Hva er mitt "CREDO"?

Dersom evangeliet koker ned til å tro på Jesus og elske hverandre, er det da viktig med hvilke læresetninger jeg bekjenner? For meg er dette et viktig spørsmål. Primært fordi jeg vil mye heller ha liv enn lære. Samtidig er spredningen av liv avhengig av at jeg vet litt om hvordan ting henger sammen. 

Jeg tror det er bakgrunnen for dagens vers:

På dette kjenner dere Guds Ånd: Hver ånd som bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjøtt og blod, er av Gud.
1 Joh 4:2

Hvorfor er det viktig for Johannes å minne om denne bekjennelsen dersom alt handler om å tro Jesus og elske hverandre?

Dersom ikke det er mulig for meg å akseptere at Jesus er hel og sann Gud og helt og sant menneske, begrenser jeg hva som er mulig for Gud. Hvordan kan jeg tro at han kan virke gjennom sin kropp i min samtid dersom han ikke var i stand til å åpenbare seg selv i Jesus Kristus? Allerede i det første århundret etter Kristus, ble denne læren utfordret, men også i vår tid er koblingen mellom troen på Jesus som menneske og Gud avgjørende for å kunne tro at Guds ånd som virket i hans kropp skal kunne virke i den kroppen han har valgt å bruke i dag.

Derfor blir det jeg bekjenner om Jesus viktig for at hans liv skal spre seg. For det jeg lærer og bekjenner kan enten begrense eller gi næring til livet.

Dagens ‘manna’:

Jeg vil bekjenne Jesus «kommet i kjøtt og blod»!

-------------------------------
(1) Credo = en bekjennelse av tro som styrer dine handlinger

Kjøttprisen

…kan fort bli et hett tema. Jeg husker det fra noen år tilbake da kjøpekraften hos Ola Nordmann var en annen enn i dag. Men også i dag ”harryhandles” det i Sverige for å spare noen kroner per kilo.

Den var viktig for islendingene da vi bodde på Island for nærmere 30 år siden – særlig fordi lammekjøtt som var fryselagret i et drøyt år ble solgt til ”fersk-pris”.

Det blir bråk av sånn. Til og med pinsehøvdingen hamret mot myndighetene i en radiogudstjeneste.

Og hva snakket moldoverne om? Jo, selvfølgelig kjøttprisene.

Når vi forer kjøttet i stedet for å la kjøttet fore oss, betaler vi en høy pris. En måte å fore kjøttet på er å bekjenne kjøttets seier. Det er ingenting som er farligere dersom jeg ønsker å leve et liv i Jesu seier. Noen tror jeg er i mot syndsbekjennelse. Langt der ifra. Når Den hellige ånd åpenbarer synd, er det ingenting som er mer frigjørende enn en syndsbekjennelse.

Men en gjentatt stadfestelse av meg selv som et armt syndig menneske som kjenner lysten til det onde i mitt hjerte, torpederer muligheten for å gå med hevet hode i Jesu seier. Da snakker vi om høy kjøttpris. Den har jeg ikke råd til å betale – særlig ikke siden Jesus allerede har betalt.

Jfr dagens tekst: Gal 5:13-18

Det er ikke ’ko’ det er ’skjøtt’

Uttalelsen falt på en grillkveld på en folkehøgskole. Et par elever med hinduistisk bakgrunn hadde gitt beskjed om at de ikke kunne spise ”ku”. Det var tatt høyde for det, og det var rikelig med alternativ grillmat. Likevel forsynte de to seg med hver sin hamburger. Da de ble gjort oppmerksomme på at det var ”ku” i hamburgeren, falt uttalelsen: ”Det er ikke ’ko’ det er ’skjøtt’”. Det ble på en måte litt tragikomisk.

Kjøtt og religion er komplisert. Det gjelder også innenfor islam, jødedom og flere kristne vil holde seg borte fra blodmat, ja, noen velger også vegetarmat av overbevisningsgrunner.

Men ”kjøtt” er også komplisert i overført betydning:

”De som lever slik kjøttet vil, er bare opptatt av det som hører mennesker til. Men de som lever etter Ånden, er opptatt av det som hører Ånden til.
Rom 8:5–11

Dette burde ikke være komplisert, men det kan bli det fordi vi ofte tenker at ’kjøtt’ er identisk med ’kropp’. Tenker jeg slik får jeg problemer når Paulus fortsetter: ”For det kjøttet vil, er død, men det Ånden vil, er liv og fred. Derfor er det som kjøttet vil, fiendskap mot Gud, for det bøyer seg ikke under Guds lov og kan heller ikke gjøre det. De som kjøtt og blod har makten over, kan ikke være til glede for Gud.”

Dersom jeg ikke klarer å se at ’kjøtt’ er symbolsk for det som står Gud imot, kan jeg få et unaturlig forhold til min egen kropp. Kroppen er en del av meg og i Kristus er den hellig. For hinduene var kua hellig, så dersom jeg bytter litt på utsagnet kan jeg si om kroppen min – ”Den er ikke ’kjøtt’ – den er ’hellig’!”