Nok næring!

I fjor gjorde jeg en ”bitter” erfaring under halvmaraton. Av frykt for magetrøbbel spiste jeg frokost og ingenting mer før løpet startet kl. 14:00. I tillegg hadde jeg mistet noen kilo i forkant og hadde minimalt med fettreserver. Formen var ganske god, men hva hjalp det når alle ”reservene” var oppbrukt da jeg kom halvveis. Jeg fullførte løpet, men det var også den eneste gleden jeg hadde av opplevelsen.

I år spiste jeg både frokost og tok meg litt mat før løpet startet. Underveis tok jeg til meg væske og spiste litt banan og kom inn på 1:55:16 – godt fornøyd med hvordan kroppen fungerte. Og kroppen var fornøyd med meg også, for den ga meg ingen plager i etterkant:

Ingen har noen gang hatet sin egen kropp. Nei, man gir kroppen næring og pleier den på samme måte som Kristus gjør med kirken.

Ef 5:29

Jeg er fullt klar over at dette bildet ikke handler om hvordan jeg behandler kroppen min i forbindelse med et langt løp, men at det henspeiler på at ektefeller er blitt én kropp. Men ektefeller skal også stå et langt løp sammen som ett. Da er det viktig at ”kroppen” får næring og pleies. Bildet er riktig og viktig slik at ikke reservene er oppbrukt når vi kommer ”halvveis”.

Dagens ’manna’:

Ekteskapet må pleies og tilføres næring underveis.