Å være det jeg er!

Når jeg har valgt å reflektere over adjektivene «hellig» og «fullkommen» sammen, er det fordi mange betrakter dem som synonymer. Jeg vet at det er mulig å snakke om å være fullkommen på et eller annet område uten at det behøver å ha noe med hellighet å gjøre, men de fleste troende knytter ofte det å være hellig sammen med fullkommenhet.

Utsagnet: «Jeg blir det jeg bekjenner», kan fort føre til teologisk avsporinger og få uheldige konsekvenser. Jeg har selv vært tilstede på møte i Europas fattigste land og hørt en predikant oppfordre forsamlingen til å bekjenne høyt: «Jeg vil bli rik!». Det var ubehagelig. Jeg tror ikke det er noe galt i å ville bli rik dersom motivet er å bruke rikdommen til velsignelse for andre, men for meg holder det med bønnen: «Gi oss i dag vårt daglige brød!».

Samtidig mener jeg at det ikke er uvesentlig hva jeg sier om meg selv. For tredje dag på rad siterer jeg Paulus: Jeg mener ikke at jeg … allerede er fullkommen Fil 3:12. Betyr dette at Paulus så på seg selv som ufullkommen, og i så fall, hvilket selvbilde hadde han da?

Jeg har også vært til stede på møter hvor fromhetsidealet har vært å se seg selv som den største synderen og hvor det har vært det sentrale både i vitnesbyrdene og bekjennelsen. Det kan fort bli en like alvorlig avsporing som å rope «Jeg vil bli rik!».

I et av sine siste brev skrev Paulus:

«Det er et troverdig ord og vel verdt å ta imot, at Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere, og blant dem er jeg den største.»
1 Tim 1:15

Tatt ut av sin sammenheng kunne vi konkludert med at å se seg selv som den største synderen var Paulus sitt selvbilde; men fokuset hans er den store frelsen han har mottatt og hva han har blitt og utrettet i Kristus. Derfor: Når Jesus kunne frelse Paulus, kan han frelse hvem som helst!

Derfor går jeg tilbake til utsagnet om at han enda ikke er fullkommen. Han fortsetter sin argumentasjon og i vers 15 skriver han: «slik skal vi se det alle vi som er fullkomne» (2) og vers 16: «la oss derfor så langt som vi har kommet fortsette i samme spor» (3).

Her sier han altså at vi faktisk er fullkomne. Det er vår status i Kristus. Det er et mysterium, men akkurat dette mysteriet åpenbarer også hele tiden at det er behov for utvikling og vekst, som innebærer vokse fra spebarn til voksen ved hele tiden å være det jeg faktisk er. 

Det hender jeg mislykkes i å være det jeg er. Det endrer ikke min status hos Gud, men det svekker mitt vitnesbyrd i verden. Derfor er det min innerste lengsel alltid å være det jeg er og bli lik Jesus.

Dagens ‘manna’:

Gud, hjelp meg alltid å være det jeg er!

-------------------------------------------
(1) Første vers av en sang nr 327 i FAs Sangbok
(2) NB - 2011 oversettelsen skriver: "vi som har nådd fram til modenhet" - men ordet brukt i grunnteksten er identisk med ordet som oversettes fullkommen i vers 12.
(3) Jeg skriver mer om den "paulinske selvmotsigelsen" HER

Hellig og fullkommen eller!!??

I går siterte jeg Paulus som sa:

Jeg mener ikke at jeg … alt er fullkommen
Fil 3:12 

og skrev samtidig: Dermed har Paulus også introdusert det neste adjektivet som jeg har valgt å fokusere på. Så da er det bare å senke skuldrene og puste dypt.

Veldig mange er redde for å bruke ordet «hellig» – ikke minst om seg selv. Virkeligheten fortoner seg ofte så langt fra idealet – enten idealet finnes i Guds ord eller i mitt eget hjerte - et hjerte som så alt for lett fordømmer meg (1).

Det er derfor interessant å legge merke til at også «ting» som skulle brukes i den gamle pakts gudstjenesteliv ble helliget. I prinsippet betød det at f. eks. et kar ble satt til side og var fullkomment akkurat for den oppgave det skulle utføre i «tjenesten» (2).

En av de menighetene som kanskje var lengst unna både et bibelsk og menneskelig fullkommenhetsideal var korinterne. Vi får inntrykk av at det ikke er grenser for elendigheten som fant sted blant dem. Likevel åpner Paulus brevene sine til dem med:

Paulus, som etter Guds vilje er kalt til Kristi Jesu apostel, og vår bror Sostenes hilser Guds menighet i Korint, dere som er helliget ved Kristus Jesus og kalt til å være hellige.
1 Kor 1:1-2

Versene inneholder to former av samme verb: Dere er og dere er kalt til å være. Her er vi ved kjernen av hellighetens utfordring: Jeg kan ikke bli mer hellig enn det jeg allerede er i Kristus. Samtidig er jeg kalt til å være enda mer lik ham – lik idealet. Det er det vandringen sammen med Jesus handler om, og det fortsetter jeg med, både i livet mitt og på bloggen her i morgen.

Dagens ‘manna’:

Jeg vet hva jeg er, og hva jeg er kalt til å være!

---------------------------
(1) Se "Det største av alt"
(2) Se f. eks. 3 Mos 8:11
Dette innlegget er en del av serien "Troens grammatikk"

En toppet glede

Denne uka er Magna og jeg i London for å bli orientert om samarbeidet mellom det internasjonale hovedkvarteret (IHQ) og de territoriale hovedkvarterene og våre roller i denne prosessen. 

I den forbindelsen er vi innlosjert på et hotell i nærheten av IHQ, hvor vi også inntar et par måltider per dag. Servitørene spør oss alltid om vi vil ha en valgfri gratis «topping» når vi bestiller middag. Jeg antar at det er for å gi måltidet det «lille ekstra» som skal gjøre det til en uforglemmelig opplevelse.

Når det gjelder måltider, har jeg relativt dårlig hukommelse. Generelt synes jeg at det er godt med mat, og siden «topping» er litt ekstra mat blir det mer av det som er godt. Fordi jeg for tiden trenger å få i meg så mange kalorier som jeg kan klare, har jeg takket «ja» til topping.

Siden det heller aldri kan bli for mye av den næringen som hører med til den åndelige siden av livet, takker jeg «ja» til topping der også. Når Johannes skriver:

Og dette skriver vi for at vår glede skal være fullkommen. (1)
1 Joh 1:4

...kan ordet, som her oversettes fullkommen, også bety «toppet opp». Altså en maksimal glede. Glede gir energi. Energi måles i kalorier, og fordi jeg for tiden trenger å få i meg så mange «kalorier» som jeg kan klare, takker jeg «ja» til en glede som er fullkommen. Johannes har allerede forklart at den finnes i fellesskapets «vi». Vi som har fellesskap med hverandre, med Far og med hans Sønn Jesus Kristus.

Dagens ‘manna’:

Fullkommen glede? – Ja, takk!

-----------------------------------------
(1) Temaet finnes også i Joh 15:11 - se refleksjonen "Jakten på lykke"
 Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

”Sitter på toget”

Dersom du er blant dem som har hørt meg forkynne er det ikke usannsynlig at du har hørt meg tale om den ”paulinske selvmotsigelse”. Du har ikke hørt meg bruke akkurat de ordene, men den tilsynelatende selvmotsigelsen berører jeg ofte:

I Filipperbrevet 3 skriver Paulus litt om å ”vinne Kristus” – og jeg ser på det som en lengsel etter”hellighetslivet”. Jeg tror oversetterne forsøker å ”luke bort” selvmotsigelsen i Fil 3:12-16 ved å oversette det samme greske ordet med forskjellige ord på norsk:

"La oss tenke slik, alle vi som har nådd fram til modenhet".
skriver Paulus og bruker ordet ”τέλειοι” (teleioi = fullkomne, perfekte) her oversatt "modenhet".

Et par vers tidligere oversettes ordet slik:
"Jeg mener ikke at jeg alt har nådd dette, eller alt er fullkommen".
Har Paulus nådd fullkommenhet, eller har han ikke nådd det?

Jeg tror begge deler er rett! 
Men er ikke det en selvmotsigelse.

Jeg elsker å kjøre tog. Når jeg er kommet om bord slapper jeg av – jeg er underveis til destinasjonen. Ofte sender jeg en sms til dem jeg skal besøke: ”sitter på toget!” Da vet de at toget er nådd, at jeg er underveis og de vet når jeg ankommer. Jeg har med andre ord nådd befordringsmiddelet og sånt sett er alt fullkomment – og sporet fører til det fullkomne målet selv om jeg ikke har nådd helt fram enda.

I lys av min lille tog-illustrasjon er det morsomt at Paulus avslutter avsnittet med: "La oss bare, så langt vi er kommet, fortsette i samme spor!" - selv om det selvfølgelig er skrevet i ”abstrakt betydning”.

Har lyst til å sende denne meldingen i dag: 

”Sitter på hellighetstoget!”

Hellighet og fullkommenhet

Veldig mange er redde for å bruke ordet ”hellig” – ikke minst om seg selv. Virkeligheten fortoner seg ofte så langt fra idealet – enten idealet finnes i Guds ord eller i mitt eget hjerte. Det er derfor interessant å legge merke til at også ”ting” som skulle brukes i den gamle pakts gudstjenesteliv ble helliget. I prinsippet betød det at f. eks. et kar ble satt tilside og var fullkomment akkurat for den oppgave det skulle utføre i ”tjenesten”*.

En av de menighetene som kanskje var lengst unna både et bibelsk og menneskelig fullkommenhetsideal var korinterne. Vi får inntrykk av at det ikke er grenser for elendigheten som fant sted blant dem. Likevel åpner Paulus brevene sine til dem med:

Paulus, som etter Guds vilje er kalt til Kristi Jesu apostel, og vår bror Sostenes hilser Guds menighet i Korint, dere som er helliget ved Kristus Jesus og kalt til å være hellige.
1 Kor 1:1-2

Versene inneholder to former av samme verb: Dere er og dere er kalt til å være. Her er vi ved kjernen av hellighetens utfordring: Jeg kan ikke bli mer hellig enn det jeg allerede er i Kristus. Samtidig er jeg kalt til å være enda mer lik ham – lik idealet. Jeg kommer til å forfølge denne tanken i ”små porsjoner” framover. ”Du er du og du duger og du passer perfekt i Guds plan”
------------------------------
* Se f. eks. 3 Mos 8:11

På vegne av…

Min kjære venn og gode kollega, Frank, pleier ofte å si: «På vegne av Generalen og hele hans besetning….». Når en slik frase brukes uavhengig av setting og anledning, skaper den alltid munterhet. I Frelsesarmeens hierarkiske system sitter generalen på toppen. Selv om ansvar og myndighet er delegert nedover i systemet, er det til sist generalen som er «ansvarlig».

Det var dagens vers som skapte den assosiasjonen:

Hittil har dere ikke bedt om noe i mitt navn. Be, og dere skal få, så gleden deres kan være fullkommen.
Joh 16:24

For et par uker siden satt jeg i en samtale med noen som ikke definerte seg som troende. Helt konkret var spørsmålet: «Kan er person som ikke tror, be for andre – f. eks. ved å lese Fadervår eller en annen bønn?» En hevdet at det ville være hyklersk og at bønnen ikke ville ha noen virkning når den ble bedt av en som ikke tror. Det er interessant at han med det røpte at han tror på at bønn fra en som tror, faktisk virker. Jeg forklarte at det ikke er jeg eller min tro som gir bønnen min kraft, men at det er kraften hos ham jeg ber til som kan skape forvandling. Det virket som det ble en liten «aha» opplevelse i gruppen. Dersom det hadde vært en bibelgruppe, kunne vi lest verset om å be «i Jesu navn» - eller på vegne av. Det kan jeg gjøre når jeg vet at det jeg ber om er det han vil.

La meg sette dette på spissen med en absurditet: Det ville være utenkelig for meg «På vegne av Generalen og hele hans besetning» å sende en søknad til hovedkvarteret om støtte til å kjøpe vin til feiring av de nye soldatene i Stavanger. Det er fordi jeg «kjenner» Generalen og det han står for. Tilbake til Jesus. Dersom jeg blir i ham og hans ord blir i meg* - da bør jeg også være trygg på hva han ønsker, og da kan jeg også be på vegne av ham = i hans navn. Sånt blir det fullkommen glede av!

Dagens ‘manna’:

På vegne av Jesus og med autoritet i seieren hans på korset: Velsignet påske!

-------------------------------------
* Joh 15:7 - se også «’Hvis’ – en tydelig kobling»
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Jakten på lykke

Jeg tror alle mennesker ønsker å være lykkelige. «Lykke er en dyp glede eller følelsen av dette» - er definisjonen jeg finner i wikipedia. Jeg slo det opp fordi jeg selv vurderte å kalle lykke for «den fullkomne gleden». Jeg innrømmer også at livet mitt er blitt en jakt etter den gleden, fordi jeg vet hvor den er:

Dette har jeg sagt dere for at min glede kan være i dere og deres glede kan bli fullkommen.
Joh 15:11

Når over 300.000 nordmenn i dag bruker «lykkepillen», er det et signal om at det må være «marked» for å presentere «fullkommen glede». Nyere eksperiment avslører at lykkepillens effekt er at den bryter negative tankemønstre på en oppsiktsvekkende måte*.

I flere dager har jeg sett på koblinger mellom ulike faktorer som må på plass for at det skal bli frukt i og av mitt liv. Det er knyttet til at Jesus og hans ord er i meg og jeg i ham og videre til at gjør det han ber meg om å gjøre. Når disse faktorene er tilstede, blir jeg også fylt av hans glede, og den er fullkommen. Det negative tankemønsteret med fokus på min egen tilkortkommenhet, blir byttet med fokus på hva jeg er og har i ham. Da blir jeg også «full - (så langt som jeg er) - kommen» i ham og der ligger også den fullkomne gleden. En befriende sannhet.

Dagens ‘manna’:

Han vil at min glede skal være fullkommen!

------------------------------------
* Se artikkelen «Uventede funn om lykkepillen»
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Feilfri

Som 14-åring jobbet jeg som elektriker i ei uke. Det var morfar som hadde skaffet meg jobb i arbeidsuka, og jeg jobbet på et anlegg på Forus ved Stavanger. Jeg husker at jeg fikk i oppdrag å koble en boks, men kom til å kutte ledningene litt for korte. Suget i magen satte inn mens jeg halte og dro for å få "endene til å møtes" slik at jeg kunne koble dem sammen. 

Læregutten hadde feilet, men mesteren kom. På et par minutter hadde han fikset boksen. Han var ansvarlig for at den ble feilfri. Jeg hadde lært og neste gang gikk det bedre. Samtidig visste jeg at om noe gikk galt var mesteren i nærheten. Det var han som var ansvarlig for sluttproduktet. 

I mitt liv er det Jesus som er ansvarlig for sluttproduktet. Jeg er lærlingen, han er Mesteren. Derfor er produktet feilfritt når jeg er i ham, men det betyr ikke at jeg som lærling ikke ønsker å gjøre en feilfri jobb. Det er min lengsel og mitt mål, men jeg kan jobbe med senka skuldre fordi jeg vet at han er i nærheten - ja, jeg er i ham og han er i meg. Det er det Paulus vil ha fram når han beskriver hva jeg er utvalgt til: 

I Kristus utvalgte han oss ... til å stå ... hellige og uten feil. Ef 1:4

Dagens 'manna': 

Mesteren er garantisten

Hellighet og fullkommenhet

Slik som jeg nå har valgt å konsentrere meg om Hebreerbrevet, har jeg en gang tidligere tatt et avbrekk fra å skrive refleksjoner over tekstene i Bibelselskapets leseplan. Det skjedde i juli 2010. Da skrev jeg om temaet hellighet.

Når hebreerforkynneren nå nærmer seg slutten av prekenen, spisses budskapet mer og mer inn mot at resultatet av den nye pakt er hellighet og fullkommenhet – mål den gamle pakt aldri klarte å nå.

I mange år har jeg gjennom forkynnelse forsøkt å få mennesker til å se at de er ’hellige i Kristus’. Mange klarer å være med på det, men noen dropper ut når også fullkommenhet kommer inn i samtalen. Men det hører med:

For ved en eneste offergave har han for alltid gjort dem som helliges, fullkomne.
Hebr 10:14

At jeg er gjort fullkommen er for stort til å fatte med det menneskelige intellekt. Hebreerforkynneren ville sikkert sagt: det er vanskelig å forklare siden dere er blitt så likegyldige til å høre * - vi stenger av fordi vi ikke forstår. Det er en av våre menneskelige forsvarsmekanismer. Det jeg ikke forstår det vil jeg ikke høre, for det er så ubehagelig å ikke forstå. Da er det spørsmål om å tro. Temaet fortsetter i morgen.

Fullkommen i dag, mer fullkommen i morgen?

________________________________________
* Hebr 5:13

Bare en skygge

En skygge gir i beste fall en kontur av virkeligheten. Det lærte de fleste av oss tidlig fordi noen viste oss hvordan vi kunne skulle lage skyggebilder. Vi kan altså bli lurt av en skygge. Selv når det er en skygge av f. eks et virkelig menneske, er skygge avhengig av lyskildens plassering. Derfor er det interessant at hebreerforkynneren skriver:

Loven inneholder bare en skygge av alt det gode som skulle komme, ikke det sanne bildet av tingene. Hvert år bæres det fram offer som stadig er de samme, men med disse makter ikke loven å gjøre dem som ofrer, fullkomne.
Hebr 10:1

Jeg leser det ikke som en kritikk av loven. Snarere tvert imot. Loven representerer det gode, men er kun en skygge av ’det gode som skulle komme’. Og sett i sammenheng med resten av budskapet, gjelder dette alt som er knyttet til den gamle pakt. Det som gjør det til en skygge, er at den ikke makter å gjøre oss mennesker fullkomne. Den fullkommenheten er kun i Jesus, og i ham er jeg.

Etter å ha vist Jesu overlegenhet som mellommann (i forhold til engler og Moses), som øversteprest og prest sammenliknet med levittene, nærmer forkynneren seg nøkkelen: Tro, og troen skal føre til helliggjørelse. Men før han kommer så langt, ligger det flere poeng i teksten.

Dagens ’manna’:

Det er et under at den fullkomne og jeg er ett!

Idealet

Det finnes mange ideal.

Mange er opptatt av mål og vekt og det kan fort bli et stress. Når jeg tar meg en løpetur bruker jeg ”pulsklokke”, og treningskalenderen innformerer meg om ideal treningsmengde (”workload”) i forhold til f. eks. alderen min.

Jeg er offiser i Frelsesarmeen, og i 35 år har jeg lurt på hva som er offisersidealet – eller offisersidentiteten som vi ofte kaller det. Idealet blir fort målet for identiteten.

Da Jesus sa:

Vær da fullkomne slik deres himmelske Far er fullkommen.
Matt 5:38-48

...satte han et ideal som virker uoppnåelig fordi det er en standard som er ”håpløs” å identifisere seg med. Jeg kan ikke gå rundt å ha en fullkommenhetsidentitet som er forankret i hvordan jeg oppfatter meg selv som menneske. Men det finnes én mulighet – og den tar jeg med inn i denne dagen: Jeg tror fullt og fast at det er mulig for et menneske å ha sin identitet i Kristus. Da blir idealet hvile og ikke stress!

Vekstgrunnlaget for mais

Jeg har så langt bare vært på en disputas. Det var da min svoger, Per Ivar, disputerte og ble Dr. Agric. Han la fram resultatene fra et feltarbeid i Tanzania. Der hadde han forsket i planter som kunne binde jorda og hindre erosjon i regntiden samtidig som de ikke konkurrerte med maisplantenes nitrogenopptak. Selv om det var interessant å høre på, har du fått med deg alt jeg forsto av det hele. Planter er ikke mitt felt.

Da jeg nylig underviste om Åndens frukt, brukte jeg bildet med å ta vare på den fruktbare jorda. For at det skal bli frukt, er vi avhengig av at frø faller i god jord. Da er vi også avhengig av at jorda ikke eroderer når det stormer som verst rundt oss. Vi trenger noe som ”binder” jorda uten at dette suger all næring. Det er flere skriftsteder som snakker om ”støttende bånd” og her er et:

Kle dere i kjærlighet, som er båndet som binder sammen og gjør fullkommen.
Kol 3:12–17

Dersom denne kjærligheten skulle komme fra meg, ville den suge næring i stedet for å bidra til frukt. Heldigvis står det ikke ”vis kjærlighet” eller ”vær kjærlig” som om det var avhengig av min menneskelige evne til å elske. Det står: Kle dere i kjærlighet!

Jesus er kjærlighet. Jeg er ”døpt til Kristus” (d.v.s. død og oppreist med ham) og derfor er jeg ”kledd i Kristus” *. Med andre ord er jeg kledd i en kjærlighet som binder den gode "jorden" når det stormer og muliggjør at det kan vokse frukt. Den kjærligheten er fullkommen og gir næring i stedet for å oppta den. Slik er Guds forunderlige rike.

* Gal 3:23

”Sitter på toget”

Dersom du er blant dem som har hørt meg forkynne er det ikke usannsynlig at du har hørt meg tale om den ”paulinske selvmotsigelse”. Du har ikke hørt meg bruke akkurat de ordene, men den tilsynelatende selvmotsigelsen berører jeg ofte:

I Filipperbrevet 3 skriver Paulus litt om å ”vinne Kristus” – og jeg ser på det som en lengsel etter ”hellighetslivet”. Jeg tror oversetterne forsøker å ”luke bort” selvmotsigelsen i Fil 3:12-16 ved å oversette det samme greske ordet med forskjellige ord på norsk:

"La oss tenke slik, alle vi som har nådd fram til modenhet".
skriver Paulus og bruker ordet ”τέλειοι” (teleioi = fullkomne, perfekte).

Et par vers tidligere oversettes ordet slik:
"Jeg mener ikke at jeg alt har nådd dette, eller alt er fullkommen".
Har Paulus nådd fullkommenhet, eller har han ikke nådd det?

Jeg tror begge deler er rett!

Jeg elsker å kjøre tog. Når jeg er kommet om bord slapper jeg av – jeg er underveis til destinasjonen. Ofte sender jeg en sms til dem jeg skal besøke: ”sitter på toget!” Da vet de at toget er nådd og de vet når jeg ankommer. Jeg har med andre ord nådd befordringsmiddelet og sånt sett er alt fullkomment – og sporet fører til det fullkomne målet selv om jeg ikke har nådd helt fram enda.

I lys av min lille tog-illustrasjon er det morsomt at Paulus avslutter avsnittet med: "La oss bare, så langt vi er kommet, fortsette i samme spor!" - selv om det selvfølgelig er skrevet i ”abstrakt betydning”.

Har lyst til å sende denne meldingen i dag: ”Sitter på hellighetstoget!”

Hellighet og fullkommenhet

Veldig mange er redde for å bruke ordet ”hellig” – ikke minst om seg selv. Virkeligheten fortoner seg ofte så langt fra idealet – enten idealet finnes i Guds ord eller i mitt eget hjerte. Det er derfor interessant å legge merke til at også ”ting” som skulle brukes i den gamle pakts gudstjenesteliv ble helliget. I prinsippet betød det at f. eks. et kar ble satt tilside og var fullkomment akkurat for den oppgave det skulle utføre i ”tjenesten”*.

En av de menighetene som kanskje var lengst unna både et bibelsk og menneskelig fullkommenhetsideal var korinterne. Vi får inntrykk av at det ikke er grenser for elendigheten som fant sted blant dem. Likevel åpner Paulus brevene sine til dem med:

Paulus, som etter Guds vilje er kalt til Kristi Jesu apostel, og vår bror Sostenes hilser Guds menighet i Korint, dere som er helliget ved Kristus Jesus og kalt til å være hellige.
1 Kor 1:1-2

Versene inneholder to former av samme verb: Dere er og dere er kalt til å være. Her er vi ved kjernen av hellighetens utfordring: Jeg kan ikke bli mer hellig enn det jeg allerede er i Kristus. Samtidig er jeg kalt til å være enda mer lik ham – lik idealet. Jeg kommer til å forfølge denne tanken i ”små porsjoner” framover. ”Du er du og du duger og du passer perfekt i Guds plan”

* Se f. eks. 3 Mos 8:11