Hvile i ekteskapet

*
På bloggen for to dager siden, handlet det om hvile ved å falle til ro for Herrens ansikt. I gårsdagens blogg handlet det om å hvile sammen med andre. I dag tenker jeg på hvor høyt jeg verdsetter det å kunne hvile sammen med Magna. Det er fordi hvilen i alle disse tre innleggene er knyttet sammen med det å være «ett».

• Jeg kan hvile for Herrens ansikt fordi jeg er «ett» med Jesus Kristus.
• Jeg kan hvile i fellesskapet med andre troende fordi vi er «ett» i Jesus Kristus.
• Jeg kan hvile i ekteskapet fordi vi er «én» (1) som ektefolk og «ett» i troen på Jesus Kristus.

Det vil være umulig for meg å skrive ned alt jeg verdsetter ved Magna, og om jeg klarte det, ville jeg likevel ikke publisere det. Men noe av det jeg setter høyt, er nettopp det å få lov til «å være» sammen med henne. Vi trenger ikke gjøre noe, si noe eller bli rastløse ved tanken på at nå må vi finne på noe. Hadde det vært slik tror jeg at ekteskapet hadde slitt meg ut, og kanskje det nettopp er mangel på hvile i hverandres selskap som gjør at mange ekteskap havarerer (?).

Å få lov til «å være» er raushet. Det er nåde!

Dagens ‘manna’:

Å få lov til «å være» gir ekte hvile.

--------------------------------------
(1) 1 Mos 2:24
* NB – dette er siste innlegget i serien om hvile. I dag reiser vi fra Brødsjø, via Oslo og tilbake til Chisinau på søndag. Det har vært godt med to ukers hvile. I morgen er jeg tilbake med siste fase av reisen gjennom Apostlenes gjerninger.
** Hvile på en "topp-tur" - Vårlivarden 14. februar 2015

”Hun er en gave!”

Stein Reinertsen sa dette om kona si i intervjuet med Vårt Land da han ble utnevnt til biskop i 2013. Jeg har alltid sagt det samme om  kona mi, Magna. Hun er Guds gave til meg – og i dag kommer hun hjem etter enda en reise på nærmere fjorten dager. Tiden vi får sammen er også en gave, og da vil jeg sitere Reinertsen igjen: ”Alt som betyr noe her i livet, er en gave. Det er ikke noe vi kan skaffe oss på egen hånd. Alt er gitt meg.”

Er det derfor Peter kaller Den hellig ånd for en gave?

«Vend om og la dere døpe i Jesu Kristi navn, hver og en av dere, så dere kan få tilgivelse for syndene, og dere skal få Den hellige ånds gave.»
Apg 2:38

Jeg tror ikke det var nådegavene Peter primært siktet til, men gaven det er å ha Den hellige ånd som en del av mitt liv. Det betyr noe for livet mitt å ha Den hellige ånd nær. Analogt med ekteskapet er det en avhengighet som ikke binder, men som frigjør. Den hellige ånd frigjør ressurser som ligger i min menneskelige gaveutrustning - og når Den hellige ånd bor i meg, betyr det også at hans ressurser kan frigjøres gjennom meg. Det sprenger forstanden, men det er utvilsomt en gave. Og den gaven må pakkes opp, ikke inn!

Dagens ’manna’:

Alt som betyr noe her i livet, er en gave!

-----------------------------------------------
Refleksjonen er en del av en reise gjennom Apostelgjerningene med fokus på samspillet mellom Den hellige ånd og de første kristne.

Araldite

Denne bloggen er ikke reklamefinansiert, men når jeg skal lime noe som skal tåle belastning og ha lang holdbarhet, bruker jeg alltid araldite. Det er et epoxylim som består av en slags harpiks og en herder. Sammen utgjør de to komponentene et kraftig lim.

I flere dager har vi gått fra relasjonen mellom ektefeller til relasjonen mellom Jesus og kirken – og så tilbake igjen i flere runder. Nå er vi tilbake til ekteskapet:

Men det gjelder også hver enkelt av dere: Hver mann skal elske sin kone som seg selv, og hun skal ha respekt for sin mann.
Ef 5:33

Forholdet mellom Jesus og kirken handler om kjærlighet og respekt. Det gjør også ekteskapet. Det flotte er at dette også er favnet av ekteskapsløftet. Ektefellene lover gjensidig å elske og ære hverandre. Den ypperste formen for ære er å vise respekt. Verden fokuserer bare på kjærligheten – og ofte i den snevre betydningen ”eros”. Dersom løftet om gjensidig respekt tones ned eller glemmes svekkes limet i ekteskapet. Derfor er det godt at det 5. kapittelet avslutter med fokuset på kjærlighet og respekt. De to komponentene utgjør et kraftig lim – de er ekteskapets araldite.

Dagens ’manna’:

Kjærlighet og respekt er ekteskapets lim.

Gjensidig bildebruk

På samme måte som vi kan bruke det faktum at vi er skapt i Den treenige Guds bilde og konkludere med at et menneske derfor har ånd, sjel og legeme, kan bildet snus: At jeg har ånd, sjel og legeme kan hjelpe meg til å forstå Den treenige Gud.

Denne gjensidige bruk av et bilde bruker Paulus på forholdet mellom mann og kvinne. Han svinger fra å bruke Jesu forhold til menigheten til å forklare ekteskapet og ekteskapet til å forklare Jesu forhold til menigheten. Det kommer veldig tydelig fram i de tre neste versene:

For vi er lemmer på hans kropp. Derfor skal mannen forlate far og mor og holde fast ved sin kvinne, og de to skal være én kropp. Dette er et stort mysterium; jeg tenker på Kristus og kirken.
Ef 5:30-32

Det er morsomt at han konkluderer med at relasjonen mellom Kristus og kirken er et mysterium. Mysteriet kan ikke fullt ut gripes med intellektet, men det kan gripes med tro. Kanskje ekteskapet har noe av dette mysteriet i seg også? I så fall er det et eller annet med ekteskapet som må gripes med noe annet enn hjernen. Kanskje det handler om ”tro” i den relasjonen også? Tro på at det faktisk går an å bevare enheten selv i de tøffeste motbakker fordi ”kroppen pleies og får næring”.

Dagens ’manna’:

Jeg tror på ekteskapet.

Nok næring!

I fjor gjorde jeg en ”bitter” erfaring under halvmaraton. Av frykt for magetrøbbel spiste jeg frokost og ingenting mer før løpet startet kl. 14:00. I tillegg hadde jeg mistet noen kilo i forkant og hadde minimalt med fettreserver. Formen var ganske god, men hva hjalp det når alle ”reservene” var oppbrukt da jeg kom halvveis. Jeg fullførte løpet, men det var også den eneste gleden jeg hadde av opplevelsen.

I år spiste jeg både frokost og tok meg litt mat før løpet startet. Underveis tok jeg til meg væske og spiste litt banan og kom inn på 1:55:16 – godt fornøyd med hvordan kroppen fungerte. Og kroppen var fornøyd med meg også, for den ga meg ingen plager i etterkant:

Ingen har noen gang hatet sin egen kropp. Nei, man gir kroppen næring og pleier den på samme måte som Kristus gjør med kirken.

Ef 5:29

Jeg er fullt klar over at dette bildet ikke handler om hvordan jeg behandler kroppen min i forbindelse med et langt løp, men at det henspeiler på at ektefeller er blitt én kropp. Men ektefeller skal også stå et langt løp sammen som ett. Da er det viktig at ”kroppen” får næring og pleies. Bildet er riktig og viktig slik at ikke reservene er oppbrukt når vi kommer ”halvveis”.

Dagens ’manna’:

Ekteskapet må pleies og tilføres næring underveis.

På samme måte

Det er lenge siden jeg fant ut at det er en kjempefordel å lese en bruksanvisning før jeg tar i bruk et verktøy eller skrur sammen et IKEA-møbel. 

Erfaringen har lært meg at dersom jeg gjør ”på samme måte” blir resultatet bra. Nå er det forskjell på bruksanvisninger – noen er mer avanserte enn andre og krever grundig lesning. 

Når Jesus selv har modellert det som skal gjøres på samme måte, virker oppgaven uoverkommelig. Likevel brukes hans forhold til kirken som modell for mannens forhold til sin ektefelle:

På samme måte skal altså mennene elske sine koner som sin egen kropp. Den som elsker sin kone, elsker seg selv.
Ef 5:28

Jesus elsker menigheten som sin egen kropp. Han er allerede ”ett” med kroppen. Tanken om at de to ektefellene er en kropp gjør verset forståelig: Jeg har det ikke bra dersom min ektefelle ikke har det bra og motsatt.

Augustin skrev: ”Hvis Gud hadde ment at kvinnen skulle herske over mannen, ville han tatt henne ut av Adams hode. Hadde han ment at hun skulle være hans slave, ville han tatt henne fra hans føtter. Men Gud tok kvinnen fra hans side, for hun skulle være hans hjelper og hans like.”

Dagens ’manna’:

Jeg vil kroppen min vel!

Mannsrollen

I et likestillingssamfunn er det fort gjort å gå i vranglås både for kvinner og menn når vi leser oppfordringen til kvinnene om å underordne seg sine ektemenn. Derfor blir vi gjerne blinde for at det er snakk en gjensidig underordning* og ansvaret som legges på mennene:

Dere menn, elsk konene deres, slik Kristus elsket kirken og ga seg selv for den
Ef 5:25

At jeg skal elske min Magna slik Kristus elsket kirken, er sterk kost. Jesu liv var preget av et selvoppofrende sinnelag. I ham ser jeg tjenerskikkelsen og en som til slutt gir sitt liv som det ultimate offer for å gjenopprette forholdet mellom ”bruden og brudgommen”. Det er denne holdningen som gjør at det kristne ekteskapet står i sterk kontrast til det profane ekteskapet som efeserne kjente i sin samtid. 
Dette var faktisk noe radikalt nytt. I første omgang var det ikke en omveltning av en samfunnsordning, men noe som ville føre til en stille revolusjon som ville forandre det profane samfunnet nedenfra. Forutsetningen for at det skulle skje var at disse tekstene ble forstått og tolket på en korrekt måte.

Vi har den samme utfordringen i vår samtid – og det store spørsmålet blir om vi lar disse verdiene prege oss i stedet for de rådende strømningene i samfunnet rundt oss. Forvandlingskraften i det kristne ekteskapet er grunnen til at denne verdens fyrste ser kristne ekteskap som en trussel, og av samme grunn står ekteskapet under konstant angrep.

Dagens ’manna’:

Jeg vil verne om verdiene i det kristne ekteskapet.

* Se: Forholdet mellom mann og kvinne

Kvinnesyn eller samfunnssyn?

I dag er temaet kvinnenes underordning under sine ektemenn. Dette blir ofte beskrevet som Paulus sitt kvinnesyn, men jeg får ikke det til å stemme verken i sammenhengen som dagens vers står i* eller når jeg leser andre brev Paulus har skrevet. Men hva er det da? Det ligger nærmere hans samfunnssyn slik det kommer til uttrykk f. eks. i Rom 13, men kanskje enda mer presist beskriver det forholdet mellom de kristne og det verdslige samfunn.

Jesus sa tydelig fra om at hans rike ikke er av denne verden. Det kan ha vært grunnen til at de første kristne var forsiktige med å komme med uttalelser som kunne oppfattes som angrep på samfunnsordninger. Et godt eksempel på dette er brevet til Filemon. Paulus oppfordrer Filemon til å ta imot den rømte slaven sin, Onesimus, som en bror i Herren – men overlater til Filemon hvilke konsekvenser han lar det åndelige søskenforholdet få for forholdet mellom dem som ”herre og slave”.

Et samfunnshensyn kan altså være bakgrunnen for det Paulus skriver:

Dere kvinner, underordne dere ektemennene deres som under Herren selv. For mannen er kvinnens hode, slik Kristus er kirkens hode; han er frelser for sin kropp. Som kirken underordner seg Kristus, skal kvinnene underordne seg sine menn i alt.
Ef 5:22-24

På samme måte som Kristus er hode og frelser for sin kropp (menigheten) har mannen denne rollen overfor sin hustru. Det henspeiler på mannens rolle som beskytter og forsørger. At dette er noe helt annet enn en ”maktrelasjon”, skal jeg se nærmere på i morgen når mannens forhold til kvinnen beskrives - og da kommer også kontrasten til verdslige ekteskapet fram. 

Det er ikke viktig for meg å forsvare Paulus sine uttalelser, men ut fra helheten sliter jeg med bildet av ham som kvinnefiendtlig. Han kommer dessuten med varme anbefalinger av kvinner som innehadde ledende stillinger i menigheten**.

Dagens ’manna’:

Et samfunn forandres ved at kvaliteten på byggesteinene preges av de kristne verdier.

_______________________________
* Se: Forholdet mellom mann og kvinne
** Jfr. f. eks. Føbe, Nymfa og Preskilla og innlegget Den pragmatiske Paulus 

Forholdet mellom mann og kvinne

Fordelen (og ulempen?) med å lese Bibelen med fokus på hvert enkelt vers, er at jeg ikke kan vri meg unna de versene som er vanskelige å forstå i min samtid. Når jeg nå er kommet til relasjonen mellom mann og kvinne i ekteskapet står jeg overfor en slik utfordring. 

For meg er det ikke tvil om at ”i Kristus” er en av Paulus sine aller viktigste teologiske byggesteiner. Og i Kristus er det i følge Paulus ikke mann og kvinne (Gal 3:28). Dersom dette glemmes, kan versene i siste del av Efeserbrevet 5 misforstås og misbrukes. Det har dessverre skjedd og det hender fortsatt at det skjer selv om innledningsverset er tydelig:

Vær hverandre underordnet i ærefrykt for Kristus!
Ef 5:21

Underordningen er altså gjensidig og kjønnsuavhengig fordi vi er underordnet Kristus. Holdningen ”Hva kan jeg bidra med for at du får ut det beste i deg?” er ikke gyldig bare på Nils Arne Eggens fotballbane, men treffer kjernen i samspillet mellom ektefeller i familien. Den kan også brukes i en menighet, på en arbeidsplass, eller på et helt samfunn. Men det er i ekteskapet at det bør være lettest å få til, og det er den som er samfunnets minste, men viktigste byggestein.

Når jeg de neste dagene dukker enda dypere i detaljene burde denne innledningen vært obligatorisk lesning, men jeg får sørge for at det blir en lenke som leder tilbake hit. Utgangspunktet er viktig!

Dagens ’manna’:

Gjensidig underordning får fram det beste i samspillet.

Ekteskapstanker

Bildet er fra bryllupsreisen vår som fant sted umiddelbart etter at vi giftet oss i februar 1978. Vi hadde moro av å bli fotografert ved retterstedet hvor Henrik den 8. effektivt avsluttet noen av sine ekteskap. Kongen hadde en pussig tolkning av hva det vil si å holde ekteskapet i ære. 

Jeg er egentlig opptatt av ekteskap og er derfor litt overrasket over at jeg ikke har skrevet mer om det på bloggen. Bortsett fra ”Et spesielt frieri” og at jeg nevner det som et mye brukt bilde på forholdet mellom Gud og mennesket (kirken), har jeg forsømt noe jeg mener er viktig.

Jeg tror på ekteskapet som institusjon og at det er en Gudvillet ordning for menneskene. Nøkternt er det en livslang forpliktelse med gjensidige plikter og rettigheter, men nøkkelen er at det bygges på en kjærlighet som det investeres med og i gjennom hele ekteskapet. Knyttet til denne kjærligheten ligger løftet om å ære. Det tok meg flere år å forstå hvor viktig det er, men i og med at Gudsrelasjonen og ekteskapet er bilder som kan brukes begge veier er dette blitt viktig. Det jeg ærer og velsigner blir jeg stadig mer glad i. Det gjelder ekteskapet:

La ekteskapet holdes i ære av alle

Hebr 13:4

…og fremfor alt den jeg deler ekteskapet med.

Dagens ’manna’:

Jeg vil verne om og ære ekteskapet!