Feilfri

Som 14-åring jobbet jeg som elektriker i ei uke. Det var morfar som hadde skaffet meg jobb i arbeidsuka, og jeg jobbet på et anlegg på Forus ved Stavanger. Jeg husker at jeg fikk i oppdrag å koble en boks, men kom til å kutte ledningene litt for korte. Suget i magen satte inn mens jeg halte og dro for å få "endene til å møtes" slik at jeg kunne koble dem sammen. 

Læregutten hadde feilet, men mesteren kom. På et par minutter hadde han fikset boksen. Han var ansvarlig for at den ble feilfri. Jeg hadde lært og neste gang gikk det bedre. Samtidig visste jeg at om noe gikk galt var mesteren i nærheten. Det var han som var ansvarlig for sluttproduktet. 

I mitt liv er det Jesus som er ansvarlig for sluttproduktet. Jeg er lærlingen, han er Mesteren. Derfor er produktet feilfritt når jeg er i ham, men det betyr ikke at jeg som lærling ikke ønsker å gjøre en feilfri jobb. Det er min lengsel og mitt mål, men jeg kan jobbe med senka skuldre fordi jeg vet at han er i nærheten - ja, jeg er i ham og han er i meg. Det er det Paulus vil ha fram når han beskriver hva jeg er utvalgt til: 

I Kristus utvalgte han oss ... til å stå ... hellige og uten feil. Ef 1:4

Dagens 'manna': 

Mesteren er garantisten