Viser innlegg med etiketten Støtte. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Støtte. Vis alle innlegg

fredag 16. desember 2016

Hva er en den levende Guds menighet?

I går siterte jeg grunnen som Paulus ga for de sterke forventningene til menighetens ledere:
«jeg vil du skal vite hvordan en skal ferdes i Guds hus, som er den levende Guds menighet, sannhetens søyle og grunnvoll.» 1 Tim 3:15
Her gir Paulus flere bilder som illustrerer hva en menighet er
  • Guds hus
Det er underlig hvor fort «Guds hus» blir et gudshus i betydningen en fysisk bygning. Jeg kan se nytten av å ha et sted for å samle menigheten, men grunntanken i den nye pakt er at Guds hus, Herrens tabernakel eller Åndens tempel, er overalt hvor det finnes en Jesu etterfølger. Derfor ferdes jeg alltid i Guds hus uansett hvor på denne planeten jeg måtte befinne meg.
  • Sannhetens grunnvoll
Paulus brukte bildet om byggverk og tempel i brevet til korinterne. Der henviser han også til grunnvollen slik han gjorde i brevet til Timoteus:
I kraft av den nåde Gud har gitt meg, la jeg grunnvollen som en klok byggmester; en annen bygger videre. Men hver enkelt må være nøye med hvordan han bygger. Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som alt er lagt, Jesus Kristus.
1 Kor 3:10-11 
Det er interessant at han til korinterne skriver at grunnvollen er Kristus, mens det er den levende Guds menighet som grunnvollen i bildet han gir til Timoteus. Jeg ser egentlig ingen motsetning i dette. Dersom menigheten er Jesus i verden i dag, er det menigheten som skal formidle sannheten i vår tid. Men menigheten er ikke bare grunnvoll for sannheten, den er også:
  • Sannhetens søyle
I de to tidligere oversettelsene til bibelselskapet valgte de å bruke støtte i stedet for søyle. Ordene er definitivt synonymer, men jeg liker støtte bedre fordi det umiddelbart forteller om funksjon. Det fine med søylen er at den er synlig, og derfor gjøres de gjerne vakre. Det var tilfellet Paulus' samtid. Menigheten skal bidra til å gjøre sannheten vakker. Utfordringen menigheten har i dag, er at den i økende grad gjør sannhet utydelig eller usynlig. Dersom sannheten usynliggjøres av menigheten, må det være legitimt å spørre om den da fortsatt er den levende Guds menighet.

Dagens ‘manna’:

Den levende Guds menighet er intet mindre enn et under!
----------------

onsdag 5. oktober 2016

Kjære venner i vestre og andre støttepartnere

Jeg har lenge hatt lyst til å skrive litt om hvordan det gikk med «redningsaksjonen» som veldig mange av dere deltok i for 18 måneder siden. Vi måtte kjøpe et bygg i utbryter-republikken på den andre siden av elva i øst for å sikre registreringen vår for korps «X».

Vi visste at det ville bli vanskelig, men ante ikke at situasjonen var så fastlåst som den var. Når jeg ikke skriver navnene, er det fordi situasjonen fortsatt er veldig skjør, og på tross av trusler om å bli kastet ut, er vi der fortsatt. Derfor er jeg varsom med å skrive noe på FB som kan bli fanget opp. En gang skal jeg skrive hele historien, men ikke i dag, og jeg håper dere forstår hvorfor. Vi ga oss selv ett år fra vi ankom til å realisere prosjektet. Dersom det ikke ble mulig å få kjøpt «drømmehuset» til «X», ville vi bruke pengene på et annet bygg - og slik ble det.

Behovene her er enorme, og det første som lot seg realisere var et bygg i Ialoveni. Korpslederne i Ialoveni, løytnantene Inna og Eduard Lebedev har nær tilknytning til «X». Det hører med til historien at jeg fikk be med en yngre utgave av Eduard i «X» dagen etter at han kom ut av fengselet etter en lengre soning i 2007. De av dere som kommer til å være med om 40 års-feiringen av behandlingstunet i Stavanger, vil treffe Eduard der.
Her er Eduard til høyre. Bildet er tatt sist søndag. Han ber sammen med gatebarna i Chisinau.
Bakgrunnen for at han kommer til Stavanger er en historie for seg. Redningsaksjonen fikk inn ganske mye mer enn NOK 550.000 som jeg opprinnelig ba om. Det beløpet tilsvarte USD 71.000 som var prisforlangende for bygningen til «X». Vi bestemte derfor å «fryse» USD 71.000 på «Misjon og bistand» i Oslo, og brukte resten av det innsamlede beløpet til å kjøpe en leilighet til offiserene i Edinets (USD 33.000 som inkluderer et større beløp fra Skien korps). Begge kjøpene er gjort gjennom Frelsesarmeens offisielle kanaler.

Bygget som vi har kjøpt i Ialoveni, er foreløpig bare et råbygg, og kjøpesummen for dette var USD 120.000. I flere år har rusomsorgen i Vest hatt et engasjement for Moldova generelt og Ialoveni spesielt. Ole-Andreas Westby og jeg har hele tiden hatt god kontakt og da vi måtte skaffe restbeløpet på USD 49.000 var Ole-Andreas i stand til å sende kr 400.000 som er samlet inn ved forskjellige arrangement, faste givere og en gave fra rusomsorgen. Dermed kunne vi kjøpe råbygget. Når det blir ferdig vil det gi fantastiske muligheter for utvidelse av arbeidet.
Dette vil være basen for arbeidet FA har i Ialoveni, men soldatene ser viktigheten av også å være ute! 
Da Ole-Andreas Westby spurte om det var en moldovsk musiker som kunne reise sammen med Eduard, var løytnant Sergei Nica et førstevalg. Jeg tenkte ikke på det pussige sammentreffet at han er korpsleder i Edinets. Med andre ord er det to offiserer som besøker Stavanger om noen uker som nyter godt av din giverglede.

For at korpset i Ialoveni skal bli klart til bruk, regner vi med at vi trenger minimum USD 50.000. Vi har foreløpig ikke pengene, men vi har satt i gang og kommer til å engasjere arbeidere til ferdigstillelse av bygget i løpet av de nærmeste to ukene.

Nok en gang 'Tusen takk!' for det enorme løftet dere har vært med på. Jeg ønsker dere alt godt der dere er. Takk for forbønn. Vi er veldig opptatte med administrative oppgaver, men løfter blikket og ser at vi er med på noe spennende som Gud gjør i Europa.

torsdag 24. september 2015

Er det like interessant når det følger ansvar med?

Spørsmålet er relevant i de fleste sammenheng. Vi vil gjerne ha et velfungerende demokrati, men da må noen være villige til å stille til valg, og noen må stemme på dem. Det følger altså et ansvar med det å bo i et fritt demokratisk land. Da er det også veldig på sin plass det Harald Stanghelle skrev i Aftenposten sist lørdag. Dersom du ikke har fått det med deg, anbefales herved «De rettroendes makt».

Vi vil gjerne ha mest mulig frihet, men det følger et stort ansvar med frihet. Vil vi ha den da? En vitenskapelig kvalitetsstudie som ble gjort i Moldova for noen år siden fikk tittelen «Hva skal vi med frihet?» Mange gir uttrykk for lengsel tilbake til Sovjet-tiden med større forutsigbarhet, mat på bordet og ferie betalt av staten. Ikke så ulikt Israelsfolkets lengsel tilbake til kjøttgrytene i Egypt. Hvem tar ansvaret for friheten?

Mange kristne lengter etter mer av Den hellige ånd, men det følger et stort ansvar med det også. Dagens vers er ansvaret som følger det å motta Den hellige ånd:
«Dersom dere tilgir noen syndene deres, da er de tilgitt. Dersom dere fastholder syndene for noen, er de fastholdt.»
Joh 20:23
Det er veldig ubehagelig å forvalte et slikt ansvar. Disiplene tok imot det og forsto det. Paulus gjentok det: «Mine søsken, hvis en av dere blir grepet i et feiltrinn, må dere som har Ånden, hjelpe ham til rette. Men gjør det med et ydmykt sinn og pass deg selv, så ikke du også blir fristet. Bær byrdene for hverandre og oppfyll på den måten Kristi lov» (Gal 6:1-2).

Spørsmålet: «Er det like interessant når det følger ansvar med?», er kjemperelevant dersom det knyttes til mer utgytelse av Den hellige ånd. Årsaken til åndelig tørke kan like snart skyldes manglende vilje til å ta ansvaret som følger med. Jeg vet av erfaring at det å be om «vekkelse» og få svar betyr, innebærer masse ekstra ansvar og hard jobbing.

Dagens ‘manna’:
Med Ånd følger ansvar.
---------------------------------------------------------------

tirsdag 16. desember 2014

Et blikk og et nikk

Det er utrolig hvor godt det kan være å få et «nikk» fra en person jeg stoler på når jeg er i en situasjon hvor jeg kjenner meg litt usikker. Som korpsleder (pastor) har Gud velsignet meg med personer som ikke er «nikkere» i negativ forstand – det vil si sånne som nikker uansett hva jeg sier eller gjør, men mennesker som har sett det som sin oppgave å oppmuntre meg. Det har vært uendelig godt å ha en slik i forsamlingen når jeg stiller meg fram med Guds ord. En som med et blikk eller et nikk bekrefter: «Jeg står sammen med deg!»

Jeg er sikker på at blikket til Johannes søkte blikket til ham han stolte på fordi han hadde noe viktig spørre om, men han var usikker på om han våget å stille Jesus akkurat det spørsmålet? Han fant blikket han søkte og fikk nikket:

Simon Peter nikket til ham for at han skulle spørre hvem han mente.
Joh 13:24
Jeg liker tanken på at det sannsynligvis var den eldste som nikket til yngste. Barna og de unge trenger oppmuntring for å kunne stille de vanskelige spørsmålene som handler om troen og konsekvensene av troen. De trenger åndelige foreldre som «nikker» på de rette stedene og som er rause og varme i blikket når det er noe som må justeres. Et nikk fra Peter var akkurat det Johannes trengte.

Dagens ‘manna’:

Et «nikk» kan være akkurat det en jeg treffer i dag trenger!
---------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes