Det viktige fokuset på kroppen

Jeg tenker ikke på usunn kroppsfiksering, skjønnhetstyranni eller idealvekt, men på det å ta kroppen og signalene den sender på alvor. Vi går til helsekontroll med barna og som voksne følger vi opp med en legeundersøkelse med jevne eller ujevne mellomrom gjennom hele livet. 

Og dersom noe ikke er «normalt», gjør vi det vi kan for å rette på det. Jeg er akkurat i en slik fase og i dag får jeg vite om jeg kan starte med trening hos en fysioterapeut i morgen. Det er viktig at kroppen fungerer, og jeg ønsker å kunne gå så «normalt» som mulig.

Etter at Jesus sammen med foreldrene hadde kommet tilbake til Nasaret etter besøket i Templet som 12-åring, forteller Lukas at:

Jesus gikk fram i alder og visdom og var til glede for Gud og mennesker.
Luk 2:52

Lukas forteller altså at Jesus fysisk og mentalt utviklet seg helt normalt. Så da Gud gikk fra å være «et abstrakt verb» til å bli «et konkret substantiv» i mennesket Jesus, la han også normalen for det som skulle bli standarden for Jesu framtidige kropp.

Den fysiske utviklingen, veksten, skjer ved at vi vokser i antall(1). Den mentale og åndelige utviklingen skjer ved at vi stadig lærer mer både om den verden som vi lever i, og om Den hellige ånd som bor i oss. Det siste gjør jeg gjennom

• Bibelen som den guddommelige rettesnoren for kristen tro, lære og liv(2).
• Fellesskap med resten av Jesu kropp(3) og
• Daglig samliv med Den hellige ånd(4).

I tillegg fins det en utrolig rikdom og lærdom i det som er nedtegnet av tanker og erfaringer gjennom de siste 2000 års troshistorie.

Det er viktig med jevne mellomrom å ta en sjekk. Utvikler jeg meg normalt som en Jesu etterfølger? Gjør vi det sammen som Jesu kropp, slik at vi er:

Dagens ‘manna’:

til glede for Gud og mennesker.

-----------------------------------------------
(1) Apostlenes gjerninger kan inndeles i "perioder" som alle avsluttes med et vers som forteller om vekst og utbredelse:* Jerusalem-fasen - Apg 6:7; * Fokus Judea, Galilea, Samarie - Apg 9:31; * Hedningemisjon i Lille-Asia - Apg 16:5; * Europa framstøt og styrking av Lille Asia - Apg 19:10; * Fokus Europa - Apg 20:2; * Destinasjon "verdens sentrum": Rom - Apg 28:30-31.
(2) Fra Frelsesarmeens første trosartikkel.
(3)  Sett alt inn på å bevare Åndens enhet, i den fred som binder sammen: én kropp...Ef 4:3-4a
(4) Talsmannen, Den hellige ånd, som Far skal sende i mitt navn, skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere. Joh 14:26
Dette innlegget er en del av serien "Troens grammatikk"

Og så kommer refrenget

En god sang skal ha et godt refreng som forsterker budskapet i teksten. For tre uker siden ble jeg oppfordret til å skrive en tekst til en sang som skal brukes i kongressen som har mottoet «Jesus i vår tid». Da måtte refrenget forsterke budskapet, og det ble slik:

Vårherre har en strategi
En tidløs metafor:
Vi er «Jesus» (3x)
i vår tid,
der vi bor.*

Kommandør Dick Krommenhoek har skrevet en flott melodi til sangen og jeg håper at den vil både velsigne og utfordre. Jeg har utfordret meg selv i sangen.

Også Johannes har et «refreng» som går igjen i hans «evangelie-sang»:

Jesus svarte: «Jeg har sagt det til dere, men dere tror meg ikke. De gjerningene jeg gjør i min Fars navn, vitner om meg.»
Joh 10:25

Refrenget: «De gjerningene jeg gjør i min Fars navn, vitner om meg» dukker opp i en eller annen form gjennom hele evangeliet. Det er gjerningene til Jesu kropp i vår tid som vil gi troverdighet til det budskapet vi vil formidle.

Dagens ‘manna’:

Vi er «Jesus» i vår tid!

-----------------------------
* Hele sangen kommer neste uke.

Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Ære den som æres bør!

For et drøyt år siden skrev jeg en refleksjon med samme overskrift, men den var knyttet til et annet vers enn dagens:

«…alle skal ære Sønnen slik de ærer Far. Den som ikke ærer Sønnen, ærer heller ikke Far, han som har sendt ham.»
Joh 5:23

Gjennom sin undervisning gjør Jesus koblingen mellom Far og Sønn tydelig og sterk. Det å ære den ene er ensbetydende med å ære den andre, eller med negativt fortegn å la være å ære den ene innebærer at jeg heller ikke ærer den andre. Personlig finner jeg ikke dette vanskelig verken å forstå eller gjøre dersom jeg isolerer det til å ære guddommen, men i og med at jeg er svært opptatt de troende er ”Kristi kropp” – berører denne utfordringen også den.

Jesus ber: «Må de alle være ett, slik du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg» (Joh 17:21). Dersom jeg ikke ærer ”Kristi kropp” vil ikke verden tro det budskapet jeg forkynner. Ved å ære Kristi kropp ærer jeg ham som har gjort det mulig for meg å være en del av den – og da ærer jeg også Far. Det er hva det vil si å ære Gud i praksis. Det er en utfordring.

Dagens ’manna’:

Jeg kan ikke ære Gud og la være å ære dem han har utvalgt!

------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Iblant

Jeg har flere ganger understreket hvor viktig preposisjonene er for troen – også i prologen (jfr Hos). Hva innebærer det at ”Ordet tok bolig iblant oss”*?

Min umiddelbare tanke er at å bli ”bofast” begrenser nærværet til en svært

liten krets. Da kan det være viktig å minne seg selv om at det ikke står bofast, men at uttrykket ”å ta bolig” er et forsøk på å forklare ordet ”skenoõ” som egentlig betyr ”å telte”. I sammenhengen betyr det at han ”bodde” der han ble tatt imot og at ”bo” ikke refererer til bopel, men til fysisk tilstedeværelse i kroppen. Han var i begynnetlsen ”hos” (i hus med) Far, men nå er han hos (i hus med) menneskene. Tanken om kroppen som et telt, finner jeg igjen hos Paulus:  

For vi vet at om det rives ned, dette teltet som er vårt jordiske hus, så har vi i himmelen en bygning som er fra Gud, et evig hus, som ikke er gjort med hender - 2 Kor 5:1.

Å reflektere over Kristi kropp som et telt som ”slås opp” der han blir tatt imot, er spennende også i 2013. Om hans ”kropp” velger å reise en ”bolig” (et Gudshus), blir den aldri identisk med hans tilstedeværelse – kun et symbol på den. Tilstedeværelsen er ”teltet” eller ”kroppen”, og den er der folkene tar imot ham. Da blir det også full mening i det Jesus sa om Guds rike: Ingen vil kunne si: ‘Se her er det’ eller: ‘Der er det’. For Guds rike er midt iblant dere.» - Luk 17:21
 
Det er fordi Guds rike er fellesskap. Han kom for fellesskapets skyld  - fellesskapet mellom Gud og mennesker, og mennesker imellom. Slik tok han ”bolig” iblant oss den gang; slik tar han ”bolig” iblant oss i dag, og slik kommer Guds rike iblant oss.

Dagens ’manna’:

Guds ”bolig” – Kristi kropp - er der mennesker tar imot ham.

-----------------------------
*Og Ordet ble menneske
og tok bolig iblant oss,
og vi så hans herlighet,
en herlighet som den enbårne Sønn
har fra sin Far,
full av nåde og sannhet.
Joh 1:14

Se også refleksjonene:
Teltliv og tro
Oppbrudd (NB - denne refleksjonen ble skrevet for tre år siden - det har blitt enda en flytting siden da...)

Ryggraden

Da Magna og jeg var på ”Bygget” i Halmstad for snart tre måneder siden, fikk vi for første gang møte og høre Carl-Erik Sahlberg. Det var en stor velsignelse og utfordring for oss begge.
For drøye to uker siden fikk jeg se og høre ham igjen på svensk TV2 – like tydelig og like utfordrende. Et par dager etter stod det et intervju med Sahlberg i Världen idag*. Der leser blant annet:

”– När jag kom till S:ta Clara fanns det en liten skara, kanske trettio deltagare vid en högmässa. Min första veckomässa hade fyra deltagare. Jag fick veta att vad jag gjorde här var S:ta Claras sista chans. En biskop hade till och med föreslagit att kyrkan skulle byggas om till badhus. Vändpunkten kom genom en kvinna från Sydkorea. Hon såg situationen, och hon sade: "Ni ber för lite här." Jag svarade: "Jag kan samla medarbetarna på måndag." Hon sade: "Varför på måndag? Varför inte i morgon?" Jag blev först irriterad, men sedan insåg jag att hon hade rätt. Vi började dagen efter, och sedan har vi fortsatt. Den dagliga bönen på morgonen och eftermiddagen är ryggraden i allt som sker och har skett i S:ta Clara.”

For Carl-Erik og menigheten i Sankta Clara førte bønnen til et fokus på diakonien som det viktigste. Det var en frelsessoldat som Gud brukte til å lede Sahlberg inn i dette arbeidet. Du kan lese mer om det i artikkelen HER.

Diakoni uten ”ryggrad” blir i beste fall humanitært arbeid. Det blir som å bygge Guds hus uten at Gud er med. At Gud er med kan kun sikres gjennom bønn:

Hvis Herren ikke bygger huset,
arbeider bygningsmennene forgjeves.
Hvis Herren ikke vokter byen,
våker vaktmannen forgjeves.
Salme 127:1

Dagens ’manna’:

Bønn er ryggraden!

Gjensidig bildebruk

På samme måte som vi kan bruke det faktum at vi er skapt i Den treenige Guds bilde og konkludere med at et menneske derfor har ånd, sjel og legeme, kan bildet snus: At jeg har ånd, sjel og legeme kan hjelpe meg til å forstå Den treenige Gud.

Denne gjensidige bruk av et bilde bruker Paulus på forholdet mellom mann og kvinne. Han svinger fra å bruke Jesu forhold til menigheten til å forklare ekteskapet og ekteskapet til å forklare Jesu forhold til menigheten. Det kommer veldig tydelig fram i de tre neste versene:

For vi er lemmer på hans kropp. Derfor skal mannen forlate far og mor og holde fast ved sin kvinne, og de to skal være én kropp. Dette er et stort mysterium; jeg tenker på Kristus og kirken.
Ef 5:30-32

Det er morsomt at han konkluderer med at relasjonen mellom Kristus og kirken er et mysterium. Mysteriet kan ikke fullt ut gripes med intellektet, men det kan gripes med tro. Kanskje ekteskapet har noe av dette mysteriet i seg også? I så fall er det et eller annet med ekteskapet som må gripes med noe annet enn hjernen. Kanskje det handler om ”tro” i den relasjonen også? Tro på at det faktisk går an å bevare enheten selv i de tøffeste motbakker fordi ”kroppen pleies og får næring”.

Dagens ’manna’:

Jeg tror på ekteskapet.

På samme måte

Det er lenge siden jeg fant ut at det er en kjempefordel å lese en bruksanvisning før jeg tar i bruk et verktøy eller skrur sammen et IKEA-møbel. 

Erfaringen har lært meg at dersom jeg gjør ”på samme måte” blir resultatet bra. Nå er det forskjell på bruksanvisninger – noen er mer avanserte enn andre og krever grundig lesning. 

Når Jesus selv har modellert det som skal gjøres på samme måte, virker oppgaven uoverkommelig. Likevel brukes hans forhold til kirken som modell for mannens forhold til sin ektefelle:

På samme måte skal altså mennene elske sine koner som sin egen kropp. Den som elsker sin kone, elsker seg selv.
Ef 5:28

Jesus elsker menigheten som sin egen kropp. Han er allerede ”ett” med kroppen. Tanken om at de to ektefellene er en kropp gjør verset forståelig: Jeg har det ikke bra dersom min ektefelle ikke har det bra og motsatt.

Augustin skrev: ”Hvis Gud hadde ment at kvinnen skulle herske over mannen, ville han tatt henne ut av Adams hode. Hadde han ment at hun skulle være hans slave, ville han tatt henne fra hans føtter. Men Gud tok kvinnen fra hans side, for hun skulle være hans hjelper og hans like.”

Dagens ’manna’:

Jeg vil kroppen min vel!

Salve caput cruentatum

Overskriften er fra siste del av et langt middelaldersk dikt på latin og betyr noe i retning av ”Hils det blodige hodet!”. Diktet er som helhet en hyllest til Jesus og hans lidelse med tittelen ”Hils verdens frelser” (Salve mundi salutare). Den enkelte strofe tar for seg deler av Jesu kropp under lidelsen. Diktet krediteres Arnulf av Louvain som døde i 1250.

På 1600-tallet ble det oversatt til tysk av Paul Gerhardt, og det var den siste delen som ble tonesatt og brukt: "O Haupt voll Blut und Wunden" (O, hode fullt av blod og sår). Salmen, som jeg vil tro er en av verdens ”topp 10”, fikk en stor utbredelse da den kom i engelsk versjon "O Sacred head, sore wounded".

Jeg har sunget den på engelsk. Originalen finnes i norsk oversettelse, men jeg har aldri sunget den teksten. Melodien brukes også til ”Velt alle dine veie” og første vers går slik:

O hode, høyt forhånet,
med blodig sår og ve,
o hode, tornekronet
til smerte, spott og spe,
o hode som var hedret
og tilbedt inderlig,
men nå så dypt fornedret:
Vær hilset hjertelig!*

Grunnen til at jeg tar med denne spesielle lovprisningen inn i dagen, er tanken om at Jesus er hode for kroppen og da følger dagens vers:

Ut fra ham blir hele kroppen sammenføyd og holdt sammen av hvert bånd og ledd, alt etter den oppgave hver enkelt har fått tilmålt, så kroppen vokser og bygges opp i kjærlighet.
Ef 4:16

Alle vet at hodet er helt vitalt for kroppens funksjoner. Det holder kroppen ”sammenføyd” – for meg er det ensbetydende med at kroppen fungerer som én kropp. De støttende bånd som Paulus nevner, er menighetens tjenester som jeg har skrevet om de siste ukene. De må styres fra hodet. Da vokser vi og bygges opp i kjærlighet.

Dagens ’manna’:

Jesus er hodet!

___________________________
* Du kan lese mer om salmen på Leif Haugens blogg 

Hva er fylde?

Når jeg tenker etter bruker jeg ikke så ofte substantivet. I min dagligtale er det mer vanlig å bruke adjektivet ”fyldig” eller verbet ”fylle” eller ”oppfylle”. 

Det hender kanskje at det kan falle en munter bemerkning om en person som tar mye plass enten bokstavelig eller i overført betydning: ”Så kom han i all sin fylde!”. Det beskriver altså en person som er merkbart til stede. En slik forståelse av ”fylde” kan være god tilnærming når målet er:

”å utruste de hellige til tjeneste så Kristi kropp bygges opp …. og har hele Kristi fylde”
Ef 4:13

Dersom alle tjenestene hadde fokus på at ”Jesus skal være merkbart tilstede” i ”kroppen”, tror jeg det ville gå relativt kort tid før vi som tjenere kunne avlegge rapport: ”Mission accomplished” – ”Oppdrag utført!”

Første skritt er at jeg begynner der hvor jeg har størst innflytelse: Hos meg selv. Det kan jo være at det blir smittsomt ;-)

Dagens ’manna’

Jesus skal være merkbart til stede.

”Fem om dagen”

Med tanke på de fem tjenestegavene er veien kort til helsedirektoratets kampanje ”Fem om dagen” som et råd for sunn livsstil og god helse. Hensikten med tjenestegavene og reproduksjonen av dem er også sunnhet og helse i ”Kristi kropp”:

”…inntil vi alle når fram til enheten i troen på Guds Sønn og i kjennskapet til ham og blir det modne mennesket som er fullvoksent og har hele Kristi fylde.”
Ef 4:13

Verset forsyner meg med ei liste med fire tydelige sunnhetstegn:

1. Enhet i troen
2. Kjennskap til Guds Sønn
3. Modenhet
4. Kristi fylde

I refleksjonene fra første del av kapittel fire, har jeg flere ganger vært innom hva enhet innebærer. Jeg har også skrevet en del om at kjennskap, og ikke kunnskap, er målet. Modenhet har jeg derimot ikke hatt oppe som tema i Efeserbrevet så langt. 

Jeg konstaterer at oversetterne velger å oversette det greske ”andra teleion” med det ”modne mennesket”. Det er heller ikke feil å bruke "det fullkomne mennesket" som flere oversettere gjør. Jeg tror at å velge ”moden” er gjort i ”beste mening” av en enkel grunn: I menneskelig tankegang er modenhet oppnåelig, mens fullkommenhet er uoppnåelig. Nettopp derfor vil mener jeg at å velge en oversettelse som menneskelig sett er mulig bryter med sammenhengen og argumentasjonen som Paulus legger opp til: Nemlig at fullkommenheten finnes i Kristus alene, og at det er i ham vi har vår stilling. Det er det tjenestegavene skal hjelpe oss å se. Det er derfor det kommer etter enhet i troen og kjennskapen (den erfaringsbaserte kunnskapen) til Guds Sønn. 

Dersom et modent menneske er noe mindre enn et fullkomment menneske tror jeg ikke siste tegn noen gang vil bli synlig: At Kristi kropp har hele Kristi fylde. Det kommer jeg tilbake til i morgen.

Dagens ’manna’:

Gud, gi oss tjenester som hjelper oss til å se at vi er fullkomne mennesker i Kristus.

Én Ånd *

Ved første øyekast kan det virke underlig at vi skal sette alt inn på å bevare Åndens enhet i den fred som binder sammen én Ånd. 

Kan jeg bidra til at Ånden blir bundet sammen?

Neppe – Ånden er én som Gud er én. Og - for å si som Petter Dass: Gud er Gud om alle mann var døde.

Så hvordan kan det da tolkes?

Min første tanke var at her finner jeg sikkert mange oversettelser som skriver én ånd fordi det på originalspråket ikke skilles mellom liten og stor bokstav. Men etter et kort søk var resultatet med noen få unntak (bl. a. den offisielle russiske synode versjonen) at oversetterne har valgt å bruke Ånd med stor bokstav.

- ånd med liten ’å’ hadde umiddelbart gitt mer mening for meg, for da hadde det vært mennesket ånd det var snakk om. For på samme måte som vi er én kropp, skulle vår ånd (summen av hver troendes ånd) også være én.

Det er likevel ikke utenkelig at dette er mulig tolkning selv om det står én Ånd. For én ånd er ikke mulig uten at vi er ett i én Ånd. Jeg tror også det er dette som gjør det viktig å skille mellom ånd og sjel. For uenigheter sitter i menneskets sjel, mens enhet sitter i menneskets ånd. Derfor oppfordres jeg heller ikke til å sette alt inn på f. eks. å tenke likt med alle andre troende, men at sinnet mitt fornyes¹ og at jeg lar Jesu sinnelag prege mitt sinnelag².

Dagens ’manna’:

Det er mulig å være i én Ånd!

___________________________________

* Sett alt inn på å bevare Åndens enhet, i den fred som binder sammen: én kropp, én Ånd,

Ef 4:4

¹ Rom 12:2

² Fil 2:5

Én kropp

Kolon er et tegn på at det kommer noe viktig. Vanligvis bruker vi det ikke i talespråket, men da jeg jobbet på Sagavoll ble det gjort litt moro ut av at inspektøren, Even Tengesdal, ofte brukte tegnet på den denne måten: ”Da tenker jeg at vi har følgende muligheter kolon”, og så presentertes de forskjellige løsningen. Etter at vi i kollegiet hadde diskutert oss ferdige pleide jeg å si: ”Da gjør vi slik punktum”. Dermed ble vi "kolon" og "punktum".

I går siterte jeg et vers som avsluttet med kolon:

Sett alt inn på å bevare Åndens enhet, i den fred som binder sammen:
Ef 4:3-6

…og det første som skal bindes sammen av Åndens enhet og fred, er én kropp. At Guds menighet er én kropp er et fantastisk bilde. Dersom en kropp går i oppløsning er det i beste fall tegn på at noe livstruende er i ferd med å skje, men som oftest er det et tegn på at kroppen er død. Samtidig er det viktig å ikke glemme at denne kroppen vokser ved celledeling. Det kan være smertefullt når f. eks. en cellegruppe må deles i to for at vekst skal kunne skje, men dette er en form for ”oppløsning” som er sunn og som styrker og ikke svekker kroppen som helheten.

Et indisium på hvor viktig kroppen er i åndelig sammenheng er hvor ofte det dukker opp i Bibelen – som igjen gjenspeiles i relaterte refleksjoner i denne bloggen.

Så med et kolon i bakhodet blir dagens ’manna’:

For at oppdraget skal fullføres må vi sette alt inn på at kroppen bindes sammen – punktum.

Kroppen

Sommeren er kroppens årstid. Påminnelsene kommer rett etter jul: ”Gjør deg klar for badesesongen!” med tydelig henvisning til hva som er idealet. 

Kroppsfikseringen er sterk, og selv om mange av oss er vokst opp med Ivar Medaas som minnet om at det er viktig å ”Vær glad i den nasen du har!”, er det fort å bli revet med av hysteriet.

Men kroppsfikseringen er ikke mindre i Efeserbrevet. For Paulus er dette det mest sentrale bildet på menigheten:

I én kropp forsonte han dem begge med Gud da han døde på korset og slik drepte fiendskapet.
Ef 2:16

Her siktes det sannsynligvis til Jesu fysiske kropp*. Det var på korset fiendskapet ble utryddet og forsoningen skjedde. Det er likevel spennende å legge merke til preposisjonsbruken. Det er ”i” og ikke ”med” kroppen at dette skjer. Derfor peker det også fram på at det er ”i” denne kroppen at mennesker blir forsont med hverandre.

I boka ”Bevare meg vel!” brukte jeg bildet med den uheldige snekkeren som treffer tommelen sin i stedet hodet på spikeren. Den foruretta tommelen forsøker ikke å hevne seg på hånda som slo. De tilhører én og samme kropp.

Dagens ’manna’:

Jesus har bare én kropp

Tar også med siste vers på en sang jeg skrev i 2007:

Hver gang Guds barn kommer sammen
Må den onde flykte bort.
Og når lovsangstonen lyder
Har han spilt sitt siste kort.
Herrens kropp er kommet sammen,
Den fornyes av Guds ord.
Det blir liv i alle lemmer;
Liv som bringer håp på jord!

____________________________________________
* Grunnspråket bruker sarx (kjøtt/kropp) her, mens soma (kropp) er mest vanlig når det henvises ”de troendes kropp”.

Aage Samuelsen

I går fikk tanken om at ”alt er underlagt Jesus” meg til å tenke på Pelle Karlsson. I dag leder ”ham som fyller alt i alle” (Ef 1:23) nesten automatisk til Aage Samuelsen. Jeg vil anta at sangen: ”O, Jesus, du som fyller alt i alle” vil score høyt på ei ønskeliste med norske salmer og sanger. 

I den gamle LP-samlingen har jeg to av Aages plater hvor han synger egne sanger, og selv om det er mange perler, er det nevnte sang som er juvelen.

Likevel har nok mange, som jeg, fra tid til annen tenkt hva åpningssetningen egentlig innebærer.

”Alle” er i denne sammenheng ”kirken, som er Kristi kropp”. Paulus ser Jesus som ”hodet” – igjen er dette noe han vender tilbake til senere (bl.a. i Ef 4:15-16). Dersom jeg tenker på hodets funksjon som kroppens kontrollsenter, er det lettere ane hva som ligger i at Jesus ”fyller alt i alle”. I en frisk kropp vil alt som skjer med kroppen registreres i hjernen, og hjernen vil gjennom nervesystemet kunne gi impulser slik at kroppen reagerer adekvat i forhold til omgivelsene.

Så fra å begynne med hva vi er og har i ham ender kapittelet med at han er i oss som er hans kropp. Et flott pedagogisk grep!

Dagens ’manna’

Når han fyller alt i alle er jeg inkludert!

___________________________________
Aage synger ”O, Jesus, du som fyller alt i alle”

Hva ser hjertet i dag?

I går tok jeg for meg bønnen ”Må han gi dere lys til hjertets øyne” og at svaret på den bønnen vil føre til minst tre resultat. For det første vil det gi innsikt i håpet, og i dag fokuserer jeg på at det vil gi innsikt i:

hvor rik og herlig hans arv er for de hellige Ef 1:18b

”Hans arv” kan lett bli et abstrakt begrep, men jeg tror at hjertes øyne ser hva den arven består i. Selv om han ”ser som i et speil, i en gåte” har Paulus brukt hjertets øyne og fått innsikt i hva noe av denne arven består i. Vi har allerede sett på den første, men her er en liten liste. Jeg får:

1. Den hellige ånd (Ef 1:14 - se også Gal 4:7)

2. bli Kristi medarving (Rom 8:17) – d.v.s. også arving til Guds rike.

3. del i herligheten (Rom 8:17)

4. en kropp som er lik den Jesus har i herligheten (Fil 3:21)

5. del i lyset (Kol 1:12)

Lista kan gjøres lenger, men dette er uansett en for stor dose for intellektet til å ta inn. Godt at det er hjertets øyne som skal se det.

Dagens ’manna’:

Også arven står i presens!

Badet

Sist fredag underviste jeg i paulinsk teologi på offiserskurs. Vi var flere som underviste om Paulus, og et av temaene som falt på meg, var å belyse hva Paulus forsto med dåpen. For meg er det viktig å tale om dåpens innhold adskilt fra selve ritualet. Hva dåpens innhold betyr, er det relativt stor enighet om på tvers av kirkesamfunnene. Uenighetene knytter seg primært til ritualet:

• er det i ritualet at det skjer?
• skal ritualet utføres på barn eller voksne?
• er ritualet bare symbolsk?
• dersom det bare er symbolsk, kan det da kuttes ut?

Når hebreerforkynneren skriver:

Og siden vi har en så stor prest over Guds hus, så la oss komme fram med oppriktig hjerte og full visshet i troen, med hjertet renset for vond samvittighet og kroppen badet i rent vann.
Hebr 10:22

…sikter han da til et ritual når han skriver om kroppen som er badet i rent vann? Eller er dette noe som foregår i en himmelsk eller ’åndelig’ verden?
Han har tidligere hentet sine bilder fra tabernaklet i den gamle pakt. Der heter det:

Aron og sønnene hans skal du føre fram til inngangen til telthelligdommen og vaske dem med vann.
2 Mos 29:4

Jeg har aldri hørt at dette har blitt tolket som et bilde på dåpen, men snarere en blant mange renselsesriter i den gamle pakt. Verset har også blitt koblet med

Dåpen er ikke å vaske kroppen ren for skitt, men en bønn til Gud om en god samvittighet, i kraft av Jesu Kristi oppstandelse.
1 Pet 3:21

og videre med verset fra en de paulinske hustavlene som sier at Kristus elsket kirken og ga seg selv for den

for å gjøre den hellig og rense den med badet i vann, i kraft av et ord.
Ef 5:26

Dersom dåpen er å betrakte som en bønn, og badet i vann skjer i kraft av et ord, kan det tyde på at også ’kroppen badet i rent vann’ må forstås åndelig selv om det ikke utelukker at en rituell handling som inkluderer vann kan være en vakker symbolsk illustrasjon på dette. Jesus sa selv at: Dere er alt rene på grunn av det ordet jeg har talt til dere. Dette var sannsynligvis bakgrunnen for at han litt tidligere sa til Peter at han ikke trengte å vaske hele kroppen fordi han allerede var ren*.

Uansett hvor vi måtte lande i dette spørsmålet, vet vi at det Gud primært ser etter er det oppriktige hjerte.**

Dagens ’manna’:

Gud, hjelp meg til alltid å ha et oppriktig hjerte!

_______________________________________
* Se Joh 15:3 og videre: «Den som er badet, er helt ren og trenger bare å vaske føttene. Dere er rene – men ikke alle.» Joh 13:10
** f. eks.: Herren ser på hjertet 1 Sam 16:7

La Sagrada Familia

Etter å ha vært med om en rekke byggeprosjekter, er jeg veldig klar over at det tar tid å bygge. Det blir fort forsinkelser fordi uforutsette ting dukker opp. Jeg fatter fremdeles ikke hvordan Frelsesarmeen som kom til Norge i januar 1888 kunne åpne et nybygd hovedkvarter i desember samme år…

Det tar tid å bygge en helligdom. La Sagrada Famila i Barcelona ble påbegynt i 1883 og er fortsatt ikke ferdig. Kanskje det ikke er så rart at det ble reaksjon da Jesu påsto at han skulle reise opp tempelet på tre dager dersom det ble revet ned. «I førtiseks år har de bygd på dette tempelet, og du vil reise det opp igjen på tre dager?»* argumenterte de. Jeg regner med at det var sagt med en liten hånflir.

At de ikke forsto at Jesus talte om sin egen kropp, føyer sin inn i rekken av liknende ”misforståelser” som Johannes gjengir.

Å bygge en helligdom tar tid – ja, det tar et helt liv og det koster et helt liv. Jesus betalte med sitt, og min helligdom blir bygd ved at jeg ”dør med ham” og ”oppstår med ham”. Det kan skje på et øyeblikk, men det tar et liv: - Det handler om gjenfødelse. Jeg tror det er derfor Johannes velger å gjengi denne hendelsen rett før han forteller om samtalen med Nikodemus.

* Joh 2:13-21

Det er ikke ’ko’ det er ’skjøtt’

Uttalelsen falt på en grillkveld på en folkehøgskole. Et par elever med hinduistisk bakgrunn hadde gitt beskjed om at de ikke kunne spise ”ku”. Det var tatt høyde for det, og det var rikelig med alternativ grillmat. Likevel forsynte de to seg med hver sin hamburger. Da de ble gjort oppmerksomme på at det var ”ku” i hamburgeren, falt uttalelsen: ”Det er ikke ’ko’ det er ’skjøtt’”. Det ble på en måte litt tragikomisk.

Kjøtt og religion er komplisert. Det gjelder også innenfor islam, jødedom og flere kristne vil holde seg borte fra blodmat, ja, noen velger også vegetarmat av overbevisningsgrunner.

Men ”kjøtt” er også komplisert i overført betydning:

”De som lever slik kjøttet vil, er bare opptatt av det som hører mennesker til. Men de som lever etter Ånden, er opptatt av det som hører Ånden til.
Rom 8:5–11

Dette burde ikke være komplisert, men det kan bli det fordi vi ofte tenker at ’kjøtt’ er identisk med ’kropp’. Tenker jeg slik får jeg problemer når Paulus fortsetter: ”For det kjøttet vil, er død, men det Ånden vil, er liv og fred. Derfor er det som kjøttet vil, fiendskap mot Gud, for det bøyer seg ikke under Guds lov og kan heller ikke gjøre det. De som kjøtt og blod har makten over, kan ikke være til glede for Gud.”

Dersom jeg ikke klarer å se at ’kjøtt’ er symbolsk for det som står Gud imot, kan jeg få et unaturlig forhold til min egen kropp. Kroppen er en del av meg og i Kristus er den hellig. For hinduene var kua hellig, så dersom jeg bytter litt på utsagnet kan jeg si om kroppen min – ”Den er ikke ’kjøtt’ – den er ’hellig’!”

Den kule kroppen

Da jeg lærte om kroppen og hvordan den fungerte da jeg var gutt, ble jeg forundret over det fantastiske maskineriet. Særlig var det informasjonen om kretsløpene som både skremte og fascinerte. Alt i kroppen syntes å avhenge av noe annet. Sånt ga en fantasifull hjerne masse tankeføde.

Som voksen undres jeg fortsatt over den unike kroppen som vi mennesker har. Derfor blir kroppen som et bilde på de troende tilsvarende sterkt. Også i den kroppen er det en gjensidig avhengighet – men den er uavhengig av lemmenes etniske eller sosiale bakgrunn:

Slik kroppen er én selv om den har mange lemmer, og alle lemmene utgjør én kropp enda de er mange, slik er det også med Kristus. For med én Ånd ble vi alle døpt til å være én kropp, enten vi er jøder eller grekere, slaver eller frie, og alle fikk vi én Ånd å drikke.
1 Kor 12:12–13

Litt av et under!

To indre og vekk me’en

Jeg elsket hurtigløp på skøyter da jeg var gutt. Heltene var mange, men det var først i 11-12 årsalderen at jeg begynte å notere rundetider, og da var det Fred Anton Maier som var den store helten.

På de lange løpene var det viktig å benytte seg av mulighetene for å få et forsprang når Maier hadde indrerunder. Det er det som er bakgrunnen for uttrykket i overskriften.

Det er viktig å benytte seg av mulighetene som ligger i indrerundene. Får man med seg farten fra indrerunden ut på vekslingssida, blir belastningen med ytrerunden mye mindre.

Derfor mister vi ikke motet, for selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir vårt indre menneske fornyet dag for dag.
2 Kor 4:14-18

Deilig å ta en indrerunde før man møter de ytre utfordringene i dagen!