Mannsrollen

I et likestillingssamfunn er det fort gjort å gå i vranglås både for kvinner og menn når vi leser oppfordringen til kvinnene om å underordne seg sine ektemenn. Derfor blir vi gjerne blinde for at det er snakk en gjensidig underordning* og ansvaret som legges på mennene:

Dere menn, elsk konene deres, slik Kristus elsket kirken og ga seg selv for den
Ef 5:25

At jeg skal elske min Magna slik Kristus elsket kirken, er sterk kost. Jesu liv var preget av et selvoppofrende sinnelag. I ham ser jeg tjenerskikkelsen og en som til slutt gir sitt liv som det ultimate offer for å gjenopprette forholdet mellom ”bruden og brudgommen”. Det er denne holdningen som gjør at det kristne ekteskapet står i sterk kontrast til det profane ekteskapet som efeserne kjente i sin samtid. 
Dette var faktisk noe radikalt nytt. I første omgang var det ikke en omveltning av en samfunnsordning, men noe som ville føre til en stille revolusjon som ville forandre det profane samfunnet nedenfra. Forutsetningen for at det skulle skje var at disse tekstene ble forstått og tolket på en korrekt måte.

Vi har den samme utfordringen i vår samtid – og det store spørsmålet blir om vi lar disse verdiene prege oss i stedet for de rådende strømningene i samfunnet rundt oss. Forvandlingskraften i det kristne ekteskapet er grunnen til at denne verdens fyrste ser kristne ekteskap som en trussel, og av samme grunn står ekteskapet under konstant angrep.

Dagens ’manna’:

Jeg vil verne om verdiene i det kristne ekteskapet.

* Se: Forholdet mellom mann og kvinne