Kjøttprisen

…kan fort bli et hett tema. Jeg husker det fra noen år tilbake da kjøpekraften hos Ola Nordmann var en annen enn i dag. Men også i dag ”harryhandles” det i Sverige for å spare noen kroner per kilo.

Den var viktig for islendingene da vi bodde på Island for nærmere 30 år siden – særlig fordi lammekjøtt som var fryselagret i et drøyt år ble solgt til ”fersk-pris”.

Det blir bråk av sånn. Til og med pinsehøvdingen hamret mot myndighetene i en radiogudstjeneste.

Og hva snakket moldoverne om? Jo, selvfølgelig kjøttprisene.

Når vi forer kjøttet i stedet for å la kjøttet fore oss, betaler vi en høy pris. En måte å fore kjøttet på er å bekjenne kjøttets seier. Det er ingenting som er farligere dersom jeg ønsker å leve et liv i Jesu seier. Noen tror jeg er i mot syndsbekjennelse. Langt der ifra. Når Den hellige ånd åpenbarer synd, er det ingenting som er mer frigjørende enn en syndsbekjennelse.

Men en gjentatt stadfestelse av meg selv som et armt syndig menneske som kjenner lysten til det onde i mitt hjerte, torpederer muligheten for å gå med hevet hode i Jesu seier. Da snakker vi om høy kjøttpris. Den har jeg ikke råd til å betale – særlig ikke siden Jesus allerede har betalt.

Jfr dagens tekst: Gal 5:13-18