…én Herre!

Da du og jeg ble kalt og svarte ‘Ja’ til kallet, var det også et ‘Ja’ til ‘én’ kropp, ‘én’ Ånd og ‘ett’ håp. Men dersom vi skal bevare Åndens enhet, i den fred som binder sammen, innebærer det også aksept av at det er bare ‘én’ Herre. Det var maktpåliggende for Paulus å minne sine lesere om at hver tunge skulle bekjenne at Jesus Kristus er Herre (1).

Hvis vi er overgitt til ‘én’ Herre, burde enhet være en logisk konsekvens. Selv om Paulus ikke eksplisitt skriver dette, er det tydelig og synlig når jeg leser mellom linjene. Jeg har ofte brukt følgende enkle illustrasjon:

Hvis Jesus er i sentrum, og jeg ønsker å komme så nært som mulig til sentrum, kommer jeg også nærmere alle hans etterfølgere som har den samme lengselen. Med dette i bakhodet lurer jeg på om mangel på enhet mellom kristne kan være et tegn på at Jesus ikke lenger er den eneste Herre?

Jeg ønsker ikke å begrense «andre» herrer til f.eks. Mammon (2) eller en «herre» som stjeler til seg herredømmet ved å forårsake en usunn avhengighet – «Herren» kan ganske enkelt være meg selv fordi jeg fort kan bli sentrum for min egen oppmerksomhet og vil gjøre alt på min måte. Jeg har en sterkt tilbøyelighet å ta kontroll over mitt eget liv. Det kan være en god ting dersom jeg er villig til å overlate den til den ‘ene’ Herre når jeg vet at ‘andre’ herrer ikke lenger har makt. Men noen ganger kan det se ut som at det er tryggere og mer forutsigbart å ha kontrollen selv, enn å overlate den til den ‘ene’ og ‘sanne’ Herre og la ham lede meg dit hvor det passer ham best.

Jeg tror at enhet er så viktig for Jesus at han vil at jeg skal overgi det jeg anser som min ubestridelige rett, slik at enheten med andre troende ikke blir ødelagt. Det er lettere å gjøre det når jeg tenker på alle de gangene jeg har opplevd at «alt tjener til det gode for dem som elsker Gud» (3).

Dagens 'manna':

Hvis Jesus ikke alene er min ‘ene’ Herre, vil jeg miste framdriften i kallet mitt!

-------------------------------------
(1) Fil 2:11
(2) «Ingen kan tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon.» Matteus 6:24
(3) Rom 8:28

Ingenting å erklære?

ENGLISH
«Har ikke Frelsesarmen noe å erklære?» repliserte tolleren på engelsk til vår tydelige erklæring om at vi ikke hadde noe som skulle fortolles. Da vi ble litt forvirret av hans reaksjon, fortsatte han med et smil: "Jeg forventet at dere skulle erklære at Jesus Kristus er Herre!"

En bror i Kristus på den rumenske siden av grensen til Moldova kunne ikke la være å gi oss denne utfordringen da vi passerte grensen tidligere idag

Selvfølgelig skal :

«hver tunge skal bekjenne
at Jesus Kristus er Herre,
til Gud Faders ære!»
Fil 2:11

På akkurat denne dagen for 47 år siden kom jeg med en slik erlæring da jeg ble opptatt som soldat i Frelsesarmeen i Mandal, og jeg har noe å erklære hver dag av mitt liv til jeg møter min Herre ansikt til ansikt. Takk til tolleren for påminnelsen, og takk til Vårherre som lar meg møte brødre og søstre i alle verdens hjørner som bekjenner det samme!

Dagens ‘manna’

Ja visst har jeg noe å erklære!

---------------------------------

Det handler om hvile

Da jeg sist søndag, litt etter kl 17, ankom hotellet etter å ha reist i 23 timer fra Chisinau til Singapore, var jeg klar for en kort middagslur. Jeg trengte det fordi jeg måtte holde meg våken i ytterligere fire timer for å komme i takt med tidssonen. Derfor slo jeg på NRK P1 på internett. 

Siden nettkapasiteten på hotellet er begrenset, fikk jeg kun med meg ett minutt av sendingen, men ett minutt var akkurat det jeg trengte. Uten å tenke over tidsforskjellen hadde jeg dumpet inn i det jeg antar var en søndagsgudstjeneste. Et velkjent kor tonet fra iPad’n: 

«Fall til ro og kjenn at jeg er Herre!»

Det var en god og betimelig hilsen fra Herren der og da, og det er en god hilsen når jeg drikker fra Hellighetens brønn. 
For noen kristne kan bare tanken på hellighet skape en følelse av stress. Det er veldig lett å se min egen tilkortkommenhet i forhold til hellighetsstandarden. Men fordi Jesus er min Herre og Frelser, vet jeg at han har gjort opp for all min tilkortkommenhet, og han inviterer meg til å falle til ro i ham.

Den nye skapningen i Kristus har statusen ‘hellig’. Det er et at de grunnleggende faktum i den kristne troen. Jesu status vil til evig tid være hellig, og ingen ny skapning vil, selv om han prøvde, kunne gjøre ham uhellig.

«…den som er i Kristus, er en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til!»
2 Kor 5:17

Det faktum at «det nye er blitt til», gjør det mulig for meg å falle til ro. Det er en egenskapene til hellighet: En stadig friskhet av nytt liv.

… og sist søndag våknet jeg etter 30 minutter – forfrisket!

Dagens ‘manna’:

Hellighet handler om å hvile i den nye statusen

Dersom du tror det, kan du si:

Kom til ro igjen, min sjel,
Herren har svart deg!
Salme 116:7

--------------------------------

Mange mennesker strever med å tro fordi de stiller feil spørsmål!

Jeg våger en sterk påstand i dag, og jeg tror det er bibelsk belegg for overskriften. Jeg vet at det er mange mennesker som ønsker å tro, men som ikke får det til. Til dere vil jeg gjerne si: «Unnskyld!». Jeg og andre troende kan ha bidratt til å skape forvirring, slik at du nærmer deg troen med feil spørsmål.

Det hender at jeg går i samme fella selv, for ofte tenker jeg «hva» jeg skal tro. Det blir feil utgangspunkt.

Jesus hadde stilt mannen som var født blind spørsmålet: «Tror du på Menneskesønnen?» Det gjorde at det ble lett for mannen å respondere med et riktig spørsmål:

Han svarte: «Hvem er han da, gode herre, så jeg kan tro på ham?»
Joh 9:35-36

Ned gjennom kirkens historie har striden rundt lærespørsmål oftest dreid seg om «hva» og ikke «hvem». Det blir veldig fort en avsporing, for det viktigste spørsmålet dreier seg ikke om hva, men om hvem. I sitt evangelium har Johannes klart å få fram kilden til troen. Den må være på plass før man går til innholdet. I samtalen med den samaritanske kvinnen ved brønnen sporet hun av med spørsmålet om «hvor» man skal tilbe, mens Jesu fokus hele tiden var «hvem» (1).

Da Jesu undervisning ble for radikal for majoriteten av tilhørerne og mange forlot ham, viste den nærmeste kretsen disipler at de hadde forstått noe viktig. På spørsmålet «Vil også dere gå bort?», svarte Peter:

«Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord»
Joh 6:68

Igjen ser jeg hvor viktig troens grammatikk er. Dette handler om spørrepronomen. Det finnes ikke en ordklasse som er irrelevant for troen. Når mennesker vil tro er det viktige pronomenet «hvem». Mange havner i troens grøftekant når fokuset blir hva og hvor i stedet for hvem.

Dagens ‘manna’:

Jeg vet hvem jeg tror på!

-------------------------------------
(1) Historien står i Johannes 4  
Dette innlegget er en del av serien "Troens grammatikk"

Og her er logikken

Jeg har tidligere brukt syllogismer til å understreke logikken i et bibel-vers*. Aristoteles hevdet at vi ved å sammenlikne to premisser, kan trekke en konklusjon.

Jesus har bekreftet at han er mester og herre, og at han ved å vaske disiplenes føtter har gitt dem et forbilde. Dagens vers er:

Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Tjeneren er ikke større enn herren sin, og utsendingen er ikke større enn han som har sendt ham.
Joh 13:16

I dette verset er det en dobbel syllogisme: 

Man trenger ikke en guddommelig åpenbaring for å se denne enkle logikken.

Dagens 'manna':

Jeg tar hintet!

----------------------------------------------

* Logikk 

Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Én Herre *

Da vi ble kalt og svarte ”ja” til kallet, fikk vi ett håp, men vi fikk også én Herre. Det er maktpåliggende for Paulus å minne leserne om alt det som forener, og for ham er bekjennelsen av Jesu herredømme en forenende faktor og et tegn på overgivelse**.

Dersom vi er overgitt til én Herre burde enhet være en logisk konsekvens. Selv om ikke Paulus uttrykker det slik, opplever jeg at det er argumentasjonen mellom linjene.

Jeg har ofte brukt følgende enkle bilde: 
Dersom Jesus er i sentrum og jeg ønsker å komme nærmest mulig ham, vil jeg også komme nærmere alle de andre som har samme ønske. 
Kan det at enheten forsvinner og kristne står langt fra hverandre være et tegn på at Jesus ikke lenger er eneste Herre? 
Da tenker jeg ikke nødvendigvis på at det dreier seg om eksterne herrer som f. eks. Mammon eller noe som tar herredømmet ved å skape usunn avhengighet – men ganske enkelt at jeg blir sentrum for min egen oppmerksomhet og vil bestemme sjøl. Jeg liker nemlig å ha kontroll. Det kan til og med noen ganger fortone seg som tryggere og mer forutsigbart enn å overlate kontrollen til Herren og la ham alene være den som bestemmer.

Jeg tror Jesus er så opptatt av enhet at han ønsker at jeg skal oppgi det som menneskelig sett er min fulle rett for at enheten skal bevares. Allting tjener uansett til det beste for den som tror.

Dagens ’manna’

Jeg slipper kontrollen. Jesus er Herre, og jeg vil bare ha én!

____________________________________
* Sett alt inn på å bevare Åndens enhet, i den fred som binder sammen: én kropp, én Ånd, slik dere fikk ett håp da dere ble kalt, én Herre
Ef 4:3-6

** hver tunge skal bekjenne
at Jesus Kristus er Herre,
til Gud Faders ære!
Fil 2:11

Styrelederen

Selv om jeg i går hentet støtte til å belyse hvorfor Jesus ble døpt nettopp på grunn av den fullstendige identifisering med ’barna av kjøtt og blod’, forlot jeg Herbreerbrev-studiet for en dag. Nå er jeg tilbake igjen:

Det er interessant at Jesus i de synoptiske* evangeliene går rett fra dåp til fristelse. Ikke så rart ettersom dåpen var signalet om at oppdraget ville bli fullført. Det å fullføre et Gudgitt oppdrag fører nesten automatisk med seg prøvelser. Ved å si ’ja’ til et oppdrag gjør jeg meg tilgjengelig for Gud, og med det utfordrer jeg den onde. Hans strategi var, og er, at menneskene skal gjøre seg utilgjengelige for Gud**.

Dersom Gud fullt ut skulle identifisere seg meg sine barn måtte han også gjennom en slik prøvelse:

Fordi han selv led og ble fristet, kan han hjelpe dem som blir fristet.
Hebr 2:18

Jesus ble utfordret til:

- å bryte sin egen beslutning om å faste
- å teste Guds løfter
- å takke 'ja' til makt og rikdom ved å velge ny 'herre'

Oppsummert utfordrer Satan beslutningen om hvem som skal være ”sjef i sjelens hus”.

Dagens ’manna’:
Gud har gitt meg ansvar som sjef i min sjels hus, og det er mitt daglige valg å ha Jesus som styreleder

_____________________________________________
* De synoptiske evangeliene er fellesbetegnelsen på Matteus, Markus og Lukas. Ordet synoptisk kommer fra gresk og betyr ”se på samme måte”.
** Se: "Hvor er du?"

Finn ”feilen”!

Det andre verset på det flotte lovsangskoret ”Vi tilber deg vår Konge” er en direkte omskrivning av et kjent bibelvers. Omskrivninger er som regel OK, men ikke når det blir feil. Vi synger

Hver en tunge skal bekjenne,
Jesus som sin Herre.

Det siterte verset lyder:

”hver tunge skal bekjenne
at Jesus Kristus er Herre”
Fil 2:11

Finn ”feilen”!

Det er eiendomspronomenet ”sin” som er den alvorlige feilen. Bibelteksten, som etter all sannsynlighet er et sitat av en tidlig kristen trosbekjennelse eller hymne, bruker ikke dette ordet. Den bekjennelsen som alle skal komme med, er en erkjennelse av den sannheten de aldri aksepterte eller tok imot.

Paulus hadde dette som en personlig erfaring. I dagens tekst * leser vi om hans første møte med Jesus på veien mot Damaskus. Hans første reaksjon var: «Hvem er du, Herre?» Han var ikke i tvil om at det var Herren, men han kjente ham enda ikke som ”sin” Herre.

Hva gjør vi med det flotte lovsangskoret? Vi synger selvfølgelig:

Hver en tunge skal bekjenne,
Jesus Krist som Herre.

…og så får jeg sørge for at han er ”min” og du sørge for at han er ”din” – det handler om å ta imot det han har gjort og underkaste seg hans herredømme.

* Apg 9,1-9

Learning by going?

…er en liten omskriving av John Dewey’s pedagogiske slagord: ”Learning by doing”. På norsk har vi et annet uttrykk ”Veien blir til mens vi går”. Dersom vi vet hva vi skal være på utkikk etter er det utrolig hva vi kan få med oss. Da er det mye vi kan lære mens vi går.

”Gå og lær hva dette betyr:
Det er barmhjertighet jeg vil ha,
ikke offer.
Matt 9:9–13

sa Jesus. Paulus snakket om å vandre verdig kallet. Gå og lær, vandre verdig – lev et liv i barmhjertighet eller miskunn (eleos - det greske ordet som brukes av Jesus). Det dere vil at andre skal gjøre … sa han også, og vi synger ”Kyrie eleison – Herre miskunn deg”. Jesus ber meg gå og lære å gjøre det samme.

Som på så mange områder i Guds rike: Jeg får som jeg sår. Men nettopp fordi Han miskunner seg, får jeg litt ekstra, som gjør at jeg kan yte litt ekstra. Det blir en god spiral ☺.

Jeg har aldri vært hund

Derfor kan det være vanskelig å forstå hva det vil si å ha en ”herre”. Nå vil sikkert hunden som snur seg og betrakter ”herren” som rydder opp etter den med en liten svart pose mene at rollene er snudd på hodet – men likevel. Kanskje trellen forsto hva det ville si å ha en ”herre”, eller husmennene som trellet for storbonden? Jeg har uansett en formening om hva det innebærer å si ”Jesus er herre!” – Paulus sier noe om dette:

Og ingen kan si: «Jesus er Herre!» uten i Den hellige ånd.
Dagens bibelord: 1. Kor. 12:1-3
Det er nok mulig å si det, men å mene det med alt det innebærer er bare mulig i Den hellige ånd. Det ligger en underkastelse i en slik uttalelse som er umulig for den menneskelige natur. Den naturen er opprørsk. Men - når et troende menneske blir døpt – det vil si: Ser seg død med Kristus og oppreist av Ånden til et nytt liv, er det en ny skapning. Det er denne nye skapningen som lever det nye livet som kan si, og mene: ”Jesus er Herre!”. Det innebærer at jeg er blitt hans trell. Men jeg har en Herre som også rydder opp etter meg, og i sum gir dette en fantastisk frihet. Uforståelig?
Ja, men det oppleves slik!