Å vite at 'langfredagen' er god - et steg på veien

Dagen da Jesus døde har mange forskjellige navn. I Norden bruker vi Langfredag, spanjolene kaller den Helligfredag, rumenerne Høyfredag, russerne Lidelsesfredag (eller Pasjonsfredag), mens på engelsk heter den Good Friday. 

Tegneserieskaperen Johnny Hart gjorde sin fantastiske refleksjon rundt «Good Friday»:

Men i Norge er det fortsatt «Langfredag» som gjelder. Navnet vekker assosiasjoner både til den lange dagen med lidelser som Jesus måtte gjennom, men navnet kan sikkert også beskrive opplevelsen til dem som holdt fast på strenge riter som gjerne pågikk gjennom hele dagen. Jesus sa:

«Så lenge jeg er i verden, er jeg verdens lys»

Johannes 9:5

I katolsk tradisjon bruktes det fram til 1971 en rekke tidebønner på skjærtorsdag, langfredag og påskeaften som uoffisielt bar det latinske navnet «Tenebrae» som betyr mørke. Navnet kommer sannsynligvis av at det eneste lys i kirken under disse tidebønnene var 15 lys som stod foran alteret. Etter hver Davidsalme som ble sunget, ble ett lys slukket (1).

Sannsynligvis skulle dette symbolisere at «verdens lys» ikke lenger kunne arbeide fordi det var natt fram til oppstandelsen.

Det er interessant at Johannes ikke nevner det mørket som falt over landet i den sjette time den dagen Jesus døde (Markus 15:33). Det ville passet godt inn i hans fokus på kontrasten mellom mørke og lys, men for ham var det viktigere å fokusere på lys og seier.

Dagens ‘manna’:

Ingen ting kan overvinne verdens lys

_______________________________________________

(1) Kilde: Store norske leksikon 

Postet på FACEBOOK

Dette er innlegg # 45 i en serie - trykk på 'Underveis mot et mål' så kan du følge den fra start!

Et «men» som gir håp

Det var tidlig på 70-tallet. Jesus-bevegelsen hadde kule pins som viste «One Way Jesus» og jeg gikk med slike merker og likte dem. Frelsesarmeen hadde et års-motto og lagde også en pin. Den var ikke fancy, men den viste igjen og den åpnet for mange samtaler. Jeg likte å gå med det enkle budskapet «- men Gud kan». Det gir håp for meg selv, og det gir håp for verden.

«Men» er en konjunksjon som også kalles sideordningsord eller bindeord. Det er en begrenset gruppe på kun fem ord, men de er viktige. Og akkurat det setningsleddet «men de er viktige» viser veldig tydelig hva «men» er. Vi bruker «men» når vi skal vise en motsetning. 

Bibelen begynner med en skapelsesberetning. Der tegnes det et dystert og ganske håpløst bilde. Men så kommer det et «men»: 

Jorden var øde og tom, og mørke lå over havdypet. Men Guds Ånd svevet over vannet.(1)
1 Mos 1:2

Motsetningen til øde, tomhet, mørke og havdyp(2), er Guds Ånd. Ånden står altså for skapelse, fylde, lys og liv. Det står ikke direkte, men troens grammatikk i form av en konjunksjon gjør det klart allerede i Bibelens 2. vers. I motsetning til kaos, er det godt at det finnes et «men»: Det førte til et fullkomment kosmos. Det varte dessverre ikke lenge før det ble kaos i kosmos på grunn av menneskets opprør mot Gud. Heldigvis sørget Gud for et nytt «men»:

«Men i tidens fylde sendte Gud sin Sønn…»
Gal 4:4

De onde kreftene ville også Guds Sønn til livs, men også det ble vendt til det gode. På Patmos vitner han for Johannes gjennom et syn:

Jeg var død, men se, jeg lever i all evighet, og jeg har nøklene til døden og dødsriket.
Åp 1:18

Når Gud sier «men», er det viktig å lytte!(3)

Dagens ‘manna’:

- men Gud kan!

---------------------------------
(1) NB 1978/85 oversettelsen. 2011 bruker konjunksjonen «og». På hebraisk knyttes konjunksjonen til substantivet og jeg ser at det er vav som knyttes til ruwach (ånd) (רוּחַ), men jeg har minimalt med kjennskap til hebraisk og det holder ikke til å trekke en konklusjon. Men den greske oversettelsen av GT, septuaginta, bruker konjunksjonen kaí (καί) som ofte oversettes 'og', men den kan også oversettes med 'men', 'også' osv. – jeg foretrekker kontrasten som ligger i 'men' i skapelsesberetningen.
(2) NB I Bibelen symboliserer havdypet død – se f. eks. Åp 21:1
(3) NB Det er flere eksempler fra Bibelen hvor Gud lager en kontrast til oppmuntringer med et «men». Det kommer tydelig fram i brevene til de syv menighetene i Åpenbaringsboken: "Men dette har jeg imot deg" - Åp 2:4
Dette innlegget er en del av serien "Troens grammatikk"

Hvor mørkt er det i november?

Det merkes godt at det er mørketid på den nordlige halvkule. Men på mange måter er det mørketid i utvidet betydning av ordet også. Ja, det er lov å forbanne ondskap, men det er ikke lov å komme med hatsytringer overfor medmennesker på grunnlag av etnisk bakgrunn eller religiøs overbevisning. Vi er alle like verdifulle for Gud.

Igjen kan det ikke sies enklere enn det Johannes gjør:

Den som sier han er i lyset, men hater sin bror, er ennå i mørket.
1 Joh 2:9

Det er ikke nok at de bibelske tekstene om kjærlighet gir meg gode varme følelser, dersom motsatsen – ‘hatet’ – dukker opp i møte med et medmenneske. Faren for at det å hate eller mislike veldig sterkt det som ondt, galt eller urett, fort kan smitte over på den som utfører handlingen, vil alltid ligge latent. Og når det får utvikle seg, kan det fort smitte videre. Til slutt klarer jeg ikke tenke en «frisk» (les ubesmittet) tanke. Paulus har en medisin som er viktigere enn noen gang: «Vi tar hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus» (2 Kor 10:5b). 

Vi påberoper oss retten til å være kritiske, og ‘ja’ det er ingen lov som forbyr kritisk tenkning. Men før jeg «har tenkt meg trett til døden» vil jeg spørre: «Si så hva du har tenkt, å, Gud!»(1). Noen ganger er jeg glad at jeg allerede vet hva han har tenkt. Tanken i dagens vers er mer enn klar nok, og klarer jeg å leve i lyset, kan akkurat det lyset gjøre november lys.

Dagens ‘manna’:

Jeg bestemmer hvor mørkt det er i november der jeg er!

---------------------------

(1) Lær meg å kjenne dine tanker
og øves i å tenke dem!
Og når i angst mitt hjerte banker,
da må du kalle motet frem.
Når jeg har tenkt meg trett til døden,
så si hva du har tenkt, o Gud!
Da kan jeg se at morgenrøden
bak tvil og vånde veller ut.

 Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

Umulige kombinasjoner

Det er ikke vanskelig å finne begrep som ikke lar seg kombinere. Forklaringen ligger i at de er motsatser. Her er noen få eksempler fra Bibelen: Kjærlighet og hat, liv og død, velsignelse og forbannelse, Gud og Mammon, lys og mørke. Paradokset er at vi likevel tenker at det er mulig å kombinere dem:

Sier vi at vi har fellesskap med ham, men vandrer i mørket, da lyver vi og følger ikke sannheten.
1 Joh 1:6

For Johannes var det et enten eller. Enten deler vi livet med ham som er lyset, og da vandrer (1) vi i lyset. Dersom vi vandrer i mørket, lyver vi både gjennom bekjennelsen og med livene våre. Dersom vi lyver, er dette enda et bevis på at vi ikke lever i fellesskap (2) med ham som ikke bare er lyset, men også sannheten. Dette i utgangspunktet 100% logisk, men at noe er sant og logisk fører ikke automatisk til at det er lett å akseptere. Sannheten har den ubehagelige egenskapen at den virker avslørende, og det er ikke alltid like hyggelig å bli avslørt. For samfunnslivet med «lyset» finnes det ingen kompromiss. Enten er vi i lyset, kjærligheten, livet, velsignelsen og Gud, eller så er vi ikke det.

Dagens ‘manna’:

At jeg har samfunn med ham, må merkes på mer enn bekjennelsen.

-------------------------------------
(1) Det greske ordet peripateō betyr å vandre slik det er oversatt her, men 2011 oversettelsen velger f. eks. i Ef 4:1 å oversette det med «å leve».

(2) Det er interessant at Johannes bruker ordet «koinonia» (samfunn) som også brukes om det første kristne fellesskapet mellom de troende. Se mer undervisning om dette i «Kom sammen alle kristne»
 Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

Å leve i lyset er å leve åpent

Jeg vet ikke hva som skjedde da Gud tok tak i kaos og skapte kosmos, men det første han sa var: «Det bli lys!» og skapelsesberetningen fortsetter med å bekrefte at «det ble lys» (1). Hva dette «lyset» er, sier skapelsesberetningen ingenting om. Det er helt klart at det ikke var solen eller månen – for de ble skapt på den tredje dagen. 

Nå skal jeg være forsiktig med å tolke for mye inn i det vakre skapelseseposet som starter den viktigste boka i livet mitt, men jeg liker å tenke at da Gud sa: «Det bli lys» bestemte han seg for at dette kaoset vil jeg gjøre noe med. Det var altså han selv som gjorde sitt nærvær merkbart i det som skulle bli kosmos.

I evangeliet siterer Johannes Jesus som sier «jeg er verdens lys» (2), og i brevet er «lyset» en sentral del av det som skal forkynnes:

Dette er budskapet vi har hørt av ham og forkynner for dere: Gud er lys, det finnes ikke mørke i ham.
1 Joh 1:5

Kontrasten mellom lys og mørke er et sentralt tema hos Johannes. De som er motstandere av «lyset» velger «mørket» (3), derfor kan ikke Gud være både lys og mørke. Det betyr at det ikke er noe skjult ved Gud. Alt ved ham er åpenbart i Jesus. Det finnes fortsatt dybder i Gud, men også dybdene kan utforskes ved hjelp av Guds ånd (4).

Det er interessant at dette følger umiddelbart etter fellesskapets «vi». Det sier også at kristne fellesskap skal være preget av gjennomsiktighet og lys. Derfor har jeg helt siden ungdomsårene vært skeptisk til lukkede religiøse fellesskap og hemmelige ordener. Alt vi er og gjør som fellesskap skal tåle «lyset» - hvis ikke tilhører det ikke lyset. Det gjelder også det individuelle fellesskapet med Gud.

Dagens ‘manna’: 

For hos deg er livets kilde, i ditt lys ser vi lys.(5)

------------------------------------
(1) 1 Mos 1:3
(2) Joh 8:12
(3) Joh 3:19-21
(4) 1 Kor 2:10
(5) Salme 36:10
 Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

Det var natt

Noen vil kanskje hevde at jeg ser sammenhenger i Johannes-evangeliet som ikke har vært forfatterens intensjon. Men overbevisningen om at alt er stramt redigert og hører sammen i et hele, blir stadig sterkere jo lenger jeg befinner meg i fortellingen. 

Fra det øyeblikket Judas bekreftet at han ville gjennomføre det han hadde tenkt, representerte han mørkets krefter. At Jesus er lyset, blir bekreftet allerede prologen. Derfor tror jeg Johannes så den doble betydningen da han konstaterte:

Da Judas hadde fått stykket, gikk han straks ut. Det var natt.
Joh 13:30

Kontrasten mellom mørke og lys er sentral i undervisningen som Nikodemus får del i*. Nikodemus og Judas står også i kontrast: Nikodemus kommer fra «natten» og inn i «Lyset», mens Judas forlater «Lyset» og går ut i «natten». 

Er det min fantasi som ser denne sammenhengen? 
Jeg tror ikke det, jeg tror det er det Johannes ønsker at jeg skal se. Det går helt tilbake til skapelsesberetningen: Før livet ble til var jorden øde og tom, og mørke lå over havdypet. Lyset og livet er kommet tilbake til menneskene i Jesus - slik Johannes slår fast i prologen. Derfor blir det å forkaste ham det samme som å gå «ensom ut i natten».

Dagens ‘manna’:

Det er lys i natten også nå!

-------------------------------------
*  Joh 3:1-21
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Lys i mørketida

Trygve Hoffs nordnorske julesalme har etter hvert nådd hjertene til hele nasjonen. Selv er jeg så heldig at jeg har bodd i Nord-Norge og opplevd både midtnattsol og mørketid, men det er ikke vanskelig å kjenne «lyshungeren» i Sør-Norge også på gråe novemberdager.

Nå har vi den hardaste ria,
vi slit med å karre oss frem
mot lyset og adventstida, 
d’e langt sør te Betlehem.

Men det er ikke så langt til Betlehem. Egentlig er det Betlehem på hvert eneste sted det finnes en som tror på verdens lys. For den som tror er også verdens lys, og det gir håp for dem som befinner seg i mørket:

Som lys er jeg kommet til verden, for at ingen som tror på meg, skal bli i mørket.
Joh 12:46

Jesus er her. Betlehem er her. Lyset er her!

Dagens ‘manna’:

Lyset er der du er!

………………………

Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Overbevisende argumentasjon

…eller total forvirring?

Som ung «disippel» tenkte jeg ofte at det hadde vært fantastisk å få være disippel mens Jesus gikk på jorden. Med noen års «modning» er jeg ikke sikker på om det hadde vært så lett. De må ha vært fullstendig forvirret mange ganger, og jeg tror at de må ha vært det i fortellingen om Lasarus.
 
Da Jesus hadde erklært at de skulle dra tilbake til Judea, og disiplene hadde utfordret beslutning, svarte Jesus:

«Har ikke dagen tolv timer? Den som vandrer om dagen, snubler ikke. For han ser denne verdens lys. Men den som vandrer om natten, snubler. For han har ikke lyset i seg.»
Joh 11:9-10

Det kan ikke ha vært lett å tolke dette. Det var sannsynligvis dag da jødene ville steine Jesus, og de måtte likevel «flykte». I tillegg til kontrasten mellom dag og natt, fysisk lys og mørke, bringer Jesus inn en tanke som må tolkes dit hen at den som «har lyset i seg» ikke kommer til å snuble selv om han vandrer om natten.

Dette er spennende for meg, men det må ha vært forvirrende for disiplene. Selv om de hadde hørt at Jesus si: «Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys» (Joh 8:12), var det nok vanskelig for dem å forstå hvordan det skulle tolkes i deres hverdag. Skulle de heller vandre om natten fordi de hadde lyset i seg? Eller handlet dette om at Jesu motstandere representerte mørket (fordi «gjerningene deres var onde» - Joh 3:19-21) og natten, mens de selv representerte lyset fordi de skulle til Betania for å gjøre en god gjerning ved å helbrede Lasarus?

Jeg vet ikke hva de tenkte eller trodde, men at de var forvirret er jeg overbevist om. Det versene sier meg 2000 år senere er at om det er dag eller natt, godhet eller ondskap rundt meg, behøver jeg ikke være redd for å snuble.

Dagens ‘manna’:

Jesus, verdens lys, bor i meg.

-----------------------------
NB - Illustrasjonsbildet: Rembrandt - og hvorfor? Du har kanskje tippet det, men jeg gir "svar" i morgen ;-)
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Det er mørkt

Jeg har flere ganger tenkt at jeg er heldig som bor på den nordlige halvkule i påskehøytiden. Hos oss faller den om våren. Vi ser spirene til nytt liv – noe som også er kjernen i påskens budskap. Egentlig er jeg like heldig som bor på den nordlige halvkule med tanke på julehøytiden. Det er mørkt og da er tanken på ”lyset som kom til verden” en kontrast og et bud om håp.

Allerede i prologen til Johannesevangeliet blir Jesus introdusert som ”Det sanne lys, som lyser for hvert menneske” som kom til verden (Joh 1:9). Denne tanken dukker opp flere steder i hele evangeliet, også i beretningen om Jesus som går på vannet:

Da det ble kveld, kom disiplene ned til sjøen. De gikk om bord i en båt for å dra over til Kapernaum. Det var allerede mørkt, og Jesus var ennå ikke kommet til dem.
Joh 6:16-17

Det er alltid farlig å lese mer inn i en tekst enn det som faktisk står der. Isolert fra resten av evangeliet ville jeg ikke tillagt den siste setningen en spiritualistisk betydning, men i motsetning til de andre bøkene i Bibelen, er kontrasten mellom mørke og lys en sentral tanke i de johanneiske skriftene. Derfor er det en interessant informasjon om koblingen mellom mørke og Jesu fravær. Kveld, mørke, sjø, representerer dødskreftene. Lyset hører med til livskreftene. Og jeg – ”jeg er en seiler på livets hav” og synger også gjerne:

Dagens ’manna’:

”Aldri redd for mørkets makt!”

------------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes