Det var natt

Noen vil kanskje hevde at jeg ser sammenhenger i Johannes-evangeliet som ikke har vært forfatterens intensjon. Men overbevisningen om at alt er stramt redigert og hører sammen i et hele, blir stadig sterkere jo lenger jeg befinner meg i fortellingen. 

Fra det øyeblikket Judas bekreftet at han ville gjennomføre det han hadde tenkt, representerte han mørkets krefter. At Jesus er lyset, blir bekreftet allerede prologen. Derfor tror jeg Johannes så den doble betydningen da han konstaterte:

Da Judas hadde fått stykket, gikk han straks ut. Det var natt.
Joh 13:30

Kontrasten mellom mørke og lys er sentral i undervisningen som Nikodemus får del i*. Nikodemus og Judas står også i kontrast: Nikodemus kommer fra «natten» og inn i «Lyset», mens Judas forlater «Lyset» og går ut i «natten». 

Er det min fantasi som ser denne sammenhengen? 
Jeg tror ikke det, jeg tror det er det Johannes ønsker at jeg skal se. Det går helt tilbake til skapelsesberetningen: Før livet ble til var jorden øde og tom, og mørke lå over havdypet. Lyset og livet er kommet tilbake til menneskene i Jesus - slik Johannes slår fast i prologen. Derfor blir det å forkaste ham det samme som å gå «ensom ut i natten».

Dagens ‘manna’:

Det er lys i natten også nå!

-------------------------------------
*  Joh 3:1-21
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes