Iblant

Jeg har flere ganger understreket hvor viktig preposisjonene er for troen – også i prologen (jfr Hos). Hva innebærer det at ”Ordet tok bolig iblant oss”*?

Min umiddelbare tanke er at å bli ”bofast” begrenser nærværet til en svært

liten krets. Da kan det være viktig å minne seg selv om at det ikke står bofast, men at uttrykket ”å ta bolig” er et forsøk på å forklare ordet ”skenoõ” som egentlig betyr ”å telte”. I sammenhengen betyr det at han ”bodde” der han ble tatt imot og at ”bo” ikke refererer til bopel, men til fysisk tilstedeværelse i kroppen. Han var i begynnetlsen ”hos” (i hus med) Far, men nå er han hos (i hus med) menneskene. Tanken om kroppen som et telt, finner jeg igjen hos Paulus:  

For vi vet at om det rives ned, dette teltet som er vårt jordiske hus, så har vi i himmelen en bygning som er fra Gud, et evig hus, som ikke er gjort med hender - 2 Kor 5:1.

Å reflektere over Kristi kropp som et telt som ”slås opp” der han blir tatt imot, er spennende også i 2013. Om hans ”kropp” velger å reise en ”bolig” (et Gudshus), blir den aldri identisk med hans tilstedeværelse – kun et symbol på den. Tilstedeværelsen er ”teltet” eller ”kroppen”, og den er der folkene tar imot ham. Da blir det også full mening i det Jesus sa om Guds rike: Ingen vil kunne si: ‘Se her er det’ eller: ‘Der er det’. For Guds rike er midt iblant dere.» - Luk 17:21
 
Det er fordi Guds rike er fellesskap. Han kom for fellesskapets skyld  - fellesskapet mellom Gud og mennesker, og mennesker imellom. Slik tok han ”bolig” iblant oss den gang; slik tar han ”bolig” iblant oss i dag, og slik kommer Guds rike iblant oss.

Dagens ’manna’:

Guds ”bolig” – Kristi kropp - er der mennesker tar imot ham.

-----------------------------
*Og Ordet ble menneske
og tok bolig iblant oss,
og vi så hans herlighet,
en herlighet som den enbårne Sønn
har fra sin Far,
full av nåde og sannhet.
Joh 1:14

Se også refleksjonene:
Teltliv og tro
Oppbrudd (NB - denne refleksjonen ble skrevet for tre år siden - det har blitt enda en flytting siden da...)