Hvile i ekteskapet

*
På bloggen for to dager siden, handlet det om hvile ved å falle til ro for Herrens ansikt. I gårsdagens blogg handlet det om å hvile sammen med andre. I dag tenker jeg på hvor høyt jeg verdsetter det å kunne hvile sammen med Magna. Det er fordi hvilen i alle disse tre innleggene er knyttet sammen med det å være «ett».

• Jeg kan hvile for Herrens ansikt fordi jeg er «ett» med Jesus Kristus.
• Jeg kan hvile i fellesskapet med andre troende fordi vi er «ett» i Jesus Kristus.
• Jeg kan hvile i ekteskapet fordi vi er «én» (1) som ektefolk og «ett» i troen på Jesus Kristus.

Det vil være umulig for meg å skrive ned alt jeg verdsetter ved Magna, og om jeg klarte det, ville jeg likevel ikke publisere det. Men noe av det jeg setter høyt, er nettopp det å få lov til «å være» sammen med henne. Vi trenger ikke gjøre noe, si noe eller bli rastløse ved tanken på at nå må vi finne på noe. Hadde det vært slik tror jeg at ekteskapet hadde slitt meg ut, og kanskje det nettopp er mangel på hvile i hverandres selskap som gjør at mange ekteskap havarerer (?).

Å få lov til «å være» er raushet. Det er nåde!

Dagens ‘manna’:

Å få lov til «å være» gir ekte hvile.

--------------------------------------
(1) 1 Mos 2:24
* NB – dette er siste innlegget i serien om hvile. I dag reiser vi fra Brødsjø, via Oslo og tilbake til Chisinau på søndag. Det har vært godt med to ukers hvile. I morgen er jeg tilbake med siste fase av reisen gjennom Apostlenes gjerninger.
** Hvile på en "topp-tur" - Vårlivarden 14. februar 2015

Hvile er å slappe av sammen!

*
Det er snart 30 år siden vi tok utfordringen med å lede Jørpeland korps i kombinasjon med studier (pendling), andre småjobber og ansvar som småbarnsforeldre. 

Vi har mange gode minner, men jeg tror det var der jeg lærte noe veldig viktig som har fulgt meg siden. På grunn av det høye aktivitetsnivået besluttet Magna og jeg følgende: Fokuset når vi kommer sammen til møter må være å hvile i Herrens nærvær - også for oss!

Det ble en bevisst øvelse for meg å samles med den troende familien med senka skuldre selv om jeg hadde lederansvar; men det var og er helt nødvendig å kunne ta imot samtidig som jeg bød på meg selv. Egentlig er det slik de helliges samfunn skal fungere – også i fellesskap hvor jeg ikke kjenner noen fra før. Alle kristne fellesskap er en del at Guds menighet, Guds familie, og vi deler samme mål.

Ingen har vist dette tydeligere enn Paulus. I brevet til menigheten i Rom, som han aldri hadde besøkt og hvor han bare kjente noen få, skriver han:

Da kan jeg, om Gud vil, komme til dere med glede og få hvile ut sammen med dere.
Rom 15:32

Dersom vi ser på det kristne fellesskapet som et sted for hvile, skjer det en forvandling i måten å tenke på. Da blir for eksempel en 24/7 bønneuke ikke et spørsmål om å prestere noe, men å avsette tid til «hvile» sammen med Herren og andre som deler den samme lengselen.

Det hender at mennesker kommer til forbønn og jeg kan merke at de er i «helspenn». Da sier jeg gjerne noe i likhet med dette: «Slapp av! Du skal ikke prestere noe, jeg skal ikke prestere noe, men sammen skal vi søke Herren, og han slipper lettere til når vi kommer med senka skuldre. Det er han som skal virke, ikke vi!»

Dagens ‘manna’:

Det viktig at samvirket med Herren er preget av hvile!

-----------------------------
(1) "Jo mer bevisst jeg blir på Herrens nærvær, dess mer føler jeg at jeg er megselv. Jo mindre bevisst på hans nærvær, dess mer føler jeg at jeg har noe å bevise."

* NB - Dette innlegget publisertes første gang 3. apr. 2016. Det publiseres igjen fordi det handler litt om å hvile. 

Hvilen som overgår all annen form for hvile *

«Jostein, vil du be for meg?»
spurte den unge mannen i Akureyri.

Han hadde hatt en tragisk ulykke noen år tidligere. Da han skulle lakkere et gulv hadde han sovnet, og da han våknet hadde løsemidlene ødelagt deler av hjernen hans.

Jeg fikk det samme spørsmålet hver gang han så meg, og jeg spurte ham flere ganger hva han ville jeg skulle be om. Svaret var alltid det samme: «At jeg må få ro i meg!»

Jeg kommer aldri til å glemme dette nødropet, og jeg tror det er en lengsel som er lagt ned i alle mennesker. Vi lengter etter ro fordi vi lengter etter å komme tilbake til vårt rette element – til fellesskapet med vår Skaper – til Ham som er kjærlighet. Det er når vi opplever den kjærligheten og selv begynner å leve den ut, at den indre roen kommer:

Slik skal vi vite at vi er av sannheten, og vi skal la vårt hjerte falle til ro for hans ansikt.
1 Joh 3:19 

Det å oppleve at hjertet (1) faller til ro for hans ansikt, er en hvile som overgår all annen form for hvile. Jeg tror at det er Guds hensikt at dette skal være noe mer enn en opplevelse. Jeg tror han vil at det skal være en permanent tilstand slik at jeg, midt i det oppdraget han har gitt, kan leve med hvilepuls.

Dagens ‘manna’:

Fall til ro i Guds kjærlighet 

-----------------------------
(1) I Bibelen er menneskets hjerte ofte brukt synonymt med menneskets ånd som er sete for Gudsbevisstheten. Se «Mitt aller helligste» 

* NB - Dette innlegget publisertes første gang 3. jan. 2016. Det publiseres igjen fordi det handler litt om å hvile.

Hvile - en forutsetning for kreativitet

*
Det er lett å tenke på Gud som Skaperen i fortid. Spørsmålet: ”Hvem har skapt?” er mye mer vanlig enn ”Hvem skaper?”. 

Det kan være flere grunner til det. 
F. eks. underviser Jesus at jorden skal forgå, og at han ikke ber for verden (1).

Man kan velge å tolke det som at Gud har ”gitt opp” verden, men jeg tror og finner og bibelsk belegg for at Guds kreativitet fortsatt er sterkt til stede i verden.

Men hvordan skal jeg da tolke:

Guds gjerninger var riktignok fullført da verdens grunnvoll var lagt. For et sted har han sagt om den sjuende dagen: Så hvilte Gud på den sjuende dag fra alle sine gjerninger.
Hebr 4:3b-4

Jeg tror ikke vi kan se bort fra at det er en utbredt oppfatning at Guds gjerninger var fullførte da Gud hvilte etter å ha skapt. Jeg tror også at det er med å prege manges oppfatning av Skaperen og skaperverket i dag, men jeg tror at Gud fortsetter å skape. Men det er viktig å huske at fokuset i Hebreerbrevet er på hvilen - ikke på skapelsen.

Forfatteren understreker at det gjenstår at noen skal komme inn til hvilen. På grunn av fallet var det en Guds gjerning som ikke var fullført da verdens grunnvoll ble lagt: Jesu frelsende forsoningshandling. Gjenopprettelse er en form for gjenskapelse. Ånden som den skapende kraft og livgiver, er den som stadig minner om: ”I dag, om dere høre hans røst…” 
Med andre ord: Herren skaper fortsatt med sitt ord!

Dagens ’manna’:

Jeg kan åpne opp for Guds skaperkraft hver dag!

---------------------------------------------------- 
(1) Joh 17:9
 * NB - Dette innlegget publisertes første gang 25. jan. 2012. Det publiseres igjen fordi det handler litt om å hvile.

Hvilestolen - Stressless

*

Er det å lære av en som kan noe bedre enn det jeg kan?

I en hektisk hverdag er en innbydelse til å stresse mindre en velsignelse.

Hva som er stress kan selvfølgelig diskuteres, og jeg tror psykiater Egil W. Martinsen har et poeng når han sier at ”Det norske folk har for lengst tatt ut helsepotensialet som ligger i å hvile”.

Jesus kom med en innbydelse til dem som strever og bærer tunge byrder. Hvilen han tilbød var ikke først og fremst det vi forbinder med hvile: Ta mitt åk på dere og lær av meg!

Riktignok mente Marta, den ivrige vertinnen, at søsteren Maria sluntra unna da hun satt og lærte av Mesteren. Jesus måtte si til Marta at Maria hadde gjort et riktig og godt valg.

Sist sommer stod jeg i heia med ei motorsag som tok dårlig. En god nabo så meg og stoppet traktoren. ”Få se på saga!” var den hyggelig kommandoen. Et raskt blikk fra en med mer erfaring var nok til å stille diagnosen: ”Du har slipt den med for spiss vinkel. Jeg har utstyr her i traktoren, jeg skal slipe den for deg”. Det ble en ’hvilepause’: Jeg lærte av ham som kunne det så mye bedre. Godt med sånne naboer – takk Ronny!

Du verden så greit arbeidet gikk etterpå.

I liknelsen om det selvvoksende kornet sier Jesus:

”Med Guds rike er det slik: Det er som når en mann har sådd korn i jorden. Han sover og står opp, det blir natt og det blir dag, og kornet spirer og vokser, men han vet ikke hvordan det skjer. Av seg selv gir jorden grøde, først strå, så aks og til sist modent korn i akset. Så snart grøden er moden, svinger han sigden, for høsten er kommet.”
Mark 4:26-34

Når jeg har sådd, tilbyr Herren meg en stressless. Jeg har gjort det han forventer av meg. Nå er det en anledning til å sitte ned og lære av Ham som kan alt så mye bedre. Det er hvile for ånd og tanke. Og når det blir ro der, har det en forunderlig virkning på kroppen. Etterpå går såmannsarbeidet så mye lettere. Det er Han som ordner veksten.

Dagens 'manna':

Hvilestolen er mulig på grunn av nådestolen

--------------------------------

 * NB - Dette innlegget publisertes første gang 5. feb. 2012. Det publiseres igjen fordi det handler litt om å hvile.

Publisert i Krigsropet nr. 6 2012

Hvilelandet

*

Jeg er fortsatt i ’hvilemodus’. Det er ikke lenge siden jeg skrev om Hvilehjemmet – og Hebreerbrevet har et sterkt fokus på hvilen. Det er noen fysiske steder som jeg forbinder med hvile. Ikke nødvendigvis fordi jeg hviler fra aktivitet, men fordi jeg er ’hjemme’ der. Det ligger en hvile i å være hjemme. Mister jeg hvilen der jeg bor, vil jeg nok også føle at jeg mister ’hjemmet’.

Det er liten tvil om at israelittene betrakter løftelandet som sitt ’hjem’. Kanskje det er derfor at landet forbindes med hvile:

For hvis Josva hadde ført dem til hvilen, ville ikke Gud senere ha talt om en annen dag.
Hebr 4:8

Her tenkes det tidskronologisk. Josva ledet folket hjem til ’hvilelandet’ før David profeterte om å være lydig mot Guds røst slik at vi skulle komme inn til ’hvilen’. Ergo må den hvilen som Den hellig ånd taler om gjennom David dreie seg om noe annet enn å få bo i det landet Gud hadde lovet israelittene.

Igjen antydes det at det er en hvile fra ’våre’ gjerninger på lik linje med at Gud hvilte fra sine. I sammenhengen velger jeg å tolke det som en hvile fra lovgjerninger fordi Jesus har sonet for det fallet som det ikke var "tatt høyde for" ved skapelsen. Den hvilen kan skje her i tiden, men er også en forsmak på den evige hvilen.

Dagens ’manna’:

Når mitt hjem er i Gud, er det også lett å finne hvile der jeg bor til enhver tid.  

-----------------------------------------------
* NB - Dette innlegget publisertes første gang 26. jan. 2012. Det publiseres igjen fordi det handler litt om å hvile.

Hvilehjemmet

*

Når eldre mennesker i Frelsesarmeen spør meg hvor jeg har kontor (1), svarer jeg:

“På hvilehjemmet”.

Selv om vi ikke bruker det navnet til daglig, huser den gamle, ærverdige hovedbygningen kontorer, undervisningslokaler, biblioteker og oppholdsrom. Men mange ser tilbake til gode opphold med hvile og ferie på Framnes.

Det er noe forlokkende med ordet ’hvile’ – men hvordan skal det forstås i en bibelsk sammenheng?

det er vi som tror, som går inn til hvilen.
Hebr 4:3

Jeg tror det er minst to betydninger, og jeg aner begge når jeg leser Hebreerbrevet:

1) Det ligger en spesiell hvile i å komme til tro og bli en Jesu etterfølger. Selv om den ’hvilen’ ikke nødvendigvis er fravær av oppdrag, men at jeg går i tjeneste sammen med Jesus. Se gårsdagens blogg: Hvile i tospann med Jesus.

2) Det er en hvile som venter i det evige liv.

Motsatsen beskrives slik: De gudløse har ingen fred, sier Herren. Jes 48:22, men for den som tror finnes det altså et hvilehjem både i tiden og evigheten – og der er det greit å ha sitt arbeidssted!

Dagens 'manna':

Jeg har et 'hvilehjem' her i tiden, og et i vente.

------------------------------------------------
(1) Jeg hadde kontor på hvilehjemmet i perioden aug 2011 til jan 2013.
 * NB - Dette innlegget publisertes første gang 24. jan. 2012. Det publiseres igjen fordi det handler litt om å hvile.

Hvile i tospann med Jesus

*

I Schrödingers katt sist torsdag (1) var stress hovedtema. Per Fugelli hevdet at nordmenn er rammet av kollektiv ADHD og sluttet seg til innholdet i Michael de Vibes oppmerksomhetstrening. Den går ut på å konsentrere seg om én ting om gangen. Fugelli nevnte at noen fant ro ved å samtale med Gud i bønn. Ja, det kan faktisk være hvile for sjelen:

«Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for sjelen. For mitt åk er godt og min byrde lett.»
Matt 11:28–30

Jeg er inne i en fase med mye jobbing og lite ”pust” i bakken. Det er likevel godt å kunne si at bønn fungerer. På engelsk er faktisk Jesu invitasjon enda mer tiltalende. Der inviteres jeg med: ”share my yoke” – ”del mitt åk”. 

På norsk er det fort gjort å se for seg ”bøtteåket” som bæres av en person når jeg leser dette verset. Men et tospann med okser deler også åk for at byrden skal deles på to. Gjennom bønn går jeg i tospann med Jesus. Hans byrde er lett fordi han er allerede ferdig med å bære sin, nå hjelper han meg med min. Det er hvile for sjelen det.

Dagens 'manna':

Hvile i tospann med Jesus 

---------------------------------------

(1) = 21. okt. 2010
* NB - Dette innlegget publisertes første gang 24. okt. 2010. Det publiseres igjen fordi det handler litt om å hvile.

"Selvbygging" - gjennom å hvile i å være

*

Selvbygging har vært og er en del av norsk tradisjon, og for meg er det en kjærkommen hobby. Jeg storkoser meg med snekring og prosjekter av forskjellig omfang, og prosjektene gir meg hvile.

I Guds rike kan det være forvirrende at det snakkes om ”selvbygging”. Det er fort gjort å tenke at jeg ikke har noen innflytelse på ”frelsen”, og det er riktig i den forstand at det er bare en måte å bli frelst på: Det skjer ved å ta imot det Jesus har gjort for meg på korset!

Men – på den grunnvollen oppfordres vi til å ”bygge” (1):

Men dere, mine kjære, må bygge dere selv opp ved deres høyhellige tro under stadig bønn i Den hellige ånd. Bli værende i Guds kjærlighet mens dere venter på at vår Herre Jesu Kristi barmhjertighet skal føre dere til evig liv.
Judas 20-25

Så langt jeg kan se har Judas tre ”selvbyggerverktøy” for åndelig vekst, og troen er drivkraften:

• Stadig bønn i Den hellige ånd
• Hvile (bli værende) i Guds kjærlighet
• Evighetsforventning

Alle ”verktøyene” åpner for videre refleksjoner, men som selvbygger tar jeg dem med meg i verktøykassa og går inn i en ny dag!

Dagens 'manna':

Bygg dere selv opp!

----------------------------------------------- 

* NB - Dette innlegget publisertes første gang 25. nov. 2010. Det publiseres igjen fordi det handler litt om å hvile.

(1) Se også "Sinnasnekker'n"

Ansvarsfraskrivelse eller fullkommen hvile?

*

Hvem har ansvaret for ”kallet” – han som har kalt, eller jeg som har tatt imot det?

Det er noe Paulus skriver i innledningen til det andre brevet til Timoteus som får meg til å stille slike spørsmål:

For dette (evangeliet) er jeg satt til herold, apostel og lærer. Derfor er det jeg lider, men jeg skammer meg ikke, for jeg vet hvem jeg tror på. Og jeg er overbevist om at han har makt til å ta vare på det som er blitt betrodd meg, helt til dagen kommer.
2 Tim 1:11-12

Først beskriver Paulus sitt kall som evangeliets herold, apostel og lærer. Så deler han troen på at Gud er i stand til å ta vare på det kallet som han har mottatt. 

Ved første øyekast kan dette se ut som en form for ansvarsfraskrivelse, men jeg trenger ikke lese mye av Paulus for å oppdage at det er en feil slutning. Han oppfordrer igjen og igjen mennesker til å ta kallet på alvor, og med hele sitt liv viste han at han var klar til nær sagt hva som helst for å oppfylle kallet. Han går så langt at han skriver: 

 ”Ja, jeg skulle gjerne vært forbannet og skilt fra Kristus, om det bare kunne være til hjelp for mine søsken, de som er av samme kjøtt og blod som jeg.”  

Rom 9:3 

Det er umulig å kalle det for ansvarsfraskrivelse. Men midt i kallets alvor (og lidelse) ligger det en fullkommen hvile i at det faktisk er Gud som har kalt meg, og at han har makt til å ta vare på dette midt i situasjoner som jeg kan oppfatte som vanskelige. Dette lærte jeg for alvor i 1994. Inntil da hadde jeg hatt en form for prestasjonsangst på Vårherres vegne. Siden den gang opplever jeg igjen og igjen at han sier og viser: ”Jostein, det er jeg som har kontrollen – du er bare redskapet”.

Dagens 'manna':

Jeg hviler fordi Gud har kontrollen

------------------------------------

* NB - Dette innlegget publisertes første gang 5. aug. 2009. Det publiseres igjen fordi det handler litt om å hvile.

Pause

English under the illustration

Jeg vil nå ta en pause fra å skrive nye blogginnlegg i et par uker, primært fordi skulderen min trenger hvile fra tastaturet. Ned gjennom årene har jeg skrevet en del enkle refleksjoner som berører temaet «hvile». De er ikke en serie og det eneste de har felles er ordet hvile. De neste dagene publiseres de uredigerte på nytt av hensyn til dem som leser bloggen som en daglig andakt.

«Kom med meg til et øde sted hvor vi kan være alene, og hvil dere litt!»

Mark 6:31

Dagens 'manna':

Skynd deg å hvile! 

 

I will now take a break for a couple of weeks – simply because my shoulder needs a rest from the computer. Down through the years I have written several reflections that touches the theme “rest” 

– I will reissue these “unrevised” for the benefit of those who use my blog for daily devotions. The reflections will be published in Norwegian.

“Come with me by yourselves to a quiet place and get some rest.”

Mark 6:31

'Manna' for today:

It is urgent to rest!