Fortsett framdriften!

Slik begynner denne serien som handler om at vi som Jesu etterfølgere er kalt til å være i bevegelse. Refleksjonene ble skrevet i 2018 som en påminnelse om at Framdrift eller 'Momentum' var årets motto i Øst-Europa territoriet. For å begynne på begynnelsen, må du bla tilbake til siste innlegget i denne tråden. Verset, som preget publikasjoner etc dette året var: 

La oss bare, så langt vi er kommet, fortsette i samme spor!

Filipperbrevet 3:16

Hvorfor er jeg her?

En filosof vil si at dette er et typisk eksistensielt spørsmål, og jeg er enig, men jeg har ikke tenkt å fokusere på den eksistensielle siden av spørsmålet i dag. I Øst-Europa territoriet har vi «Framdrift» (1) som årets motto, og spørsmålet er knyttet til det faktum at jeg tjener Gud her i dag, og allerede har gjort det i noen år.

Sist helg var vi sammen med en gruppe soldater som vurderer om kallet de har fått også er et kall til å bli offiser i Frelsesarmeen. Sammen reflekterte vi over mange aspekter knyttet til kallet. I det siste møtet søndag formiddag talte jeg om den viktigste forutsetningen av alle: 

Tilgjengelighet. 

Da jeg forberedte talen, innså jeg at jeg kunne velge i et stort utvalg av bibelske tekster som understreker viktigheten av tilgjengelighet. Jeg endte opp med å bruke den korte fortellingen om Levi's kall:

Deretter gikk Jesus ut. Da fikk han se en toller som het Levi. Han satt på tollboden. Jesus sa til ham: «Følg meg!» Og han reiste seg, forlot alt og fulgte ham.
Lukas 5:27-28

Jeg tror ikke at Jesus først og fremst var på utkikk etter en toller eller noen med andre spesifikke ferdigheter da han skulle sette sammen disippelflokken. Han lette etter mennesker som var tilgjengelige. Mennesker som var klare til å følge kallet. I liknelsen om arbeiderne i vingården (2) spurte ikke jordeieren om kvalifikasjoner da han gikk for å leie folk til arbeidet i vingården. Han leide dem som «til enhver tid på dagen» var tilgjengelige. Jeg tror at Gud ser etter tilgjengelige mennesker hele tiden. Bibelen forteller oss at han ikke alltid lykkes: «Jeg har lett blant dem etter en mann som kan bygge opp igjen muren og stille seg i mur-revnene for landet så det ikke blir ødelagt. Men jeg har ikke funnet noen» (3). 

Da Jesus kalte Levi, var Levi tilgjengelig og tilgjengeligheten ble synlig ved at han reagerte umiddelbart på kallet ved å reise seg, forlate alt og følge Jesus.

At jeg er tilgjengelig er hovedgrunnen til at jeg er her, og jeg takker Gud for muligheten. I min hverdag i tjenesten i denne spennende delen av verden, vil jeg være tilgjengelig for Åndens ledelse «til enhver tid på dagen». Det ønsker jeg også for alle mine søsken i Herren som deler det samme oppdraget.

Dagens ‘manna’:

Her er jeg Herre - tilgjengelig!

----------------------------------------

(1) ‘Framdrift’ eller ‘Momentum’ – er bevegelsen som er forårsaket av impulsen fra Den hellige ånd.

(2) Matteus 20:1-16

(3) Esekiel 22:30

…én Herre!

Da du og jeg ble kalt og svarte ‘Ja’ til kallet, var det også et ‘Ja’ til ‘én’ kropp, ‘én’ Ånd og ‘ett’ håp. Men dersom vi skal bevare Åndens enhet, i den fred som binder sammen, innebærer det også aksept av at det er bare ‘én’ Herre. Det var maktpåliggende for Paulus å minne sine lesere om at hver tunge skulle bekjenne at Jesus Kristus er Herre (1).

Hvis vi er overgitt til ‘én’ Herre, burde enhet være en logisk konsekvens. Selv om Paulus ikke eksplisitt skriver dette, er det tydelig og synlig når jeg leser mellom linjene. Jeg har ofte brukt følgende enkle illustrasjon:

Hvis Jesus er i sentrum, og jeg ønsker å komme så nært som mulig til sentrum, kommer jeg også nærmere alle hans etterfølgere som har den samme lengselen. Med dette i bakhodet lurer jeg på om mangel på enhet mellom kristne kan være et tegn på at Jesus ikke lenger er den eneste Herre?

Jeg ønsker ikke å begrense «andre» herrer til f.eks. Mammon (2) eller en «herre» som stjeler til seg herredømmet ved å forårsake en usunn avhengighet – «Herren» kan ganske enkelt være meg selv fordi jeg fort kan bli sentrum for min egen oppmerksomhet og vil gjøre alt på min måte. Jeg har en sterkt tilbøyelighet å ta kontroll over mitt eget liv. Det kan være en god ting dersom jeg er villig til å overlate den til den ‘ene’ Herre når jeg vet at ‘andre’ herrer ikke lenger har makt. Men noen ganger kan det se ut som at det er tryggere og mer forutsigbart å ha kontrollen selv, enn å overlate den til den ‘ene’ og ‘sanne’ Herre og la ham lede meg dit hvor det passer ham best.

Jeg tror at enhet er så viktig for Jesus at han vil at jeg skal overgi det jeg anser som min ubestridelige rett, slik at enheten med andre troende ikke blir ødelagt. Det er lettere å gjøre det når jeg tenker på alle de gangene jeg har opplevd at «alt tjener til det gode for dem som elsker Gud» (3).

Dagens 'manna':

Hvis Jesus ikke alene er min ‘ene’ Herre, vil jeg miste framdriften i kallet mitt!

-------------------------------------
(1) Fil 2:11
(2) «Ingen kan tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon.» Matteus 6:24
(3) Rom 8:28

Jeg er et Guds trekk

I forrige uke opplevde vi på en sterk måte Guds nærvær under offisers-konferansen i Øst-Europa. Forrige gang alle offiserene i territoriet deltok på denne typen arrangement, var i 2013, så det var en velsignelse å få mulighet til å møtes på en slik måte igjen. Gjestene våre, kommandørene Heidi og Brad Bailey, kom som et frisk pust fra Herren og delte fra sin kunnskap, erfaring og sine hjerter på en måte som velsignet og utfordret oss alle. Temaet for konferansen var knyttet til fokuset vi har på momentum, og i en av sesjonene kommenterte Brad dette sitatet fra William Booth:

«Jeg venter ikke på Guds trekk;
Jeg er et Guds trekk!» (1)

En viktig del av DNAet til Jesu disipler er fanget opp i denne uttalelsen. Gud sendte sin Ånd som en impuls. En disippel som beveger seg i respons til impulsen, blir «Guds trekk» i denne verden!

Paulus var veldig tydelig på sin identitet «i Kristus», men han fokuserte også på det faktum at Kristus levde i ham:

«…jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det livet jeg nå lever som menneske av kjøtt og blod, det lever jeg i troen på Guds Sønn, som elsket meg og ga seg selv for meg».
Gal 2:20

Under konferansen i forrige uke brukte vi sangen "Vi er Jesus i vår tid!" (2), som jeg skrev i 2014 sammen med kommandør Dick Krommenhoek (3). Teksten prøver å fange mysteriet det er at du og jeg er Jesu kropp i verden i dag. Den logiske og radikale konsekvensen av denne sannheten er at vi blir «Jesus» i vår tid akkurat der vi er.

På pinsedagen fortok Gud et trekk på en slik måte at jeg ikke trenger å vente på et ‘neste’ trekk – for det trekket er meg og alle som lar seg bevege av ham. Når vi har mottatt Den hellige ånd, lever han i oss, og da kan vi si:

Dagens ‘manna’:

Jeg er Guds trekk!

---------------------------------
(1) Det engelske ordet ‘move’ (se teksten på bildet) kan oversettes både som verb og substantiv. Det kan bety en bevegelse, et trekk, en forflytning mm.

(2) Jesus i vår tid
Når Jesus kommer gående i gata hvor jeg bor
vil nok naboene synes han er kjent.
Et underlig mysterium for alle oss som tror:
Det er meg, det er meg han har sendt.

Vårherre har en strategi
en tidløs metafor:
Vi er «Jesus» (3x)
i vår tid,
der vi bor.

Når Jesus tar en sjanse på å bruke deg og meg,
er det rett og slett et under at han tør.
Men han har også lovet oss å gå den samme vei
Så han vet, så han vet hva han gjør!

Om Jesus dukket opp en dag og pratet som min bror,
hva blir svaret mitt om Jesus spurte meg:
Når du går gjennom gata di på stedet hvor du bor,
Ser de meg, ser de meg gjennom deg?

(3) Notene til sangen

‘Go for it!’

ENGLISH
Oppfordringen: "Go for it!" kan høres i mange sammenhenger - også på 'norsk'. Du kan høre det i en ‘timeout’ på en sportsarena når treneren oppfordrer laget til å gjøre det lille ekstra for å vinne en kamp. Når beslutninger blir fattet på et styre sier vi gjerne «La oss gå for det!» 
En oppfordring til å "Gå for noe!" passer godt for menigheter generelt og Frelsesarmeen spesielt.

Det greske ordet Paulus bruker når han oppfordrer oss til å være "ivrige etter å få nådegavene" (1) er det samme ordet som ga navn til den fjerde av de jødiske religiøse partiene - Selotene. En av Jesu disipler, Simon (ikke Peter), antas å ha vært medlem av denne gruppen (2), og noen teologer mener Paulus kan ha vært en av dem (3). Selotene (ivrerne) var lidenskapelige i sin tro og kamp for sin kultur og sitt land. Paulus oppfordrer oss til å ha samme lidenskap.

I forrige uke skrev en venn fålgende kommentar på blogginnlegget mitt:

Skulle ønske at mange flere ville bli brennende i Ånden og søke etter nådegavene. For meg er det å bli brennende et valg hver enkelt menneske må ta, brannen starter når en velger å være en disippel og bruke tid i bønn.
Jeg er helt enig og svarte:

Dette er veldig viktig. Disiplene fikk DHÅ og gavene fordi de var desperate i sin lengsel etter DHÅ. Det er jeg som må ta initiativet til at DHÅ bruker sitt initiativ i meg... Det er fordi Den hellige ånd er Gud og Guds vesen er kjærlighet - han tvinger seg ikke på noe menneske.

Derfor blir det å "Gå for noe" faktisk det samme som å "gå for Ham". Det innebærer å gi mer og mer av meg selv, fordi Jesus allerede har gitt alt sitt til meg - inkludert Den hellige Ånd. Døperen Johannes hadde oppdaget dette til og med før Jesus hadde ofret alt og han uttrykte det slik:

Han skal vokse, jeg skal avta.
Johannes 3:30

Så enkelt, og likevel ofte så vanskelig.

Dagens ‘manna’:

Å gå for Ham betyr å miste meg selv for å bli funnet i Ham.

-------------------------------------------------- ------
(1) 1 Kor 14: 1 - se også: Hvilke er de "største nådegavene"?
(2) Matteus 10:4, Apg 1:13
(3) For det første - når Paul refererer til Selotene i brevene sine er det preget av respekt.
For det andre - Paulus var militant (som selotene) i måten han forfulgte de første kristne

«Hold ilden brennende - ikke vent på de andre!»

ENGLISH
En del av det å pakke opp nådegavene er å bekrefte at du har gjort det. Dette er i tråd med det bibelske prinsippet om å tro med hjerte og bekrefte med munnen (1). Det er imidlertid svært viktig at vi også bekrefter hverandre.

Da jeg forrige uke skrev at jeg ble gitt anledning til å vitne om dåpen i Den hellig ånd på den årlige kongressen i 1973, kom flere mennesker og bekreftet det jeg hadde delt. En av dem var hovedtaleren på kongressen, General Clarence Wiseman. Han kom ned til meg og noen andre unge og sa: "Hold ilden brennende - ikke vent på de andre!"

Svært ofte mister vi framdriften fordi vi venter på at alle skal være med i den samme bevegelsen  samtidig. Det kommer aldri til å skje at "alle" er en del av den samme bevegelsen. Når et betydelig antall mennesker er 'beveges' samtidig, kalles det 'vekkelse'. Men selv i vekelsestider vil det være mennesker som holde seg borte fra 'bevegelsen'. General Wiseman visste det, og han oppmuntret og bekreftet de unge som allerede var i brann for Herren.

For noen måneder siden skrev jeg en serie om det spesielle mentorforholdet mellom Paulus og Timoteus (2). Flere av de mer enn 90 bloggene berørte betydningen av stadfestelse og bekreftelse som kommer så tydelig fram i brevene Paulus skrev til lærlingen sin. Det er for eksempel oppmuntrende å se hvordan Paulus bekreftet Timoteus som

"mitt ektefødte barn i troen"
1. Timoteus 1:2a (3)

og hvordan han bekreftet den nådegaven Timoteus hadde tatt imot:

Derfor vil jeg minne deg om dette: La Guds nådegave i deg flamme opp på nytt, den du fikk da jeg la hendene på deg! For Gud ga oss ikke en ånd som gjør motløs; vi fikk Ånden som gir kraft, kjærlighet og visdom.
2. Timoteus 1:6-7 (4)

Det viser hvor viktig det er å bekrefte de som beveger seg i riktig retning.

Dagens 'manna':

Jeg vil bekrefte mennesker som er på rett spor

---------------------------------
(1) Romerne 10:9-10
(2) HER finner du serien (NB - det siste publiserte innlegget kommer først og så ligger de i fallende rekkefølge)
(3) 'Bekreftelse og ansvarliggjøring'
(4) 'Mentoren er tydelig!'

Talenter som drivstoff for framdriften

I den vakre sangen «Alt det jeg er», ber Bill Himes: «Bruk mine evner, min forstand, la mine drømmer styres av din plan» (1). I denne setningen berører han tre av de fire faktorene som påvirker framdriften min som en disippel av Jesus: Lidenskap (drømmer), Talenter (evner) og Personlighet (forstand).

Det er interessant at Jesus ikke syntes å være særlig opptatt av talenter da han kalte disiplene sine. Det ser ut som han var mer fokusert på «tilgjengelighet» enn noe annet. Disippelskap er først og fremst et kall til å følge etter ham. Tilgjengelighet var «talentet» de tolv første disiplene hadde til felles; tilgjengeligheten var fellesfaktoren for arbeiderne i lignelsen om vingården (2).

Men når tilgjengeligheten er kunngjort, slik det kommer til uttrykk Himes’ sang: «for jeg har valgt, Gud, å gi deg alt, Gud. Bruk meg nå!» (1) – da innebærer det at Gud vil at vi skal bruke alle våre talenter til å spre Hans kjærlighet.

Min største drøm er å se folk frelst gjennom tro på Jesus Kristus. Dette kan skje i mange kirkesamfunn. Men en av mine grunner til å velge Frelsesarmeen som ‘plattform’, er fordi den gir meg en arena hvor jeg kan bruke alle mine talenter.

Jeg har noen små talenter på flere områder. Jeg elsker å skrive, og jeg har fått tillit og muligheter til å gjøre det. Jeg elsker å spille musikkinstrumenter, og i Frelsesarmeen har jeg hatt nesten ubegrensede muligheter for å bruke mine begrensede ferdigheter. Jeg elsker språk og jeg har blitt sendt til steder der jeg har fått mulighet til å bruke språk som jeg ikke trodde ville være innenfor min rekkevidde å lære. Jeg elsker å bruke verktøy, bygge og reparere hus - og selvfølgelig har det vært nyttig i Guds rike. Jeg elsker å være med folk og dele tanker og liv med dem .... jeg kan skrive en lang liste. Heldigvis er slik i Guds rike at en person ikke trenger å gjøre alt selv. Det er fordi han er en del av Jesu kropp og der er det mange som representerer ekstreme reserver av talenter.

Tror du at gutten som la de fem brødene og to fiskene i Jesu hender hadde forutsett hva som skulle skje? (3) Det tror ikke jeg. Derfor tør jeg heller ikke bedømme verdien av dine talenter før jeg har legger dem i den samme hånda.

Dagens ‘manna’:

Gjør det - og bli overrasket over Gud!

--------------------------
(1) Link til den norske teksten HER og engelske teksten HER
(2) Matteus 20:1-16
(3) Johannes 6:1-13

Den tredje bevegelsen som revolusjonerte framdriften

For to uker siden skrev jeg om Gud som den "første beveger" og fulgte opp med en blogg som fokuserte på hvordan Gud ved å bli menneske, skapte ny framdrift. Han sendte ut disiplene med befalingen: "Gå og gjøre folk til disipler!"

Selv etter tre års intensiv opplæring sammen med Mesteren var ikke disiplene ikke klare for oppgaven med en gang. Først måtte de gjøre akkurat det Jesus hadde bedt dem om å gjøre:

«Dere skal ikke forlate Jerusalem, men vente på det som Far har lovet, det som dere har hørt av meg. For Johannes døpte med vann, men dere skal om noen få dager bli døpt med Den hellige ånd.»
Apg 1:4-5

Etter Jesu død og oppstandelse kom disiplene sammen i rom hvor de kunne låse dørene fordi de var redde for jødene. De valgte den samme strategien da de dro tilbake til Jerusalem etter at Jesus hadde dratt opp til himmelen. Men da den tredje 'bevegelsen' startet, var det som en revolusjon. Da Den hellige ånd kom over dem, var det ingenting kunne stoppe dem fra å vitne om hva de hadde sett, hørt og opplevd (1).

• I den første bevegelsen beveget Gud Fader seg med menneskene
• I den andre bevegelsen beveget Sønnen seg blant menneskene
• I den tredje begelsen beveger Den hellige ånd seg i og gjennom menneskene 

Den tredje bevegelsen er viktig for å forstå hvem jeg er som kristen. Det handler om identiteten min som troende og hvordan jeg blir gjenkjent som en troende. Gud beveger seg fremdeles med meg og Ånden beveger seg inn i og gjennom meg, slik at jeg som en del av Jesu kropp kan bevege meg blant mennesker i 2018. Den tredje bevegelsen er en forlengelse av den andre bevegelsen, noe som gjør Gud er fysisk tilstede over hele verden.

Dagens 'Manna': 

Der hvor det er en disippel, er også Gud!

-----------------------------------------------
(1) Apg 4:20

En ny framdrift!

Når vi leser historiene i Det gamle testamentet, er det ikke vanskelig å se hvordan Gud beveger seg sammen med og gjennom folket han hadde utvalgt. Der leser vi om hvordan han også åpenbarte for dem hvilke planer han hadde for dem og hele verden. Forfatteren av hebreerbrevet har tatt dette på kornet og beskrev det på denne måten:

Mange ganger og på mange måter har Gud i tidligere tider talt til fedrene gjennom profetene. Men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen. Ham har Gud innsatt som arving over alle ting, for ved ham skapte han verden
Hebr 1:1-2

Troen på at Jesus Kristus var til stede i Gud – «den første beveger» - da verden ble skapt, var svært viktig for de første etterfølgerne av «veien», de som senere ble kalt kristne. Når Gud ble et menneske av kjøtt og blod, ble hans nærvær i og identifisering med skaperverket sitt enda tydeligere. Gud var ikke bare en fjern Skaper, men også som kunne leve som et menneske blant vanlige mennesker, en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd (1).

Profetene så at dette ville skje, og Jesaja beskrev det på denne måten:

Så sier han som er høy og opphøyd,
han som troner evig,
Den hellige er hans navn:
I det høye og hellige bor jeg
og hos den som er knust og nedbøyd i ånden.
Jeg vil gi ånden liv hos dem som er bøyd ned,
gi hjertet liv hos dem som er knust.
Jes 57:15

Derfor er Jesu fødsel så viktig for den kristne troen og for framdriften (2) i Guds frelsesplan. I inkarnasjonen setter den første bevegeren framdriften i et nytt gir. Noen av det siste Jesu sa var: "Gå derfor ..."

– Dersom vi ikke griper inkarnasjonens mysterium, men likevel forsøker å gjøre det Jesus ber oss om å gjøre, er det som å forsøke å kjøre med parkeringsbremsene på. Det kommer mer om inkarnasjon i refleksjonen «den tredje bevegelsen» neste uke.

Dagens 'Manna':

Jeg beveger meg fordi han alltid er med meg (3)

-------------------------------
(1) Hebr 4:15b
(2) eller «momentumet» i Guds frelsesplan…
(3) Matt 28:20

Fortsett framdriften!

Vi har nettopp flyttet igjen. Ikke veldig langt denne gangen. Vår nye leilighet ligger drøye 3 km unna hvor vi har bodd de siste 2,5 årene. I tillegg har jeg byttet kontor - jeg bar sakene mine over til den andre siden av korridoren. Jeg er altså i bevegelse på grunn av bevegelser i vår bevegelse. Kristendommen er ikke en religion; det er noe som lever; det er en bevegelse. Derfor er Frelsesarméen først og fremst en bevegelse som setter folk i bevegelse.

Vi vet at det er bevegelse i verden; det som er i bevegelse, blir flyttet av en annen ting; denne andre tingen må også flyttes av noe. For Thomas Aquinas (1) utviklet denne tanken seg til et av hans filosofiske argument for Guds eksistens. Fordi det fins bevegelse må den logiske konsekvensen være  at det også fins en "første beveger". For Aquinas er denne "første beveger" Gud. Siden Gud er uendelig, betrakter Aquinas ham som den "ubevegelige bevegeren".

Så da vi valgte det latinske ordet Momentum som vårt motto, er det for å minne oss om at kristne skal bevege seg på impulsen gitt av den første bevegeren - hver dag! Hva dette betyr i praksis, vil jeg utdype i bloggen ukentlig i en tid framover.

Så hvordan begynte det?

Skapelseshistorien forteller oss at jorden var øde, tom og mørk:

Da sa Gud: «Det skal bli lys!» Og det ble lys.
1 Mos 1:3

For en impuls! Det var ikke solen Gud skapte, men Gud som plasserte seg selv midt i skaperverket. Den første bevegeren hadde tatt det første trekket, og bevegelsen var i gang, en bevegelse som bare kan stoppes av ham som startet den. Johannes grep dette og formidlet det til oss: «Gud er lys, det finnes ikke mørke i ham.» (2); og i prologen til evangeliet der han beskrev Ordet som ble menneske uttrykte han det slik: «I ham, var liv, og livet var menneskenes lys.» (3)

Dagens 'Manna':

La oss leve, bevege oss og være til i lyset og livet til den første bevegeren. (4)

--------------------------------
(1) Tommaso d'Aquino var en italiensk Dominikanske munk som levde fra 1225 til 1274.
(2) 1 Joh 1:5

(3) Joh 1:4

(4) Apg 17:28

Maraton og Momentum

ENGLISH
I dag er det Oslo Maraton og jeg skulle gjerne vært der. Det er allerede fire år siden sist jeg løp, og det er flere grunner til at jeg ikke har løpt siden 2013. Høsten 2014 hadde vi akkurat ankommet Stavanger og alle helgene var opptatt med møter og arrangement. I 2015 var vi nettopp ankommet Moldova, og de samme hensyn til program var gyldige, samtidig som det er uforsvarlig å bruke 

masse sparepenger på å reise minimum 8 timer for å løpe et par mil. I 2016 var jeg fornøyd fordi jeg klarte å gå 5 km.

I morges benyttet jeg anledningen til å løpe 10km, og jeg brukte 5:28 per km. Til sammenlikning hadde jeg 5:27 som gjennomsnittsfart på Oslo halvmaraton i 2013. For meg er det et lite under at dagens 10km gikk i samme fart. Dagens økt er for så vidt ikke en prestasjon, jeg bare løp, og koste meg. Men veien dit har kostet smerte og ubehag, blandet med forsiktig optimisme når jeg merket at det var fremdrift. 

For 18 måneder siden tenkte jeg at jeg neppe kom til å løpe igjen, og legene kunne ikke love noe. Grunnen til at jeg likevel utfordret kneets protester (1), er den følelsen av fysisk og ikke minst mental velvære jeg får av å løpe. Jeg måtte ofre noe for å oppnå noe bedre. 

Videre er grunnen til at jeg skriver dette i en blogg ganske enkelt at dette er et prinsipp som er gyldig på de aller fleste områder i livet – også på det åndelige området.

Frelsen er gratis, men disippellivet koster, skrev Bonhoeffer. Dersom jeg vil oppleve den gode fremdriften eller at det er et momentum som det heter på latin, altså at det er bevegelse i en riktig retning, så koster det. Og - den kostnaden er ikke et skippertak, men et bevisst daglig valg. 

Tilbake til eksempelet med løping. Selv om jeg egentlig er en morgenfugl, har jeg aldri likt å løpe om morgenen. Med temperaturer mellom 30 og 40 grader i ca fire måneder i sommerhalvåret, er det helsefarlig å løpe om dagen og kvelden. Da må jeg enten velge bort løping, eller å løpe når jeg ikke liker å løpe. Etter hvert så blir det helt OK å løpe om morgenen – i hvert fall når jeg tenker på alternativet å løpe i + 35.

Jeg kommer til å fokusere på «Momentum» i tiden fremover. Jesus satte disiplene i bevegelse med sitt: «Gå derfor!» Matt 28:19 – og vi fortsetter med oppfordringen fra Paulus:

La oss bare, så langt vi er kommet, fortsette i samme spor!

Fil 3:16 

Da kan det bli vekkelse i Øst-Europa og Halvmaraton i Oslo høsten 2018. 

NB - English version will be published later today!
-----------------------------

(1) Kneet mitt ble relativt alvorlig skadet under en terroraksjon i Istanbul 12 jan 2016.