Prolog om julens under

Prolog kommer fra det greske prologos som betyr ”fortale”. Til daglig er det bare i én av Bibelens bøker at vi snakker om ”Prologen” og det er i Johannesevangeliet. Den gir en introduksjon til en fantastisk bok og setter tonen fra første skrifttegn:

I begynnelsen var Ordet.
Ordet var hos Gud,
og Ordet var Gud.
Joh 1:1–14

Da jeg som ganske ung gutt begynte å interessere meg for Bibelen, var tanken om Jesus som ”Ordet” et mysterium. Det er det fortsatt, men mens jeg som tenåring følte at jeg stod på utsiden av mysteriet og ”tittet inn”, er opplevelsen i dag at jeg lever i mysteriet og ”titter ut”.

Tanken om
at Ordet er Gud,
at uten Ordet ble ingenting skapt,
at Ordet ble menneske,
at Ordet opprettholder livet,
at Ordet er i Guds ord – og
at dersom Hans ord blir i meg – da blir er inkarnasjonen som fant sted en julenatt for mer enn 2000 år siden, ikke bare noe som skjedde da. Det skjer hvert sekund, hver dag, hele året.
Det er fordi at alle som er Guds barn på grunn av tro ikke er født av kjøtt og blod, ikke av menneskers vilje og ikke av manns vilje, men av Gud (v 12 og 13). Det er et mysterium, men jeg er en del av det, og det gjør julen til et stort under!

Hønemor

”Jeg er en hønemor” - Det blir gjerne sagt litt unnskyldende av en som føler at hun (eller han) har vært litt vel overbeskyttende overfor sine barn. I går nevnte jeg at det er mange ordtak som har ”bibelsk opphav”. Tro om ikke ”hønemor” også har det:

Hvor ofte ville jeg ikke samle dine barn som en høne samler kyllingene under vingene sine. Men dere ville ikke.
Matt 23:37–39

Det er fortsatt Jesus som snakker og det er samme situasjon som i går – hans sorg over Jerusalem:

Gud bryr seg om byer. Vi har vært innom Ninive og Jerusalem. Betyr det at han engasjerer seg mer i byer enn i ”dalstroka innaførr”?
Jeg tror den eneste grunnen til at byer står høyt på prioriteringen er at det er mange mennesker der. I Ninive var det 120.000. Jerusalem er det vanskeligere å anslå, på grunn av at det var et sted som under de store høytidene fikk besøk av mange pilegrimer. Jesus ville samle dem alle, men de ville ikke.

Å kjenne sin besøkelsestid

Det er underlig hvor mange ”ordtak” som har sin opprinnelse i Bibelen. Det kunne blitt en hel serie blogginnlegg om en skulle tatt for seg av den rikdommen. Jeg kan ikke huske første gang jeg hørte uttrykket, men jeg tror det er et av dem som jeg alltid har hatt en klar forståelse av meningen. En som ikke kjenner sin besøkelsestid er en person som ikke skjønner at han akkurat i dette øyeblikk står overfor en mulighet som kan får stor betydning for hans videre liv. Opprinnelig ble det ikke sagt om en person, men om en hel by:

«…du forsto ikke at tiden var kommet da Herren gjestet deg.»
Luk 19:41–48 *

Det er Jesus som sier dette mens han gråter over Jerusalem. De forsto ikke sin besøkelsestid. Flere av tekstene i uka som ligger bak har handlet om å forstå at det er en nådetid.

* Refleksjoner over samme avsnitt:
Hvem er sjefen i huset?