Da du og jeg ble kalt og svarte ‘Ja’ til kallet, var det også et ‘Ja’ til ‘én’ kropp, ‘én’ Ånd og ‘ett’ håp. Men dersom vi skal bevare Åndens enhet, i den fred som binder sammen, innebærer det også aksept av at det er bare ‘én’ Herre. Det var maktpåliggende for Paulus å minne sine lesere om at hver tunge skulle bekjenne at Jesus Kristus er Herre (1).
Hvis vi er overgitt til ‘én’ Herre, burde enhet være en logisk konsekvens. Selv om Paulus ikke eksplisitt skriver dette, er det tydelig og synlig når jeg leser mellom linjene. Jeg har ofte brukt følgende enkle illustrasjon:
Jeg ønsker ikke å begrense «andre» herrer til f.eks. Mammon (2) eller en «herre» som stjeler til seg herredømmet ved å forårsake en usunn avhengighet – «Herren» kan ganske enkelt være meg selv fordi jeg fort kan bli sentrum for min egen oppmerksomhet og vil gjøre alt på min måte. Jeg har en sterkt tilbøyelighet å ta kontroll over mitt eget liv. Det kan være en god ting dersom jeg er villig til å overlate den til den ‘ene’ Herre når jeg vet at ‘andre’ herrer ikke lenger har makt. Men noen ganger kan det se ut som at det er tryggere og mer forutsigbart å ha kontrollen selv, enn å overlate den til den ‘ene’ og ‘sanne’ Herre og la ham lede meg dit hvor det passer ham best.
Jeg tror at enhet er så viktig for Jesus at han vil at jeg skal overgi det jeg anser som min ubestridelige rett, slik at enheten med andre troende ikke blir ødelagt. Det er lettere å gjøre det når jeg tenker på alle de gangene jeg har opplevd at «alt tjener til det gode for dem som elsker Gud» (3).
Dagens 'manna':
Hvis vi er overgitt til ‘én’ Herre, burde enhet være en logisk konsekvens. Selv om Paulus ikke eksplisitt skriver dette, er det tydelig og synlig når jeg leser mellom linjene. Jeg har ofte brukt følgende enkle illustrasjon:
Hvis Jesus er i sentrum, og jeg ønsker å komme så nært som mulig til sentrum, kommer jeg også nærmere alle hans etterfølgere som har den samme lengselen. Med dette i bakhodet lurer jeg på om mangel på enhet mellom kristne kan være et tegn på at Jesus ikke lenger er den eneste Herre?
Jeg ønsker ikke å begrense «andre» herrer til f.eks. Mammon (2) eller en «herre» som stjeler til seg herredømmet ved å forårsake en usunn avhengighet – «Herren» kan ganske enkelt være meg selv fordi jeg fort kan bli sentrum for min egen oppmerksomhet og vil gjøre alt på min måte. Jeg har en sterkt tilbøyelighet å ta kontroll over mitt eget liv. Det kan være en god ting dersom jeg er villig til å overlate den til den ‘ene’ Herre når jeg vet at ‘andre’ herrer ikke lenger har makt. Men noen ganger kan det se ut som at det er tryggere og mer forutsigbart å ha kontrollen selv, enn å overlate den til den ‘ene’ og ‘sanne’ Herre og la ham lede meg dit hvor det passer ham best.
Jeg tror at enhet er så viktig for Jesus at han vil at jeg skal overgi det jeg anser som min ubestridelige rett, slik at enheten med andre troende ikke blir ødelagt. Det er lettere å gjøre det når jeg tenker på alle de gangene jeg har opplevd at «alt tjener til det gode for dem som elsker Gud» (3).
Dagens 'manna':
Hvis Jesus ikke alene er min ‘ene’ Herre, vil jeg miste framdriften i kallet mitt!
-------------------------------------
(1) Fil 2:11
(2) «Ingen kan tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon.» Matteus 6:24
(3) Rom 8:28
(1) Fil 2:11
(2) «Ingen kan tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon.» Matteus 6:24
(3) Rom 8:28
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar