Hva er en den levende Guds menighet?

I går siterte jeg grunnen som Paulus ga for de sterke forventningene til menighetens ledere:

«jeg vil du skal vite hvordan en skal ferdes i Guds hus, som er den levende Guds menighet, sannhetens søyle og grunnvoll.» 1 Tim 3:15

Her gir Paulus flere bilder som illustrerer hva en menighet er

• Guds hus

Det er underlig hvor fort «Guds hus» blir et gudshus i betydningen en fysisk bygning. Jeg kan se nytten av å ha et sted for å samle menigheten, men grunntanken i den nye pakt er at Guds hus, Herrens tabernakel eller Åndens tempel, er overalt hvor det finnes en Jesu etterfølger. Derfor ferdes jeg alltid i Guds hus uansett hvor på denne planeten jeg måtte befinne meg.

• Sannhetens grunnvoll

Paulus brukte bildet om byggverk og tempel i brevet til korinterne. Der henviser han også til grunnvollen slik han gjorde i brevet til Timoteus:

I kraft av den nåde Gud har gitt meg, la jeg grunnvollen som en klok byggmester; en annen bygger videre. Men hver enkelt må være nøye med hvordan han bygger. Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som alt er lagt, Jesus Kristus.
1 Kor 3:10-11 

Det er interessant at han til korinterne skriver at grunnvollen er Kristus, mens det er den levende Guds menighet som grunnvollen i bildet han gir til Timoteus. Jeg ser egentlig ingen motsetning i dette. Dersom menigheten er Jesus i verden i dag, er det menigheten som skal formidle sannheten i vår tid. Men menigheten er ikke bare grunnvoll for sannheten, den er også:

• Sannhetens søyle

I de to tidligere oversettelsene til bibelselskapet valgte de å bruke støtte i stedet for søyle. Ordene er definitivt synonymer, men jeg liker støtte bedre fordi det umiddelbart forteller om funksjon. Det fine med søylen er at den er synlig, og derfor gjøres de gjerne vakre. Det var tilfellet Paulus' samtid. Menigheten skal bidra til å gjøre sannheten vakker. Utfordringen menigheten har i dag, er at den i økende grad gjør sannhet utydelig eller usynlig. Dersom sannheten usynliggjøres av menigheten, må det være legitimt å spørre om den da fortsatt er den levende Guds menighet.

Dagens ‘manna’:

Den levende Guds menighet er intet mindre enn et under!

----------------

Back to basics

Det er ca 30 år siden jeg observerte at dette begrepet ble brukt som en form for slagord i en Frelsesarmesammenheng første gang. Siden har det nesten tatt av i forskjellige varianter. 

I Storbritannia ble det til en «Roots-bevegelse». I samme periode definerte John Gowans hva som var grunnlaget vårt (2), og ikke lenge etter klarte Jan Størksen å «vaske Frelsesarmeens grunnmur» i Norge. 

Det er blitt tydeligere for alle hva Frelsesarmeens oppdrag egentlig er. Det handler om å gå «back to basics».

Vi er i gang med å planlegge strategier for Øst-Europa territoriet. Det første som dukker opp, er begrepet «back to basics». Det er enkelt å utvikle noe som spriker i alle retninger. Med hyppige lederskifter på alle nivå, kan det fort bli slik. Men vi må tilbake til det grunnleggende. 

Pinsevennene visste det, men snudde litt på det da de skrev sin 50-års historie for snart 60 år siden. De ga boka tittelen: «Fram til urkristendommen» (3). Jeg elsker den tittelen, for jeg tror egentlig det er umulig å gå framover dersom ikke grunnlaget er på plass. Derfor må vi hele tiden fram til det grunnleggende - «Forward to basics». 

Men kanskje til og med urmenigheten måtte gjøre det samme?

«Mine kjære! Det er ikke et nytt bud jeg skriver til dere, men et gammelt bud som dere har hatt fra begynnelsen av. Dette gamle budet er det ordet dere har hørt.»
1 Joh 2:7

Dette gjelder ikke bare menigheten, men i aller høyeste grad mitt eget åndelige liv. Det grunnleggende må alltid være i forkant. Jeg bør ikke ta et skritt videre før jeg har sjekket at det grunnlaget jeg skal jage framover på, er sikkert og uten hindringer. Dersom jeg ikke har den sikkerheten, kan jeg bokstavelig talt gå på trynet (1). Derfor blir

Dagens ‘manna’:

Forward to basics

for da holder vi oss på beina (4)
--------------------------------------
(1) Det er fort gjort for gamle menn å snuble når de løper i mørket uten lykt og ikke kjenner underlaget.
(2) Se Gowans’ formulering i «Vite og ville»
(3) «Fram til urkristendommen»
(4) Derfor må den som tror han står, passe seg så han ikke faller! (1 Kor 10:12)
 Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

Grunnlovsjubileum

Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som alt er lagt, Jesus Kristus.
1 Kor 3:11

Vi lever i et demokrati som i dag feirer et grunnlovsjubileum. Jeg er stolt av grunnloven vår selv om den hadde noen lyter som heldigvis kunne opereres bort. Så får vi heller se i nåde til at «pasienten» måtte stå lenge i helsekø med skavankene sine (jøde- og jesuitter-paragrafen). Selv om jeg teologisk sett aldri har vært lutheraner, er jeg glad for at grunnloven står for noe. Dersom en grunnlov skulle «synse» ville den bli usynlig og meningsløs.

Eidsvollsmennene så at nasjonen skulle hvile på to grunnsteiner: Grunnloven og Guds ord. Nå skal det gjøres endringer og alle «synser». Dersom «synsing» skal snike seg inn i grunnloven, vil jeg rope et varsko. Vi har allerede religions- og ytringsfrihet. Derfor trenger ikke grunnloven å tone ned de kristne verdiene som nasjonen er bygget på. Når vi skalter og valter med verdigrunnlaget for at ingen skal føle seg utenfor, ødelegges en tydelig grunnvoll.

Slik som jeg i alle år er blitt ivaretatt som fullverdig borger med rett til å tro litt annerledes enn Den norske kirke, vil det være mulig for medborgerskap for mennesker fra alle religioner selv om nasjonen står på en kristen bekjennelsesgrunn. Det vil ikke overraske meg om de fleste medlemmene av andre religioner faktisk ville oppleve det som det tryggeste alternativet. Videre må menneskerettighetene må få plass i en revidert grunnlov. Det holder ikke at gamle eller for den del nye utgaver av «Skomakergata» sendes i reprise slik at nye generasjoner får et besøk av Jon Blund som kan dysse oss i søvn med en menneskerettighet. Dersom rettighetene ikke er forankret i grunnloven blir de gode intensjonene fort bare usynlig synsing.

Ved en milepæl er det viktig å mene noe om veien videre og å stå for det. «Gå bort å syns ikke mere. Det er viktigere at du syns med det du mener!» og «God grunnlovsfeiring!»
---------------------------
Hentet fra ukens nummer av Krigsropet

NB Kommer tilbake til "Dypdykk i Johannes" i morgen!

Håndspåleggelse

Finnes det en link mellom renselsesbad og håndspåleggelse?

Spørsmålet har ’hvilt’ siden i går:

Vi vil ikke på nytt legge grunnvollen … med undervisning om renselsesbad og håndspåleggelse
Hebr 6:1-2

I likhet med ’renselsesritualene’, hadde også ’håndspåleggelse’ en plass i den gamle pakt. Na’aman forventet at det var det Elisja ville gjøre da han oppsøkte ham med hudsykdommen sin*. Begge ’tradisjoner’ hadde opphav i åndelige forordninger, men var begrenset til en utvalgt gruppe.

Håndspåleggelsen i den nye pakt ble benyttet til å formidle Den hellige ånd** – som nå, i likhet med renselsen, var kommet til alle. På sett og vis er dette identisk med undervisningen om ’Blod og ild’ = deler av den grunnvollen som vi oppfordres til å gå videre fra.

Fra første vers er Hebreerbrevets hovedfokus å vise at det som nå er universelt, har røtter i den gamle pakt. Jeg kan lære mer om det som er kommet ved Jesus ved å studere det gamle testamentets skikker – og vis a versa.

Dagens ’manna’:

Blod og ild hører med til troens grunnvoll

_______________________________
* 2 Kong 5:11 «Jeg trodde han selv ville komme ut til meg, stå fram og påkalle Herren sin Guds navn, føre hånden fram og tilbake over det syke stedet og fri meg fra sykdommen.»

** F. eks. Apg 8:17 Nå la de hendene på dem, og de fikk Den hellige ånd.

’Og’

Da jeg var gutt kalte vi det ’bindeord’. Det formelle navnet er konjunksjon og vi har fem av dem på norsk. Troens grunnvoll slik den beskrives i Hebreerbrevet berører seks emner. De ramses opp to og to bundet sammen av ’og’.

Derfor var jeg i tvil om jeg skulle skille dem. I går stanset jeg for ”døde gjerninger”, men i oppramsingen står det i par med ”tro på Gud”:

Vi vil ikke på nytt legge grunnvollen med omvendelse fra døde gjerninger og tro på Gud.
Hebr 6:1

Jeg tror ikke det er tilfeldig at de står sammen. Tro på Gud er nemlig alternativet til døde gjerninger. Igjen ser vi veldig tydelig slektskap med paulinske tanker:

Den som har gjerninger å vise til, får lønn etter fortjeneste, ikke av nåde. Men den som ikke har det, men som tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, blir regnet som rettferdig fordi han tror.
Rom 4:4-5

Om jeg mener at jeg har noe å vise til, er jeg redd at det ville stoppe med visningen. Troen har på sin side ingenting å vise til. Den handler om det usynlige. Den handler om Gud. Derfor åpner den for så mye mer enn menneskelig tilkortkommenhet.

Dagens ’manna’:

Tro versus gjerning er ikke et spørsmål om enten eller, men om riktig fokus.

__________________________________
Se også: Noe å vise fram

Døde ’gærninger’

Mange nordmenn har moret seg over en danske som skal lese fra ’Apostlenes gærninger’. Når jeg velger å bruke det i overskriften, er det fordi det er en form for galskap å satse livet sitt på døde gærninger. I følge Hebreerbrevet er

omvendelse fra døde gjerninger

et vesentlig element i grunnvollen i den kristne tro. Det er en del av det som skal ligge fast og som vi ikke behøver å lære igjen og igjen:

Vi vil ikke på nytt legge grunnvollen med omvendelse fra døde gjerninger…
Hebr 6:1

Jeg forstår frustrasjonen, for det hender jeg også møter mennesker som tror at bønnesvar osv er avhengig av hvordan de har oppført seg eller hva de har gjort eller latt være å gjøre. Jeg vet at det er vanskelig å forstå nåden, men det er enda vanskeligere å forstå at noen tror at de innfor Gud kan gjøre seg fortjent til noe på grunnlag av sine ’døde’ gjerninger. Det er religion. Religion har aldri frelst noen. Kunne den det, hadde Jesu offer vært unødvendig.

Dagens ’manna’:

Jeg vil aldri vende tilbake til ’døde gjerninger’

Voksen = moden

Om overskriften står som en generell påstand, vil jeg hevde at den er usann. Men mye tyder på at Hebreerbrevets forfatter setter likhetstegn mellom det å være ’fullvoksen’* og ’modenhet’ når det er snakk om åndelig vekst:

Derfor skal vi nå gå videre fra det første vi lærte om Kristus, fram mot full modenhet.
Hebr 6:1

Jeg er veldig glad for den nyest oversettelsen. 78/85 oversettelsen lød: Derfor skal vi nå legge bak oss det vi først lærte om Kristus. For meg er det å legge noe bak seg nesten synonymt med å glemme. Det ’å gå videre’ er mye mer positivt.

Med mindre det jeg først lærte om Kristus er ren vranglære, er det ingen grunn til å legge det bak seg. Når læren er sunn, danner den et godt utgangspunkt å gå videre fra. Det er ingenting som tyder på at brevskriveren har mistanke om at leserne har vært utsatt for vranglære – snarere tvert imot. Poenget er at det skal være en utvikling.

Utfordringen for troende som får en ny innsikt er at de ofte kommer i skade for å se på den læremessige grunnvollen som mindre verd enn den innsikt de nå har fått. Det er i beste fall tegn manglende modenhet, og like dumt som å si at en grunnmur er mindre verd enn reisverket. Alle vet at en solid grunnmur er en forutsetning for at et byggverk skal kunne fullføres og bli stående. Men du verden så trist om et byggverk aldri kommer lenger enn til grunnmuren…

Hva grunnmuren eller grunnvollen består av skal jeg se på i dagene som ligger foran.

Dagens ’manna’:

Mitt livs byggverk må være mer enn en grunnmur

___________________________________________
* Jfr Voksen

”Det kristne hus”

Byggeforskrift for et kristne byggverk

Da Thorbjørn Jagland var statsminister lanserte han visjonen om "Det norske hus". På tross av mange gode tanker, ble det fleipet mye med "huset". Jagland satt heller ikke med makten lenge nok til å se visjonene bli virkelighet. Ideen om et "byggverk" er også nærværende i Bibelen. Bildet brukes både om "samfunnet" og om den individuelle troende - og her er forskriften:

Bibelteksten: 1 Kor 3:5-17

1. Grunnvollen

....er ikke Apollos sin lære - heller ikke Kefas eller Paulus sin.
Den er ikke Frelsesarmeens troslære, den augsburgske bekjennelse eller konkordieformelen.
Det er ikke det paven eller Ulf Ekmann sier som må danne grunnlaget.

Grunnvollen er Kristus. 1 Kor 3:11

Vi hører fra mennesker og næringsliv at det viktig å ha "Flere ben å stå på!"
– Slik er det ikke i Guds rike. Der handler det om Jesus alene.

Vi kan fristes til å støtte oss på falske ben: "Vi er mange", "Dette fikser jeg", "Den siste uka har jeg oppført meg fint - jeg kan vitne på søndag"

Noen stoler på vogner og noen på hester,
vi stoler på navnet til Herren vår Gud.
Salme 20:8

2. Byggverket

"Dere er Guds åkerland, Guds bygning" sier Paulus. Altså på denne grunnvollen, skal det bygges et hus. Jeg har fusket litt i snekkerfaget. Grunnvollen er det viktigste. Utover dette er det forskjellige materialer som brukes. I Bibelens bygningsterminologi, brukes steiner, men om Bibelens forfattere hadde kjent norsk bygningsstandard av 2008, ville bildet bli enda mer anvendelig som en liknelse.

Reisverket består av de funksjoner som holder menigheten sammen. Apostler, profeter, hyrder og lærere. Den ytre kledningen er evangelistene. Isolasjonen skal sørge for varme og beskyttelse er diakontjenesten, giver tjenesten og barmhjertighet. Den indre kledning består f.eks. av kunnskapstale, helbredelse, tunger og tydning. Byggverket skal ikke ha noe tak for lovsangen skal gå direkte til Gud og Gud skal kunne sende sin forfriskning over sitt byggverk. Tenk det hele spikret sammen med evangeliske sannheter. Et bygg det stadig bygges på...for bildet er brukt i sammenheng hvor temaet er ”vekst”.

Kanskje vi skal la Gud ta en oppussing hos oss.....?

General Rader snakket om: "partnership - ownership - stewardship"
(partnerskap - eierskap - forvaltning)

Vi må eie visjonen - ikke byggverket - byggverket er Guds...

3. Et hellig tempel

Byggverket er et hellig tempel.

Kom til ham, den levende steinen, som ble vraket av mennesker, men er utvalgt og dyrebar for Gud, 5 og bli selv levende steiner som bygges opp til et åndelig hus! Bli et hellig presteskap og bær fram åndelige offer, som Gud tar imot med glede ved Jesus Kristus.
1 Pet 2:4-5

Hvordan kan et slikt byggverk være hellig, når det består av bygningsmaterialer som deg og meg? Tenk på den ”verdslige” Korintermenigheten!

I et tempel bæres det fram offer. Hva da?

Derfor formaner jeg dere ved Guds barmhjertighet, søsken: Bær kroppen fram som et levende og hellig offer til glede for Gud. Det skal være deres åndelige gudstjeneste.
Rom 12:1 

Hva skal Gud med våre legemer?

La altså ikke synden herske i den dødelige kroppen deres, så dere følger kroppens lyster. Og still ikke lemmene deres til tjeneste for synden, som våpen for urett. Men still dere selv og lemmene deres til tjeneste for Gud, som våpen for det som er rett. For dere var døde, men er blitt levende.
Rom 6:12-13 

Bruke dem til kamp for det som er rett!
Da må vi bruke våre legemer til å rope om et fosters rett til liv. Til kvinners rett til verdighet i kamp mot pornoindustrien. Vi må kjempe for det gode i kamp mot de destruktive krefter som vil ødelegge samfunnet. Vi må bruke våre legemer for å rane helvete....