Hvile i ekteskapet

*
På bloggen for to dager siden, handlet det om hvile ved å falle til ro for Herrens ansikt. I gårsdagens blogg handlet det om å hvile sammen med andre. I dag tenker jeg på hvor høyt jeg verdsetter det å kunne hvile sammen med Magna. Det er fordi hvilen i alle disse tre innleggene er knyttet sammen med det å være «ett».

• Jeg kan hvile for Herrens ansikt fordi jeg er «ett» med Jesus Kristus.
• Jeg kan hvile i fellesskapet med andre troende fordi vi er «ett» i Jesus Kristus.
• Jeg kan hvile i ekteskapet fordi vi er «én» (1) som ektefolk og «ett» i troen på Jesus Kristus.

Det vil være umulig for meg å skrive ned alt jeg verdsetter ved Magna, og om jeg klarte det, ville jeg likevel ikke publisere det. Men noe av det jeg setter høyt, er nettopp det å få lov til «å være» sammen med henne. Vi trenger ikke gjøre noe, si noe eller bli rastløse ved tanken på at nå må vi finne på noe. Hadde det vært slik tror jeg at ekteskapet hadde slitt meg ut, og kanskje det nettopp er mangel på hvile i hverandres selskap som gjør at mange ekteskap havarerer (?).

Å få lov til «å være» er raushet. Det er nåde!

Dagens ‘manna’:

Å få lov til «å være» gir ekte hvile.

--------------------------------------
(1) 1 Mos 2:24
* NB – dette er siste innlegget i serien om hvile. I dag reiser vi fra Brødsjø, via Oslo og tilbake til Chisinau på søndag. Det har vært godt med to ukers hvile. I morgen er jeg tilbake med siste fase av reisen gjennom Apostlenes gjerninger.
** Hvile på en "topp-tur" - Vårlivarden 14. februar 2015