Hva er den ‘ene’ dåpen?

Umiddelbart kan det virke like vanskelig å finne et svar på hva den ‘ene’ dåpen er, som det kan være å finne svar på hva den ‘ene’ troen er. Dersom vi ser på diskusjonene som har funnet sted ned gjennom kirkens historie og som fortsatt pågår, blir det ofte et spørsmål om barnedåp kontra voksendåp, og om ritualene skal oppfattes symbolsk eller om frelsen faktisk ligger i ritualets elementer eller i den rituelle handlingen.

Paulus skrev faktisk om flere typer dåp. Han spurte disiplene i Efesos hva slags dåp de var døpt med. Da de svarte ‘Johannes-dåpen’ ble de døpt til Herren Jesu navn (1). Deretter ba han for dem og de ble døpt i Den hellige ånd. Om sine forfedre skrev han at ‘alle ble døpt til Moses i skyen og i havet’ (2). Dette signaliserer at dåpen er en overgang til en ny fase av livet med en ny retning.

I sin undervisning om å bevare Åndens enhet, i den fred som binder sammen (3), tror jeg ikke Paulus siktet til verken dåpen i vann eller dåpen i Den hellige ånd, men til det faktum at vi ‘ble døpt til Jesu død’. Dette er dåpen som er den ene og samme for alle gjenfødte troende. Uansett hvordan de forskjellige kirkesamfunnene velger å markere den, er nøkkelen at vi har ‘vokst sammen med Kristus i en død som er lik hans’ (4). Jesus snakket om sin egen død som en dåp (5), og det bidrar til en bedre forståelse av hva dåp egentlig er, men det stopper heldigvis ikke med død.

Også sammenhengen som «‘én’ dåp» står i styrker denne tolkningen. Ett håp forutsetter at jeg har vokst sammen med Kristus i en død som er lik hans for at jeg ‘skal være ett med ham i en oppstandelse som er lik hans’ (6). Skal jeg ha én Herre, er det nødvendig at egoet mitt har dødd med ham for at jeg skal leve i ham. I lys av dette ser jeg kun én virkelig dåp. Hvordan kirkene velger å symbolisere denne dåpen blir egentlig uinteressant dersom det ikke det fører til at vi lever oppstandelseslivet som nye skapninger i Kristus Jesus.

Dagens ’manna’:

Det er kun én dåp som forener oss med Kristus og hverandre.

_________________________________________
* Takk til Bodil Østergreen som lar meg få bruke dette flotte bildet. Hun kjøpte korset i Assisi og skriver følgende på FB: Gud strekker ut sin hånd til deg. Du kan velge om du vil ta imot Guds utstrakte hånd, og strekke ut din hånd til dine medmennesker.
(1) Apg 19:3-4
(2) 1 Kor 10:2
(3) Sett alt inn på å bevare Åndens enhet, i den fred som binder sammen: én kropp, én Ånd, slik dere fikk ett håp da dere ble kalt, én Herre, én tro, én dåp … Ef 4:3-6
(4) Rom 6:3-4
(5) Luk 12:50
(6) Rom 6:5

Sertifikat eller attest?

ENGLISH
Det ble gjort litt narr av meg på FB da jeg for et par dager siden kom i skade for å skrive at fødselssertifikatet mitt er utstedt i Stavanger - og jeg legger meg flat, jeg skulle skrevet fødselsattesten.

I dag vil jeg ta fødselsattesten et skritt videre. Poenget er at attesten vitner for meg ved å dokumentere at en fødsel har funnet sted og at jeg er registrert som borger av det norske riket.

Finnes det en tilsvarende attest for meg som borger i Guds rike?

Bibelen har flere vers som kan brukes som attest. Siden dette handler om å være født av Gud, velger jeg dette:

«For det er tre som vitner: Ånden, vannet og blodet, og disse tre samstemmer.»
1 Joh 5:7-8

I flere år undret jeg meg over hva dette betyr. At Ånden er et vitne, er greit, men hva er dette med vannet og blodet? Dersom du har lest bloggen de siste dagene, har du fått med at Johannes har et sterkt fokus på vannet og blodet. Noen vil umiddelbart tenke dåp og nattverd, og sakramentenes symbolikk har absolutt link til den nye fødselen.

Men for Johannes representerer vannet og blodet først og fremst fødselsvæskene. Han tolker dem som de fysiske bevisene på at Jesus var menneske. Den hellige ånd gir den guddommelige bekreftelsen på at det fysiske mennesket Jesus, er Guds sønn. Den samme Ånd bekrefter også at den nye fødsel har funnet sted hos dem som tror. 

Derfor blir vandringen opp til Jerusalem bare første etappe. Fra fødebyen går veien videre for den nyfødte ut i verden, som den ‘Jesus’ menneskene ser i dag.

Dagens ‘manna’:

Den nye fødselen er en ny inkarnasjon.

---------------------------------------

Diskusjon til glede (og besvær?)

Jeg liker en god diskusjon. Jeg trenger å utfordres selv, og jeg møter mennesker med meninger og holdninger som det kan være en glede å utfordre.
I antikken var diskusjoner og dialoger høyt verdsatt:

Disiplene til Johannes kom nå i diskusjon med en jøde om renselsen.
Joh 3:25

Jeg vet ikke hva som var motivet for å starte diskusjonen, men fra sammenhengen er det svært sannsynlig at jøden kom fra Judea og hadde sett Jesu disipler døpe. Det er også sannsynlig at Jesus og disiplene la noe annet i dåpen enn det kallet til anger og omvendelse som lå til grunn for Johannes-dåpen. At mennesker som kun var døpt med dåpen til omvendelse senere ble døpt til Herren Jesu navn, bekrefter dette (se Apg 19:3-5). 

Johannes-dåpen hadde et klart renselsesmotiv som var et viktig element i jødisk skikk og tro (jfr renselseskarene i bryllupet i Kana Joh 2:6). Mens Johannes-evangeliet gjør det klart at Jesus senere knyttet renselse til troen på det han sa: Dere er alt rene på grunn av det ordet jeg har talt til dere. (Joh 15:3). Var det dette jøden fortalte Johannes-disiplene og som førte til diskusjon? 

Og ikke nok med det, mannen kunne også fortelle om stor tilstrømning av folk. Det skapte enda mer bekymring. De gikk til Johannes og sa:

«Rabbi, han som var sammen med deg på den andre siden av Jordan, og som du vitnet om, han døper nå, og alle går til ham.»
Joh 3:26

Den fantastiske responsen (eller talen?) starter jeg på i morgen.

Dagens ’manna’:

Takk for diskusjoner som åpner sinn og tanke for nye åpenbaringer.

---------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

ICA og REMA

Ca 10 km fra ”hytta vår” er det et lite kjøpesenter. En matvarebutikk har hatt domene så lenge senteret har eksistert – i dag er den driftet av ICA. Til høsten etablerer Rema en butikk vis-a-vis senteret. Jeg tror det er bra for senteret generelt, men vil begge matvarebutikkene overleve? 

Problemstillingen er klassisk, og det er akkurat en slik problemstilling Johannes presenterer som ramme for neste avsnitt med undervisning:

Etter dette dro Jesus og disiplene hans videre til Judea. Der ble han nå en tid sammen med dem og døpte. Johannes døpte også, i Ainon ved Salim. For det var mye vann der, og folk kom dit og ble døpt.
Joh 3:22-23

Jeg liker den nøkterne presentasjonsformen, og jeg tror at det er viktig for forfatteren å få fram det pragmatiske både hos Jesus og Døperen. Det virker som om det ikke var spesielt viktig for Jesus å døpe rent fysisk, for det var disiplene hans som døpte og ikke han selv (se Joh 4:2). Denne samme type pragmatikk ser jeg i Døperens valg av sted. Han valgte Ainon fordi ”det var mye vann der!”. 

For meg understreker begge eksemplene at det er innholdet som er viktig – ikke formen eller stedet. Selv i presentasjonen av rammen for det som skal komme legger forfatteren inn ”hjertesakene”, men rammen er nok den viktigste her: Jesus og disiplene har ”trengt seg inn” på Døperens domene. Sånn kan det bli konflikter av. Mer om det i morgen.

Dagens ’manna’:

Ingen disipler har domene på Guds rike

------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Å trekke en linje

Jeg liker tanken om å trekke linjer tilbake. Det er forunderlig å se hvordan det som kan ha sett ut som tilsynelatende tilfeldigheter, har vært eller blitt brukt som ledd i en guddommelig plan. En slik linje slutter ikke det øyeblikket jeg lever i akkurat nå, men peker videre. 

Den framstillingen Lukas skrev for Teofilus kan godt sammenliknes med en linje fra Jesu fødsel og fram til et underlig sluttpunkt. Jeg tror de fleste som leser Apostelgjerningene tenker: Hvorfor slutter det nå? Poenget er at linjen ikke slutter, men fortsetter å peke framover. Apostelgjerningene har egentlig ingen slutt*.

Jesus trekker en linje tilbake til Johannes:

«… For Johannes døpte med vann, men dere skal om noen få dager bli døpt med Den hellige ånd.»
Apg 1:4-5

Dette er en stadfestelse av det Døperen selv sa: «Jeg døper dere med vann. Men det kommer en som er sterkere enn jeg ….Han skal døpe dere med Den hellige ånd og ild.» Luk 3:16

Selv om Lukas beskriver et skille mellom Johannes-dåpen og vanndåpen i Jesu navn (Apg 19:1-7), er dette også en bekreftelse på at dåpen i Den hellige ånd er noe annet og mer enn dåpen i vann, og Jesu bekreftelse av det Johannes hadde sett noen år tidligere. Hva det innebar for de første kristne, og hva det innebærer for meg, vil jeg få rikelig anledning til å komme nærmere inn på ettersom historien utvikler seg.

Dagens ’manna’:

Linjen i Apostelgjerningene slutter ikke i Rom, men peker til 2013 og videre…

________________
Refleksjonen er en del av en reise gjennom Apostelgjerningene med fokus på samspillet mellom Den hellige ånd og de første kristne.
* Jeg tror at en enkel forklaring på "den underlige slutten" kan være at Lukas ble kjent med Teofilus da han og Paulus kom til Rom. Videre er det ikke umulig at det var Lukas som introduserte Teofilus for Paulus og evangeliet. Jeg ser heller ikke bort fra at Teofilus var vitenskapsmann slik som Lukas i følge tradisjonen var, og at han utfordret Lukas med et spørsmål: ”Hva er bakgrunnen for Jesusbevegelsen, og hvordan kom den og dere hit til Rom?” De to bøkene Lukas skrev er i hvert fall et svar på et slikt spørsmålet selv om "teorien" bare er en spekulasjon som må stå for min regning.

Bryllupsforberedelser

Det er artig å observere hvor mye tid unge bruker på å forberede bryllupsfesten. Noen velger til og med å inngå ekteskap og vente på det optimale øyeblikk med festen. Flere av bøkene i Bibelen bruker ekteskapet som bilde på forholdet mellom Jesus og kirken (og omvendt), og i dagens vers leser vi:

Kristus elsket kirken og ga seg selv for den, for å gjøre den hellig og rense den med badet i vann, i kraft av et ord. Slik ville han selv føre kirken fram for seg i herlighet, uten den minste flekk eller rynke. Hellig og uten feil skulle den være.
Ef 5:26-27

Her er det snakk om forberedelser av bruden. Det ikke usannsynlig at Paulus med ”badet i vann i kraft av et ord” sikter til det rituelle renselsesbad som en brud måtte gjennom før hun ble presentert for brudgommen. Noen assosierer dette med vanndåpen, men det er også mange teologer utenfor den tradisjon jeg står i som knytter ”vannbadet i ordet” med Jesu utsagn: ”Dere er alt rene på grunn av det ordet jeg har talt til dere” (Joh 15:3).

Ved første øyekast kan det virke litt underlig at menigheten både er brud og brudgommens kropp, men det er helt i tråd med synet på ekteskapet helt fra skapelsen av: Derfor skal mannen forlate far og mor og holde fast ved sin kvinne, og de to skal være én kropp (1 Mos 2:24). Paulus siterer verset litt senere i avsnittet.

På sett og vis likner mitt forhold til Jesus det noen av dagens unge gjør. Den formelle forening har funnet sted, men den endelige bryllupsfesten venter til det optimale øyeblikk. I morgen vender Paulus tilbake til hva Jesu forbilde betyr for synet på det kristne ekteskapet.

Dagens ’manna’:

Jesus har ved sitt ord gjort meg i stand til å bli ett med ham.

Én dåp *

Au da! - Kan det være lettere å forstå hva Paulus mener med én dåp enn med én tro?

Tross alt talte og skrev Paulus om mer enn en dåp. Han spurte disiplene i Efesos hva slags dåp de var døpt med. Da svaret var ”Johannes-dåpen” ble de døpt til Herren Jesu navn (Apg 19:3-4). Deretter ba han for dem og de ble døpt i Den hellige ånd. Om sine forfedre skrev han at ”Alle ble døpt til Moses i skyen og i havet” (1 Kor 10:2).

Jeg tror ikke Paulus sikter til noen av disse, men at vi ”ble døpt til Jesu død”. Den dåp som er én for alle troende uansett hvordan de forskjellige kirkesamfunn velger å markere den, er at vi har ”vokst sammen med Kristus i en død som er lik hans” (Rom 6:3-5). Jesus betraktet selv sin død som en dåp (Luk 12:50).

Jeg mener at sammenhengen også styrker denne tolkningen. Ett håp forutsetter at jeg har vokst sammen med Kristus i en død som er lik hans for at jeg ”skal være ett med ham i en oppstandelse som er lik hans”. Skal jeg ha én Herre, må ”selvet” ha dødd med ham for at jeg skal leve i ham. Slik sett er det kun én virkelig dåp.

Dagens ’manna’:

Det er én dåp som binder oss sammen.

__________________________________________
* Sett alt inn på å bevare Åndens enhet, i den fred som binder sammen: én kropp, én Ånd, slik dere fikk ett håp da dere ble kalt, én Herre, én tro, én dåp
Ef 4:3-6 

Les mer om dåp i artikkelen min på wikipedia: Spiritualistisk sakramentforståelse

Badet

Sist fredag underviste jeg i paulinsk teologi på offiserskurs. Vi var flere som underviste om Paulus, og et av temaene som falt på meg, var å belyse hva Paulus forsto med dåpen. For meg er det viktig å tale om dåpens innhold adskilt fra selve ritualet. Hva dåpens innhold betyr, er det relativt stor enighet om på tvers av kirkesamfunnene. Uenighetene knytter seg primært til ritualet:

• er det i ritualet at det skjer?
• skal ritualet utføres på barn eller voksne?
• er ritualet bare symbolsk?
• dersom det bare er symbolsk, kan det da kuttes ut?

Når hebreerforkynneren skriver:

Og siden vi har en så stor prest over Guds hus, så la oss komme fram med oppriktig hjerte og full visshet i troen, med hjertet renset for vond samvittighet og kroppen badet i rent vann.
Hebr 10:22

…sikter han da til et ritual når han skriver om kroppen som er badet i rent vann? Eller er dette noe som foregår i en himmelsk eller ’åndelig’ verden?
Han har tidligere hentet sine bilder fra tabernaklet i den gamle pakt. Der heter det:

Aron og sønnene hans skal du føre fram til inngangen til telthelligdommen og vaske dem med vann.
2 Mos 29:4

Jeg har aldri hørt at dette har blitt tolket som et bilde på dåpen, men snarere en blant mange renselsesriter i den gamle pakt. Verset har også blitt koblet med

Dåpen er ikke å vaske kroppen ren for skitt, men en bønn til Gud om en god samvittighet, i kraft av Jesu Kristi oppstandelse.
1 Pet 3:21

og videre med verset fra en de paulinske hustavlene som sier at Kristus elsket kirken og ga seg selv for den

for å gjøre den hellig og rense den med badet i vann, i kraft av et ord.
Ef 5:26

Dersom dåpen er å betrakte som en bønn, og badet i vann skjer i kraft av et ord, kan det tyde på at også ’kroppen badet i rent vann’ må forstås åndelig selv om det ikke utelukker at en rituell handling som inkluderer vann kan være en vakker symbolsk illustrasjon på dette. Jesus sa selv at: Dere er alt rene på grunn av det ordet jeg har talt til dere. Dette var sannsynligvis bakgrunnen for at han litt tidligere sa til Peter at han ikke trengte å vaske hele kroppen fordi han allerede var ren*.

Uansett hvor vi måtte lande i dette spørsmålet, vet vi at det Gud primært ser etter er det oppriktige hjerte.**

Dagens ’manna’:

Gud, hjelp meg til alltid å ha et oppriktig hjerte!

_______________________________________
* Se Joh 15:3 og videre: «Den som er badet, er helt ren og trenger bare å vaske føttene. Dere er rene – men ikke alle.» Joh 13:10
** f. eks.: Herren ser på hjertet 1 Sam 16:7

Neste par ut

Dersom det stemmer at troselementene i ’grunnvollen’ skal leses i par, er dette paret underlig:

Vi vil ikke på nytt legge grunnvollen … med undervisning om renselsesbad og håndspåleggelse
Hebr 6:1-2

Mens det første og det siste av de tre parene teologisk sett har med hverandre å gjøre, er det ikke umiddelbart lett å se sammenhengen i dette paret. Jeg vil vente med den refleksjonen til i morgen. I dag ser jeg på ’renselsesbadet’. Det er lett å tenke på dåpen, og det var sekter som drev med daglig renselsesdåp – det skal visst nok ha vært en tradisjon blant essenerne som holdt til ved Dødehavet (jfr. Dødehavsrullene).

Jødedommen var full av renselsesskikker. En kvinne måtte f. eks. gjennom et langt ritual inkludert renselsesbad etter en menstruasjonsperiode. Et jødisk hus hadde renselseskar slik det er beskrives i beretningen om bryllupet i Kana*.

Jeg har tidligere nevnt at det er paralleller til Johannesevangeliet i Hebreerbrevet – kan det være at det lå en undervisning som ga et nytt innhold i renselsesbadene, ja, til og med spiritualiserte dem?

Dersom Jesu intensjon primært var å gjøre vann til vin – hvorfor måtte da vannet veien om renselskarene før det kom på bordet som vin? Jeg tror det var fordi renselskarene representerte den gamle pakt. Gamle skikker skulle fylles med nytt innhold. Den nye vin var bedre. Vinen symboliserer blodet. Blodet symboliserer rensing. Blodet er Jesu blod. Det eneste sanne ’renselsesbad’.

Dagens ’manna’:

Det er Jesu blod som renser

Fortsettelse følger...
_____________________________________
* Joh 2:6 Det sto seks vannkar av stein der, slike som brukes i jødenes renselsesskikker.

Dåp er nødvendig for frelse!

Det skal jeg tale om på Frelsesarmeen i dag. De som vet at Frelsesarmeen ikke praktiserer dåpsritualet stusser sikkert litt over disse innledningsordene, men jeg er ikke på kollisjonskurs verken med Bibelen eller læren i menigheten min.

I kirkeåret er dette dåpssøndagen hvor tekstene om Jesu dåp* står i fokus. Dersom dåp er nødvendig for frelse, kan det virke absurd at Jesus måtte døpes. Døperen Johannes mente det, og mange har tenkt det samme siden. Men kanskje det finnes en nøkkel til forståelse i Hebreerbrevet?

Dersom du har fulgt bloggen min de siste par ukene, har du sett hvordan Jesus en kort tid ble stilt lavere enn engler, og at han fullt ut måtte bli som ’barna av kjøtt og blod’. Denne fullstendige identifisering med menneskene bekreftes ytterligere gjennom dåpen. Dåp signaliserer overgang. Jesus er klar for å fullføre oppdraget: Å frelse verden. Hans dåp var porten til veien mot Golgata.

Også for Jesus var dåpen nødvendig – ikke for hans egen frelse, men for hele verdens. Jeg tror at han så det som en forsmak på død og oppstandelse. Hans kommentar til Johannes: «Dette må vi gjøre for å oppfylle all rettferdighet»** er en bekreftelse på det.

For at jeg skal bli rettferdig for Gud, må jeg også dø med Kristus og oppstå med ham. Det er dette som er ’dåp’ og den dåpen er nødvendig for frelse. Ritualene kan symbolisere dette på en god måte, men dersom det ikke skjer på det indre plan, blir de ytre handlinger kun religiøse seremonier. Religiøsitet bekymret Jesus. Det indre preger det ytre og ikke motsatt. Derfor har Frelsesarmeen valgt bort de ytre ritualene uten dermed å si at det er galt å benytte seg av dem.

For å kunne leve et sakramentalt liv er det nødvendig å være ’døpt’. Hvordan det skjer er et mysterium, og i forkynnelsen senere i dag kommer jeg til å vitne om den sterke ’opplevelsen’ jeg hadde da jeg så hva det innebar å være død med Kristus og oppreist med ham allerede i dette livet***.

Dagens ’manna’:
Jeg er død og oppreist med Kristus

___________________________
* Mark 1:3-11
** Matt 3:15
*** Se: Det normale kristenliv

Se også: Jesu dåp

Vekstgrunnlaget for mais

Jeg har så langt bare vært på en disputas. Det var da min svoger, Per Ivar, disputerte og ble Dr. Agric. Han la fram resultatene fra et feltarbeid i Tanzania. Der hadde han forsket i planter som kunne binde jorda og hindre erosjon i regntiden samtidig som de ikke konkurrerte med maisplantenes nitrogenopptak. Selv om det var interessant å høre på, har du fått med deg alt jeg forsto av det hele. Planter er ikke mitt felt.

Da jeg nylig underviste om Åndens frukt, brukte jeg bildet med å ta vare på den fruktbare jorda. For at det skal bli frukt, er vi avhengig av at frø faller i god jord. Da er vi også avhengig av at jorda ikke eroderer når det stormer som verst rundt oss. Vi trenger noe som ”binder” jorda uten at dette suger all næring. Det er flere skriftsteder som snakker om ”støttende bånd” og her er et:

Kle dere i kjærlighet, som er båndet som binder sammen og gjør fullkommen.
Kol 3:12–17

Dersom denne kjærligheten skulle komme fra meg, ville den suge næring i stedet for å bidra til frukt. Heldigvis står det ikke ”vis kjærlighet” eller ”vær kjærlig” som om det var avhengig av min menneskelige evne til å elske. Det står: Kle dere i kjærlighet!

Jesus er kjærlighet. Jeg er ”døpt til Kristus” (d.v.s. død og oppreist med ham) og derfor er jeg ”kledd i Kristus” *. Med andre ord er jeg kledd i en kjærlighet som binder den gode "jorden" når det stormer og muliggjør at det kan vokse frukt. Den kjærligheten er fullkommen og gir næring i stedet for å oppta den. Slik er Guds forunderlige rike.

* Gal 3:23

Jesu dåp

Uansett hvilket dåpssyn man har, innbiller jeg meg at Jesu dåp blir en intellektuell utfordring. Johannes reagerte umiddelbart – det var han som trengte å bli døpt av Jesus og ikke motsatt. For Jesus var det ikke en ”omvendelsesdåp”. Det kan heller ikke ha vært en symbolsk handling på en forvandling som allerede hadde funnet sted, for Jesus hadde alltid vært Guds sønn. Jesu ord:

«La det nå skje! Dette må vi gjøre for å oppfylle all rettferdighet»
Matt 3:13–17

…gjør det ikke klarere ved første øyekast.

Hvorfor må det gjøres for å oppfylle all rettferdighet?
Rettferdighetsbegrepet i en bibelsk kontekst har sammenheng med paktstanken. Den er rettferdig som holder sin del av pakten. I den pakten Gud sluttet med sitt folk gjennom loven er intet menneske rettferdig (Jfr. Romerne 3) fordi ingen har maktet å oppfylle kravene.

Fordi dåpen symboliserer overgang, var Jesu dåp en stadfestelse av starten på en ny fase i hans liv. Handlingen ble bekreftet ovenfra. Dette var begynnelsen til at all rettferdighet skulle oppfylles – også alt som manglet på hele menneskehetens rettferdighet. Det var første skritt på en rettferdiggjørelsesvandring. Den fortsatte med kamper som ble utkjempet i ødemarken, i Getsemane og ble fullført på Golgata. Resultatet er som følger:

Ren og rettferdig, himmelen verdig er jeg i verdens frelser alt nu.
Ordet forkynner at mine synder kommer han aldri mere i hu.
Å, jeg er frelst og salig fordi Sønnen har gjort meg virkelig fri.
Fri i fra nøden, dommen og døden, amen, halleluja!

Oppskriften

”Dessverre kan dere ikke få oppskriften for den er hemmelig” – det er ergerlig når man får en slik beskjed. ”Hva skal vi gjøre?” spurte folket etter å ha lyttet til Peters tale på pinsedagen. De fikk oppskriften. Den er ikke hemmelig, men den er et mysterium:

«Vend om og la dere døpe i Jesu Kristi navn, hver og en av dere, så dere kan få tilgivelse for syndene, og dere skal få Den hellige ånds gave. For løftet gjelder dere og barna deres og alle som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller på.»
Apg 2:37–41

Oppskriften er fortsatt gyldig, og den virker. Utfordringen i dag er at det forkynnes tilgivelse uten omvendelse. Derfor er jeg redd at William Booths endetidsprofeti er i ferd med å gå i oppfyllelse. Oppskriftens ingredienser må være med. Hvis ikke får jeg ikke del i løftene. Omvendelse og dåp – en død og oppstandelse med Kristus fører til tilgivelse og liv i Den hellige ånd!