Det er ikke ’ko’ det er ’skjøtt’

Uttalelsen falt på en grillkveld på en folkehøgskole. Et par elever med hinduistisk bakgrunn hadde gitt beskjed om at de ikke kunne spise ”ku”. Det var tatt høyde for det, og det var rikelig med alternativ grillmat. Likevel forsynte de to seg med hver sin hamburger. Da de ble gjort oppmerksomme på at det var ”ku” i hamburgeren, falt uttalelsen: ”Det er ikke ’ko’ det er ’skjøtt’”. Det ble på en måte litt tragikomisk.

Kjøtt og religion er komplisert. Det gjelder også innenfor islam, jødedom og flere kristne vil holde seg borte fra blodmat, ja, noen velger også vegetarmat av overbevisningsgrunner.

Men ”kjøtt” er også komplisert i overført betydning:

”De som lever slik kjøttet vil, er bare opptatt av det som hører mennesker til. Men de som lever etter Ånden, er opptatt av det som hører Ånden til.
Rom 8:5–11

Dette burde ikke være komplisert, men det kan bli det fordi vi ofte tenker at ’kjøtt’ er identisk med ’kropp’. Tenker jeg slik får jeg problemer når Paulus fortsetter: ”For det kjøttet vil, er død, men det Ånden vil, er liv og fred. Derfor er det som kjøttet vil, fiendskap mot Gud, for det bøyer seg ikke under Guds lov og kan heller ikke gjøre det. De som kjøtt og blod har makten over, kan ikke være til glede for Gud.”

Dersom jeg ikke klarer å se at ’kjøtt’ er symbolsk for det som står Gud imot, kan jeg få et unaturlig forhold til min egen kropp. Kroppen er en del av meg og i Kristus er den hellig. For hinduene var kua hellig, så dersom jeg bytter litt på utsagnet kan jeg si om kroppen min – ”Den er ikke ’kjøtt’ – den er ’hellig’!”