visjon: FA ble født.

Vårt ansvar:

Legge til rette for fødsler for det som er unnfanget av Ånden og legge til rette for vekst og utviklingsmuligheter.

For alt som er født av Gud, seirer over verden. Og det som har seiret over verden, er vår tro.
1 Joh 5:4

3. ÅNDELIGE MULDDYR?

"The Mule-Train" i Grand Canyon i USA en attraksjon. Kjennetegnet på Muldyra:

• Arbeidsomme
• Trygge - går samme ruta (har fraktet 600.000 turister uten uhell)

 men de er sterile …………..

Er Guds barn blitt åndelig mulddyr – selv er de født, men er ikke i stand til å få barn

…arbeidsomme, trygge, men det skapes ikke nytt liv….?