Var stedet viktig?

Spørsmålet er knyttet til gårsdagens understrekning av at disiplene fulgte lydig Jesu anvisning om å vente på Den hellige ånd i Jerusalem – Apg 1:4.

Det er mulig å finne teologiske argumenter for valget av Jerusalem. Byen er et bilde på Guds by, det nye Jerusalem. At Ånden, som den første frukt av den kommende høst og pantet på vår arv skulle utgytes der, virker ganske logisk.

Men jeg velger likevel å svare både ”ja” og ”nei” på om stedet var viktig.

”Ja” fordi det var Jesus som ba dem bli på det stedet. Å få oppleve Guds inngripen handler primært om lydighet. 

Elia fikk beskjed om å dra til Sarepta. Det var neppe fordi krukkene der var mer magiske enn andre steder. To av disiplene fikk beskjed om å gå inn i ”landsbyen som lå foran dem”. Det var neppe fordi eselfolene der var av et spesielt godt lynne. Filip fikk beskjed om å dra til en øde strekning nær Gaza mens han sto i vekkelse i Samaria. Det var neppe fordi det var større folkemengder der.

Det er lydigheten som er viktig. Sarepta, den anonyme landsbyen og den øde strekningen ble viktige fordi Gud ville det slik, ellers er de bare ”vanlige steder”. Men om jeg dro til disse stedene (inkludert Jerusalem) uten at Gud hadde sagt det til meg, ville jeg vært en alminnelig turist.

”Ja” det var viktig å være på et konkret sted fordi det ville holde flokken samlet. Jeg tror det er viktig å være sammen om å søke Gud. Det gjelder også det profetiske. Hvis vi tror at det er Gud som har ført oss sammen akkurat der hvor vi samles, da åpner vi også opp for at hans nærvær skal åpenbares i fellesskapet. 

Det Gud vil gjøre er altså ikke knyttet opp mot et spesielt sted, en spesiell menighet eller en spesiell profet. Det handler om være der Gud vil jeg skal være, og da skjer det!

Dagens ’manna’:

Stedet hvor Gud vil jeg skal være er veldig viktig!