Dersom vi er overgitt til én Herre burde enhet være en logisk konsekvens. Selv om ikke Paulus uttrykker det slik, opplever jeg at det er argumentasjonen mellom linjene.
Jeg har ofte brukt følgende enkle bilde:
Dersom Jesus er i sentrum og jeg ønsker å komme nærmest mulig ham, vil jeg også komme nærmere alle de andre som har samme ønske.
Kan det at enheten forsvinner og kristne står langt fra hverandre være et tegn på at Jesus ikke lenger er eneste Herre?
Da tenker jeg ikke nødvendigvis på at det dreier seg om eksterne herrer som f. eks. Mammon eller noe som tar herredømmet ved å skape usunn avhengighet – men ganske enkelt at jeg blir sentrum for min egen oppmerksomhet og vil bestemme sjøl. Jeg liker nemlig å ha kontroll. Det kan til og med noen ganger fortone seg som tryggere og mer forutsigbart enn å overlate kontrollen til Herren og la ham alene være den som bestemmer.
Jeg tror Jesus er så opptatt av enhet at han ønsker at jeg skal oppgi det som menneskelig sett er min fulle rett for at enheten skal bevares. Allting tjener uansett til det beste for den som tror.
Dagens ’manna’
Jeg slipper kontrollen. Jesus er Herre, og jeg vil bare ha én!____________________________________
* Sett alt inn på å bevare Åndens enhet, i den fred som binder sammen: én kropp, én Ånd, slik dere fikk ett håp da dere ble kalt, én Herre
Ef 4:3-6
** hver tunge skal bekjenne
at Jesus Kristus er Herre,
til Gud Faders ære!
Fil 2:11
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar