Trygve Wikstøl har nylig gitt ut boka: «Hallo, er jeg hjemme?» hvor han deler med seg oppskriften på hvordan bli kvitt telefonselgere. Når jeg snakker med en selger, får jeg inntrykk av at vedkommende vil få meg til å tro at jeg er utvalgt til noe helt spesielt, men som jeg vet at jeg egentlig ikke trenger.
Når temaet er ”Utvalgt i Kristus”, blir det fort et kristeninternt begrep dersom jeg ikke får forklart hva det innebærer. For er det egentlig noe jeg trenger?
Det hadde vært mulig å skrive ei bok om det, men dagens vers gir meg essensen:
I Kristus utvalgte han oss …til å stå for hans ansikt…Ef 1:4
Hva er det som gjør dette attraktivt?
Som et lite barn instinktivt søker sitt opphav (se Gjenkjennelse), er jeg overbevist om at det er en grunnleggende lengsel etter det guddommelige opphav nedlagt i alle mennesker. Når 25.000 tenåringsjenter stimler sammen på (og rundt) operaen for å få et glimt av Justin Bieber som de når som helst kan se på en eller annen skjerm, forteller det litt om menneskets behov for å komme nær det som det oppfatter som viktig.
”Ansiktet” forteller så mye. Uttrykket ”Øynene er sjelens speil” kan passe på Gudsrelasjonen også. Løftet: Jeg vil gi deg råd med mitt øye – Salme 32:8, forteller litt om det å vandre i hans vilje. Men dette kan fort bli abstrakt. Derfor er det så viktig at det knyttes opp til Jesus. Det er han som har åpenbart Guds sanne ansikt og vilje, så det er i og ved ham vi kan stå for Fars ansikt.
Dagens 'manna'
Guds ansikt kan prege mitt ansikt
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar