Å leve i lyset er å leve åpent

Jeg vet ikke hva som skjedde da Gud tok tak i kaos og skapte kosmos, men det første han sa var: «Det bli lys!» og skapelsesberetningen fortsetter med å bekrefte at «det ble lys» (1). Hva dette «lyset» er, sier skapelsesberetningen ingenting om. Det er helt klart at det ikke var solen eller månen – for de ble skapt på den tredje dagen. 

Nå skal jeg være forsiktig med å tolke for mye inn i det vakre skapelseseposet som starter den viktigste boka i livet mitt, men jeg liker å tenke at da Gud sa: «Det bli lys» bestemte han seg for at dette kaoset vil jeg gjøre noe med. Det var altså han selv som gjorde sitt nærvær merkbart i det som skulle bli kosmos.

I evangeliet siterer Johannes Jesus som sier «jeg er verdens lys» (2), og i brevet er «lyset» en sentral del av det som skal forkynnes:

Dette er budskapet vi har hørt av ham og forkynner for dere: Gud er lys, det finnes ikke mørke i ham.
1 Joh 1:5

Kontrasten mellom lys og mørke er et sentralt tema hos Johannes. De som er motstandere av «lyset» velger «mørket» (3), derfor kan ikke Gud være både lys og mørke. Det betyr at det ikke er noe skjult ved Gud. Alt ved ham er åpenbart i Jesus. Det finnes fortsatt dybder i Gud, men også dybdene kan utforskes ved hjelp av Guds ånd (4).

Det er interessant at dette følger umiddelbart etter fellesskapets «vi». Det sier også at kristne fellesskap skal være preget av gjennomsiktighet og lys. Derfor har jeg helt siden ungdomsårene vært skeptisk til lukkede religiøse fellesskap og hemmelige ordener. Alt vi er og gjør som fellesskap skal tåle «lyset» - hvis ikke tilhører det ikke lyset. Det gjelder også det individuelle fellesskapet med Gud.

Dagens ‘manna’: 

For hos deg er livets kilde, i ditt lys ser vi lys.(5)

------------------------------------
(1) 1 Mos 1:3
(2) Joh 8:12
(3) Joh 3:19-21
(4) 1 Kor 2:10
(5) Salme 36:10
 Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’