1 Kor 3:11
Vi lever i et demokrati som i dag feirer et grunnlovsjubileum. Jeg er stolt av grunnloven vår selv om den hadde noen lyter som heldigvis kunne opereres bort. Så får vi heller se i nåde til at «pasienten» måtte stå lenge i helsekø med skavankene sine (jøde- og jesuitter-paragrafen). Selv om jeg teologisk sett aldri har vært lutheraner, er jeg glad for at grunnloven står for noe. Dersom en grunnlov skulle «synse» ville den bli usynlig og meningsløs.
Eidsvollsmennene så at nasjonen skulle hvile på to grunnsteiner: Grunnloven og Guds ord. Nå skal det gjøres endringer og alle «synser». Dersom «synsing» skal snike seg inn i grunnloven, vil jeg rope et varsko. Vi har allerede religions- og ytringsfrihet. Derfor trenger ikke grunnloven å tone ned de kristne verdiene som nasjonen er bygget på. Når vi skalter og valter med verdigrunnlaget for at ingen skal føle seg utenfor, ødelegges en tydelig grunnvoll.
Slik som jeg i alle år er blitt ivaretatt som fullverdig borger med rett til å tro litt annerledes enn Den norske kirke, vil det være mulig for medborgerskap for mennesker fra alle religioner selv om nasjonen står på en kristen bekjennelsesgrunn. Det vil ikke overraske meg om de fleste medlemmene av andre religioner faktisk ville oppleve det som det tryggeste alternativet. Videre må menneskerettighetene må få plass i en revidert grunnlov. Det holder ikke at gamle eller for den del nye utgaver av «Skomakergata» sendes i reprise slik at nye generasjoner får et besøk av Jon Blund som kan dysse oss i søvn med en menneskerettighet. Dersom rettighetene ikke er forankret i grunnloven blir de gode intensjonene fort bare usynlig synsing.
Ved en milepæl er det viktig å mene noe om veien videre og å stå for det. «Gå bort å syns ikke mere. Det er viktigere at du syns med det du mener!» og «God grunnlovsfeiring!»
---------------------------
Hentet fra ukens nummer av Krigsropet
NB Kommer tilbake til "Dypdykk i Johannes" i morgen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar