Finnes det «hvite» løgner?

Ja, i hvert fall er det noen løgner som defineres som uskyldige bevisste utsagn som ikke har til hensikt å skade andre. Men at løgner kan være «uskyldige», gjør dem ikke til sannhet. 

Det er f. eks. relativt uskyldig å svelge noen munnfuller vann når jeg tar et bad i sjøen, men at det er uskyldig gjør ikke havvann til drikkevann. Jeg vet også det ikke kan komme saltvann fra en drikke-kilde med ferskvann, med mindre det er blitt tilsatt salt, og da er det ikke lenger ferskvann. Blir det etterhvert for mange munnfuller saltvann, vil jeg ta skade av det. 
Det er egentlig logikk for «burhøns», men nyttig å bli minnet om:

Jeg skriver ikke til dere fordi dere ikke kjenner sannheten, men fordi dere kjenner den og vet at ingen løgn kommer fra sannheten.
1 Joh 2:21

Verden preges av at sannheten fordreies. Selv om jeg kjenner sannheten, lever jeg i verden. Jeg påvirkes av verden, derfor påvirkes jeg også av løgn. Det kan godt være at løgnen er «uskyldig», men det som ikke er sannhet, bryter ned. Derfor er det viktig at jeg stiller spørsmålet: Bygger det jeg hører, eller ser, opp om sannheten? 

For å kunne vurdere det, må jeg gå til sannheten for sjekke. Det er en daglig øvelse. Det kan sammenliknes med å sjekke kompasset eller GPSen når jeg ferdes i ukjent terreng.

Dagens ‘manna’:

Jesus er sannheten. Bibelen min GPS (1).

------------------------------------
(1) Gud Proklamerte Sannhet
Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

Hvorfor trenger jeg å høre sannheten

…dersom jeg kjenner den?

Spørsmålet kommer som en naturlig respons til dagens vers:

Jeg skriver ikke til dere fordi dere ikke kjenner sannheten, men fordi dere kjenner den og vet at ingen løgn kommer fra sannheten.
1 Joh 2:21

I Chisinau hvor vi bor, har Frelsesarmeen fire korps. Vi som jobber på hovedkvarteret har «spredd oss» på alle fire. Når vi ikke er på reise slik som denne helgen, er vi alltid i Sentralkorpset. Lokalitetene er kummerlige og kalde, men menigheten oser av varme – og forkynnelsen er bibelfokusert, aktuell og formidler sannheten.

Det er godt å bli minnet om sannheten, ikke fordi jeg ikke kjenner den, men fordi sannheten hele tiden står under angrep. Den onde (løgnens far) vil hele tiden stille spørsmål ved sannheten. Han motsier den ikke, men sår tvil om den. Alle opplever det. Til og med Johannes døperen begynte å lure: «Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?» (1) Jeg har en mistanke om hva som var kilden til den tanken.

Derfor trengte han bekreftelse for sin tro. Derfor trenger jeg at noen deler sin tro på sannheten med meg. Derfor deler jeg min tro, ikke fordi du ikke kjenner den, men fordi den bombarderes med løgn. Slik har det alltid vært, men jeg har ikke opplevd så mye fordreining av sannhet som det jeg er vitne til i verden i dag.(2)

Dagens ‘manna’:

Alt som er sant … legg vinn på det! (3)

----------------------------------
(1) Matt 11:3

(2) i dag befinner jeg meg i Ukraina, et splittet land. Løgn og splittelse har samme rot. 1,3 millioner mennesker er på flukt i sitt eget land. FA forsøker å hjelpe. I morgen kommer jeg til å tale til flere av dem på møtet i Dnipropetrovsk.

(3) Fil 4:8
Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

Ordet er termometeret!

Jeg har skrevet mange ganger at jeg elsker Guds ord. For meg er det bare det som «gir den guddommelige rettesnoren for kristen tro, lære og liv» (2).

Samtidig er jeg veldig klar over at det kan tolkes forskjellig, og det derfor skjer at en kristen bror eller søster kan komme til andre konklusjoner enn det jeg gjør når jeg leser de samme tekstene. Argumenterer de ut fra Guds ord, er jeg en villig lytter og åpen for ny innsikt, men jeg har lite sans for "synsing".

Dersom jeg er overbevist om at ordet er inspirert av Gud og at det derfor også er sant, må jeg tolke det slik Den hellige ånd åpenbarer det for meg, og den tolkningen jeg har fått må få konsekvenser for livet mitt. 

Dersom jeg velger å leve i konflikt med ordet, vil livet mitt være et vitnesbyrd om at ordet er en løgn. Da er heller ikke ordet lenger en del av meg. Det har skjedd noe dramatisk med det unike fellesskapet med Jesus. Jeg tror ikke at jeg har mistet frelsen, men jeg har mistet det verdifulle det er å ha «del med ham» (3), det å være en del av Ordet og hans ord en del av meg (4).

Det er det dagens vers minner om:

Sier vi at vi ikke har syndet, gjør vi ham til en løgner, og hans ord er ikke i oss.
1 Joh 1:10

Det første kapittelet slutter på en litt "trist tone", men forfatteren av brevet hadde ingen kapitler. Kapitlene ble tilføyd senere i kirkehistorien, og lenge etter det kom versene. I det andre kapittelet forklarer Johannes hvorfor han har skrevet dette, og at det ikke behøver å være slik. 

Men - mange har det slik. Er du inne i en slik periode da vil jeg at du skal vite: Jeg vet at det er håp! Om termometeret viser unormal temperatur, har ordet også medisinen.

Dagens ‘manna’:

Hans ord i meg er legedom.

----------------------------------------------
(1) Sitatet på bibelryggen er et bilde jeg tok fra den første siden i Bibelen jeg arvet etter morfar. Med sirlig og lett gjenkjennelig håndskrift står det: "Støv på min Bibel er rust på min sjel". Det var et eller annet morfar hadde forstått som også preget livet hans.
(2) Fra Frelsesarmeens første trosartikkel
(3) «Hvis jeg ikke vasker deg, har du ingen del i meg», svarte Jesus. Joh 13:8
(4) Hvis dere blir i meg og mine ord blir i dere, be da om hva dere vil, og dere skal få det. Joh 15:7
Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’ 

Selvbedrageri

Henrik Ibsen ville heller kalt det livsløgnen. Hovedspørsmålet han drøfter i stykket «Vildanden» er:  
«Vil mennesker få det bedre hvis ubehagelige sannheter om livet deres kommer fram?». 

Dr. Relling mener «Nei» og kommer 
med sin teori som er et av Ibsens best kjente sitater: «Tar De livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, så tar De lykken fra ham med det samme».

Selv om jeg mener at Ibsen har rett i mye, tror jeg at den lykken som oppleves ved en livsløgn i beste fall er kortvarig.  

Jeg prøvde den strategien da jeg var ganske ung. «Det kan da ikke gjøre noe fra eller til», tenkte jeg, og gikk på kompromiss med den indre overbevisningen.
 
En psykolog ville sannsynligvis forklart utfordringen med min indre overbevisning som et problem med et for stort over-jeg, og kanskje han også ville skylde på en streng religiøs oppdragelse. Men for meg handlet det egentlig ikke om frykt for Guds vrede i det hele tatt. Jeg trodde, og tror fremdeles, at hans vrede begrenser seg til gjerninger som er ødeleggende for mine medmennesker. Jeg var og er overbevist om at han bryr seg om meg og vet hva som er best for mitt liv. Men - om jeg er en dårlig forvalter av livet, tror jeg bare han sukker for seg selv, og sier: «Stakkar Jostein, han burde visst bedre og dermed hatt det mye bedre!»

Og det var akkurat slik jeg begynte å tenke. «Når jeg vet bedre, hvorfor forsøker jeg da å ‘forhandle’ meg bort fra det beste alternativet?». Det ga meg en enorm lyst til å leve det nye livet i ham, vandre i lyset og la være å fornekte det som river ned i stedet for å bygge opp.

Disse tankene er knyttet til dagens vers:

Sier vi at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss.
1 Joh 1:8

Så enkelt og så sant. Det er kun jeg som taper på mitt selvbedrageri. Menneskets problem er at et tilbud om å få en ny start uten selvbedrag, blir oppfattet som fordømmende. Det er egentlig et tilbud om hjelp med noe som de fleste er klar over at ikke er greit å leve med.

Dagens ‘manna’:

Rellings medisin eller Guds? For meg er valget fortsatt veldig enkelt.

--------------------------------------------
(1) Illustrasjonsbildet er fra utstillingen «Ibsens hatter» på Venstøp sist sommer. Der besøkte vi også på mørkeloftet, stedet hvor de mørke hemmelighetene skjuler seg.
 Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

Umulige kombinasjoner

Det er ikke vanskelig å finne begrep som ikke lar seg kombinere. Forklaringen ligger i at de er motsatser. Her er noen få eksempler fra Bibelen: Kjærlighet og hat, liv og død, velsignelse og forbannelse, Gud og Mammon, lys og mørke. Paradokset er at vi likevel tenker at det er mulig å kombinere dem:

Sier vi at vi har fellesskap med ham, men vandrer i mørket, da lyver vi og følger ikke sannheten.
1 Joh 1:6

For Johannes var det et enten eller. Enten deler vi livet med ham som er lyset, og da vandrer (1) vi i lyset. Dersom vi vandrer i mørket, lyver vi både gjennom bekjennelsen og med livene våre. Dersom vi lyver, er dette enda et bevis på at vi ikke lever i fellesskap (2) med ham som ikke bare er lyset, men også sannheten. Dette i utgangspunktet 100% logisk, men at noe er sant og logisk fører ikke automatisk til at det er lett å akseptere. Sannheten har den ubehagelige egenskapen at den virker avslørende, og det er ikke alltid like hyggelig å bli avslørt. For samfunnslivet med «lyset» finnes det ingen kompromiss. Enten er vi i lyset, kjærligheten, livet, velsignelsen og Gud, eller så er vi ikke det.

Dagens ‘manna’:

At jeg har samfunn med ham, må merkes på mer enn bekjennelsen.

-------------------------------------
(1) Det greske ordet peripateō betyr å vandre slik det er oversatt her, men 2011 oversettelsen velger f. eks. i Ef 4:1 å oversette det med «å leve».

(2) Det er interessant at Johannes bruker ordet «koinonia» (samfunn) som også brukes om det første kristne fellesskapet mellom de troende. Se mer undervisning om dette i «Kom sammen alle kristne»
 Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’