Kroppen

Sommeren er kroppens årstid. Påminnelsene kommer rett etter jul: ”Gjør deg klar for badesesongen!” med tydelig henvisning til hva som er idealet. 

Kroppsfikseringen er sterk, og selv om mange av oss er vokst opp med Ivar Medaas som minnet om at det er viktig å ”Vær glad i den nasen du har!”, er det fort å bli revet med av hysteriet.

Men kroppsfikseringen er ikke mindre i Efeserbrevet. For Paulus er dette det mest sentrale bildet på menigheten:

I én kropp forsonte han dem begge med Gud da han døde på korset og slik drepte fiendskapet.
Ef 2:16

Her siktes det sannsynligvis til Jesu fysiske kropp*. Det var på korset fiendskapet ble utryddet og forsoningen skjedde. Det er likevel spennende å legge merke til preposisjonsbruken. Det er ”i” og ikke ”med” kroppen at dette skjer. Derfor peker det også fram på at det er ”i” denne kroppen at mennesker blir forsont med hverandre.

I boka ”Bevare meg vel!” brukte jeg bildet med den uheldige snekkeren som treffer tommelen sin i stedet hodet på spikeren. Den foruretta tommelen forsøker ikke å hevne seg på hånda som slo. De tilhører én og samme kropp.

Dagens ’manna’:

Jesus har bare én kropp

Tar også med siste vers på en sang jeg skrev i 2007:

Hver gang Guds barn kommer sammen
Må den onde flykte bort.
Og når lovsangstonen lyder
Har han spilt sitt siste kort.
Herrens kropp er kommet sammen,
Den fornyes av Guds ord.
Det blir liv i alle lemmer;
Liv som bringer håp på jord!

____________________________________________
* Grunnspråket bruker sarx (kjøtt/kropp) her, mens soma (kropp) er mest vanlig når det henvises ”de troendes kropp”.